Harbitzalléen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Redigert teksten.) |
(Lagt til bilde.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Harbitzalleen-1.jpg|Harbitzalléen sett østover fra [[Olsens Enkes vei]].|Roy Olsen|2008}} | |||
{{thumb høyre| Harbitzalléen Oslo 2014.jpg |Motiv fra Harbitzalléen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | {{thumb høyre| Harbitzalléen Oslo 2014.jpg |Motiv fra Harbitzalléen. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2014)]]}} | ||
'''[[Harbitzalléen]]''' i [[bydel Ullern]] i [[Oslo]] går | '''[[Harbitzalléen]]''' i [[bydel Ullern]] i [[Oslo]] går fra [[Hoffsveien (Oslo)|Hoffsveien]] til [[St. Edmunds vei]] i krysset med [[Abbedikollen (vei i Oslo)|Abbedikollen]], der den også krysser [[Lilleakerbanen]] ved Abbediengen holdeplass. | ||
Veien ble navnsatt i 1925 og er oppkalt etter kjøpmann [[Gottfred Kristian Bohr Harbitz]] (1833–1916), som eide [[Abbediengen (gård)|Abbediengen]] fra 1874 til sin død. | Veien ble navnsatt i 1925 og er oppkalt etter kjøpmann [[Gottfred Kristian Bohr Harbitz]] (1833–1916), som eide [[Abbediengen (gård)|Abbediengen]] fra 1874 til sin død. |
Sideversjonen fra 8. des. 2023 kl. 18:45
Harbitzalléen i bydel Ullern i Oslo går fra Hoffsveien til St. Edmunds vei i krysset med Abbedikollen, der den også krysser Lilleakerbanen ved Abbediengen holdeplass.
Veien ble navnsatt i 1925 og er oppkalt etter kjøpmann Gottfred Kristian Bohr Harbitz (1833–1916), som eide Abbediengen fra 1874 til sin død.
Byggebeltestein nr. 62 fra 1878 står ved Harbitzalléen 22, nedenfor Abbediengen gård, og markerte grensen for forbud mot bygging i tre (Kristianias byggerestriksjonsgrense).
- Nr. 24: Gårdstunet til Abbediengen. Våningshuset er bevart, og eies og brukes av Foreningen Norden.
Galleri
- Nr. 3: Apothekernes Laboratorium (1919), ark.: Carl Michalsen
- Harbitzalléen 24: Abbediengen gård.Foto: Stig Rune Pedersen
- Byggebeltestein nr. 62 fra 1878 står ved Harbitzalléen 22.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.