Haugesagvegen: Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt til tekst.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Vegen har namn etter dei to husmannsplassane Haugesag og er omlag 750 m lang. Det ligg sju einebustader langs vegen. | Vegen har namn etter dei to husmannsplassane Haugesag og er omlag 750 m lang. Det ligg sju einebustader langs vegen. | ||
Drygt 150 m sør for enden av vegen finn vi Haugesagfossen i [[Bøelva (Bø i Telemark)|Bøelva]], den nedste av fossane som høyrde til Oterholt. Fossen blei tidleg utbygd, og alt omkring 1600 var det sagbruk her. Det var helst byborgarar som hadde med drifta å gjere, og i 1616 forpakta såleis rådmann i [Skien]], [[Jan Corneliussen Trinepol]] og Nils Herø saga. Nils som var sagmeister, tok seg bustad like attmed fossen, og dette blei utgangspunktet for husmannsplassen Haugesag. I 1634 dreiv Nils framleis her. I 1822 kjøpte kaptein Mathias Rye ¾ av Haugesagfossen. Det finnes ikkje spor att etter saga no.<BR>Fleire stadsnam i området er knytta til sagdrifta og fløytinga: Haugesagvelta ligg like ovafor fossen, Haugesagmoen og Sagmyra ligg på nordsida av vegen. | Drygt 150 m sør for enden av vegen finn vi Haugesagfossen i [[Bøelva (Bø i Telemark)|Bøelva]], den nedste av fossane som høyrde til Oterholt. Fossen blei tidleg utbygd, og alt omkring 1600 var det sagbruk her. Det var helst byborgarar som hadde med drifta å gjere, og i 1616 forpakta såleis rådmann i [[Skien]], [[Jan Corneliussen Trinepol]] og Nils Herø saga. Nils som var sagmeister, tok seg bustad like attmed fossen, og dette blei utgangspunktet for husmannsplassen Haugesag. I 1634 dreiv Nils framleis her. I 1822 kjøpte kaptein Mathias Rye ¾ av Haugesagfossen. Det finnes ikkje spor att etter saga no.<BR>Fleire stadsnam i området er knytta til sagdrifta og fløytinga: Haugesagvelta ligg like ovafor fossen, Haugesagmoen og Sagmyra ligg på nordsida av vegen. | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
Sideversjonen fra 14. aug. 2018 kl. 23:37
Haugesagvegen i Bø i Telemark går nordøstover frå Oterholtvegen ved Bø museum på Oterholt til snuplass i skogen ved elva Juvsåa.
Vegen har namn etter dei to husmannsplassane Haugesag og er omlag 750 m lang. Det ligg sju einebustader langs vegen.
Drygt 150 m sør for enden av vegen finn vi Haugesagfossen i Bøelva, den nedste av fossane som høyrde til Oterholt. Fossen blei tidleg utbygd, og alt omkring 1600 var det sagbruk her. Det var helst byborgarar som hadde med drifta å gjere, og i 1616 forpakta såleis rådmann i Skien, Jan Corneliussen Trinepol og Nils Herø saga. Nils som var sagmeister, tok seg bustad like attmed fossen, og dette blei utgangspunktet for husmannsplassen Haugesag. I 1634 dreiv Nils framleis her. I 1822 kjøpte kaptein Mathias Rye ¾ av Haugesagfossen. Det finnes ikkje spor att etter saga no.
Fleire stadsnam i området er knytta til sagdrifta og fløytinga: Haugesagvelta ligg like ovafor fossen, Haugesagmoen og Sagmyra ligg på nordsida av vegen.
Kjelder
- Kartverket: norgeskart.no
- Lunde, Gunnar: Bøsoga I, Kultursoga. Bø kommune 1972.
- Henneseid, Stian: Bøsoga II, Gards- og ættesoga band III. Bø kommune 1985, s. 150.