Haughem (Sandefjord gnr 3)

Haughem
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	3
Type:	Matrikkelgård

Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518.

Navn

De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn (Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk».

Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I Rødeboka skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (bjórn)og ikke et av mannsnavnene Bjørn (Bjórn) eller Bjarne (Bjarni).

Skyld

Haughem skyldte i 1661 6 bpd smør, og eierhistorikken tilsier at skylda hadde vært uendret gjennom 1600-tallet. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 6 ½ bpd smør, men i andre sammenhenger ble 6 bpd smør fremdeles benyttet. I 1838 ble skylda satt til 16 skylddaler 1 ort 8 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 30 skyldmark 54 øre.

Av Rødeboka ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.

Generell historie

Haughem ligger nordvest i Sandar og grenser i vest til Nedre Tørstad, i sør til Lille Vaggestad og Mellom Sem, og i øst til Bjørnum, Søndre Fevang og Nordre Fevang. I nord grenser Haughem, stort sett med Storelva som grense, til Øvre og Nedre Møkkenes i Stokke og Hønsvall og Brekke i Kodal.

Heim-navn regnes i hovedsak til jernalderen, og det er rimelig å anta at Haughem kan være ryddet og navngitt på 500-tallet eller enda tidligere. Tørstad og Vaggestad regnes som noe yngre navn, og i alle fall Tørstad kan være ryddet fra Haughem i vikingtida. I tilfelle kan de første bøndene på Haughem ha kontrollert flatene ned mot Storelva i hele det nordvestre hjørnet av det senere Sandar.

Bjørndalen må i middelalderen ha vært en selvstendig gård, men neppe ryddet særlig tidligere enn vikingtida. I nedgangstidene i senmiddelalderen har Bjørndalen blitt liggende øde og etter hvert underlagt Haughem. Da Bjørndalen igjen ble bebodd på 1700-tallet, var det som husmannsplass under Haughem.

Inntil midten av 1600-tallet var Haughem ett bruk, men fra 1650-tallet var det to brukere. I perioder på 1700-tallet var det tre og fire brukere, og mot slutten av århundret begynte ei større fragmentering i flere og mindre eiendommer, noe som medførte at 1838-matrikkelen opererte med hele tolv løpenummer under Haughem. Flere av løpenumrene var ytterligere delt, men en del av partene var samlet i større bruksenheter, slik at Haughem besto av to større bruk og ti mindre. Gjennom 1800-tallet skjedde ytterligere fragmentering, men også samling, slik at det ved den nye matrikuleringa i 1886 ble matrikulert 14 eiendommer, fremdeles med kun to større (bnr. 1 og 6). I 1950 var det 23 og i 1990 26 eiendommer under Haughem. Høyeste bruksnummer pr. 2015 er 29.

I 1661 heter det at Haughem hadde dårlig granskog som bare kunne brukes til småbjelker og sperrer. I 1667 heter det derimot at granskogen kunne brukes til sagtømmer og smålast, og at det dessuten var bøkeskog til ved. Noe tjenlig rydningsland fantes ikke, men gården hadde humlehage. Det ble sådd 13 tønner, mens jord tilsvarende 5 tønner utsæd lå brakk, og det ble høstet 60 lass høy. I 1657 hadde de to brukerne til sammen 4 hester, 13 storfe, 13 sauer og 5 griser, mens besetninga i 1667 var 4 hester, 10 storfe og 6 ungdyr, og 10 sauer.

Eiere

Rødeboka viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. Gimsøy kloster eide 12 øresbol i «Haufwa hæme», mens Laurentiuskirken i Tønsberg eide 5 øresbol i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis Hedrum sogn og Tjølling sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ markebol. Det ujevne landskyldfallet i senmiddelalderen gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide Peterskirken i Tønsberg en liten part på 7 ertugbol i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.

På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ bpd smør og tilhørte i 1624 Gunde Lange. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte Jernskjegg-familien på Fresje i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen Nils Lange og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før Kristen Hercules var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. [Parten fortsatte å være byborgergods, før den ble solgt til bøndene på Haughem i 1737.]

Den andre komponenten utgjorde 4 ½ bpd smør med bygsel over hele Haughem og var bondegods, men den var som regel ikke samlet på ei hand. 1615 er brukeren Mikkel Haughem oppført med 3 bpd smør, og i 1624 og 1626 eide den antatte sønnen Søren Haughem (se brukere) 1 ½ hud eller 2 bpd 6 mrk smør, som snart ble skiftet mellom Søren og medarvingene Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger. I 1617 betalte Taran Døvik i Undrumsdal skatt av 1 bpd 6 mrk smør i Haughem, og 1620-1623 betalte hennes sønn Mikkel Iversen på Døvik skatt av 1 bpd smør, før han i 1624 skattet av 2 ½ bpd smør. Summen av bondegodset i 1624 blir da 6 mrk smør for høy, og det spørs om ikke Mikkel Iversens part er unøyaktig oppgitt, og at den skulle være 2 bpd 6 mrk smør, noe den også er angitt å være på 1630-tallet. Dermed satt Haughem-folket og Døvik-folket med hver sin halvpart av bondegodset, og med navnet Mikkel som fellesnevner, er det ikke utenkelig at det var slektskap mellom Haughem og Døvik, men det lar seg ikke gjøre å være mer konkret.

I løpet av 1643-1644 kjøpte Mikkel Iversen på Døvik opp hele bondegodset i Haughem, slik at han satt med 4 ½ bpd smør. Parten gikk siden over til sønnen Iver Mikkelsen på Kjær i Nykirke, siden på Mellom Hem i Undrumsdal, som senest 1670 måtte overlate halvparten til Pål Bø (trolig Pål Andersen på Søndre Bø i Ramnes). Den andre halvparten solgte Iver Mikkelsen i 1674 eller 1675 til Amund Svensen, som slo seg ned på Haughem som delvis selveier (se bruk II). Pål Bøs part var allerede i 1672 gått over til Claus Røyem. Fra hans arvinger ble den i 1702 solgt på auksjon til Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød for 84 rd, ifølge tingboka på vegne av oppsitteren Hans Mikkelsen. Jørgen Jørgensen Mellich skjøtet uansett parten videre til Hans Mikkelsen og dennes sønn Mattis Hansen (se bruk I) i 1709.

Videre eierhistorikk går fram av brukerhistorikken.

Brukere

Slektene på Haughem på 1500- og 1600-tallet ble behandlet i to artikler i tidsskriftet Gjallarhorn på begynnelsen av 2000-tallet, der mye av Lorens Bergs gamle framstilling ble revidert.

Østen må ha vært bruker på Haughem omkring 1500. Han nevnes ikke selv i kildene, men hans eksistens kan utledes av at sønnen, den senere brukeren Gunulv Østensson, i 1552 vitnet at han var født på Haughem.

Gunulv Østensson nevnes 1528-1554. «Gamuulf Hoghem» betalte gjengjerd i 1528, mens Gunulv Østensson opptrer i tre diplomer i perioden 1551-1554. I diplomene nevnes riktignok ikke bostedet, men i det ene, datert 19. april 1552, vitnet Gunulv Østensson at han var født på Haughem. Det er derfor grunn til å tro at han var identisk med Gunulv Haughem i 1528.

Mikkel (d. ca. 1624) nevnes som lagrettemann første gang i 1589, da han var med på en grensegang på Svines. Siden nevnes Mikkel i skattelister til og med 1625, men formodentlig var han død senest 1624, da hans antatte sønn Søren er oppført med eiendom i Haughem. Mikkel skattet i 1615 av 3 bpd smør med bygsel i Haughem, 1 ½ bpd smør i Steinsholt og 1 fjerding mel i «Barungen». Eierskapet i Haughem gjør det tenkelig at Mikkel eller hans ukjente kone var barn eller barnebarn av den foran nevnte Gunulv Østensson, men slektskap kan ikke dokumenteres. Mikkels antatte arvinger satt siden med 2 bpd 6 mrk smør i Haughem. Parten i Steinsholt ser ut til å ha gått over til Mikkel Olsen på Kiste i Botne, mens vi ikke hører mer om det ikke identifiserte «Barungen». Basert på den senere fordelinga av jordegods i Haughem synes Mikkel å ha etterlatt seg tre barn:

1. Søren, se nedenfor.
2. Datter, gift (1) med en ukjent Iver, gift (2) med Jens Halvorsen på Nedre Gokstad.
3. Datter (Guri?), gift med Tjøl Hotvet.

Søren Mikkelsen nevnes 1624-1646. Han nevnes aldri med farsnavn, og at han var sønn av Mikkel Haughem er en slutning basert på jordegods. I 1624 og 1626 betalte Søren skatt av 1 ½ hud (lik 2 bpd 6 mrk smør) i Haughem, som i 1624 kalles hans odel. I 1636 eide Søren derimot halvparten, nemlig 1 bpd 3 mrk smør, mens den andre halvparten var delt mellom Tjøl Hotvet og Jens Gokstads arvinger, som Søren var fjærholdsmann (verge) for. Den mest nærliggende forklaringa er at Tjøl og Jens var gift med søstre av Søren, og at de hadde arvet partene i Haughem av gamle Mikkel. Årsaken til at Søren skattet av det hele i 1624 og 1626, var trolig at skiftet etter Mikkel ikke var gjennomført.

Søren betalte skatt for sin part i Haughem siste gang i 1643. Samme eller påfølgende år ser det ut til at Mikkel Iversen på Døvik i Undrumsdal samlet hele bondegodset i Haughem på ei hand. Søren betalte 1645 koppskatt for seg selv, sin kone, to tjenestedrenger og tre tjenestepiker. Søren var altså gift, men konas navn er ikke kjent. Barn kan heller ikke dokumenteres.

Tor eller Tore (d. ca. 1663) nevnes 1647-1663, men fra senest 1654 ser han ut til å ha brukt gården sammen med den nedenfor nevnte Søren Torsen. I 1657 betalte han kvegskatt av to hester, sju storfe, åtte sauer og tre griser. Gift med Gunhild Iversdatter som brukte halve Haughem i 1664 og hadde tjenestedrengen Kristen Svenungsen.

Søren Torsen (d. ca. 1660) fra Bjørnum nevnes 1654-1659. Farsnavnet nevnes aldri, men i et skifte på Bjørnum i 1691 heter det at Truls Torsen hadde kjøpt 1 ½ bpd smør i Bjørnum av sin avdøde bror Søren Haughem, og kronologien taler for at det her må være snakk om den Søren som var på Haughem på 1650-tallet. I 1657 betalte han kvegskatt av to hester, seks storfe, fem sauer og to griser. Gift med Marte, som nevnes som bruker 1661-1663, og som også møtte på tinget i 1670. Barn:

1. Søren (f. ca. 1647), nevnt 1664 som sønn på Haughem.

Knut Jørgensen (f. ca. 1639) nevnes som bruker av halve Haughem i 1664 og 1667 og var antakelig gift med Søren Torsens enke Marte.

Tor nevnes 1668-1670. Vi vet ikke mer om ham, og det skal ikke utelukkes at det er navnet til den ovenfor nevnte brukeren Tor som henger igjen i skattelistene.

Henrik nevnes 1667 og 1670-1674. Heller ikke ham vet vi mer om.

Det ser altså ut til at det som regel var to brukere på Haughem fra midten av 1650-tallet og framover, men vi har få opplysninger om de stadig nye brukerne og deres familier. Fra 1675 ble det mer stabilitet med to brukere som bodde lenge på Haughem, og da blir det praktisk å følge to brukerrekker hver for seg (bruk I og II).

Bruk I

Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).

Hans Mikkelsen (1651-1712) fra Brekke i Kodal var bruker av halve Haughem fra 1675 til 1712, de siste åra som delvis selveier sammen med sønnen Mattis. Gift med Marte Evensdatter (omkr. 1655-1724), muligens identisk med Marte, f. 1654, datter av Even Taraldsen på Gulli i Andebu. Hans Mikkelsen og sønnen Mattis Hansen kjøpte 1709 hver 1 bpd 3 mrk smør i Haughem av Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød. Kjøpesummene er ikke nevnt. Samtidig inngikk Hans og Mattis ei kontrakt med Jørgen Jørgensen Mellich, om at de årlig skulle selge Jørgen Jørgensen Mellich åtte tylfter sagtømmer for 48 skilling pr tylft. Kontrakten skulle gjelde på partenes livstid.

Skiftet etter Hans Mikkelsen ble sluttet først 25. september 1720. Boets brutto verdi var snaut 90 rd, inkludert 1 bpd 3 mrk smør i Haughem som ble taksert til 50 rd. Til deling ble det kun vel 16 rd. Da hadde de ugifte barna Are og Dorte hver fått 4 rd i hjemmegifte, mens jordegodset var utlagt med 10 rd til Rasmus Olsen på Lille Vaggestad og 20 rd til hver av sønnene Mattis og Are for gjeld. Ved skiftet etter Marte Evensdatter, sluttet 19. mars 1725, var boets brutto verdi vel 29 rd, og det ble vel 11 rd til deling. Barn:

1. Ola (ca. 1679-før 1720), reservesoldat og hjemme i 1701, men ikke nevnt i skiftene etter foreldrene og følgelig død uten etterslekt.
2. Mattis (ca. 1681-1726), se nedenfor.
3. Are (ca. 1686-1766), se nedenfor.
4. Torger (ca. 1689-før 1725), utkommandert soldat i 1712. Torger er oppført som arving etter faren i 1720, men er ikke nevnt i skiftet etter mora i 1725 og følgelig død uten etterslekt.
5. Dorte (ca. 1691-1745), levde ugift på Haughem.

Mattis Hansen (ca. 1681-1726) brukte halve Haughem fra om lag 1709 til sin død, fram til 1712 sammen med faren Hans Mikkelsen. Som nevnt overfor kjøpte han 1709 1 bpd 3 mrk smør i gården av Jørgen Jørgensen Mellich. Gift med Berte Rasmusdatter (1683-1719), som var født på Rismyr i Kodal, men oppvokst på Lille Vaggestad.

Ved skiftet etter Berte Rasmusdatter 8. januar 1720 viste boet drøyt 85 rd brutto og vel 33 ½ rd netto, foruten 1 bpd 3 mrk smør i Haughem, som ble delt med 13 ½ mrk smør til enkemannen Mattis, 5 ⅖ mrk smør til hver av de to sønnene og 2 7/10 mrk smør til dattera. Ved skiftet etter Mattis Hansen 12.-13. februar 1726 var boets brutto verdi vel 365 rd, og etter at gjelda - herunder barnas morsarv - var trukket fra, ble det snaut 281 rd til deling. Dette inkluderte jordegods for vel 204 rd: 2 bpd 14 mrk smør i Haughem, 11 ⅝ skinn i Brekke med Rismyr og 10 ⅛ mrk smør i Lille Vaggestad. De to sønnene fikk ⅖ hver, mens dattera fikk ⅕. Barn:

1. Mari (ca. 1709-1775), gift ca. 1727 (trolovet 1727) med Kristoffer Nilsen, som ble bruker etter svigerfaren.
2. Hans (1712-1747), senere bruker her.
3. Mikkel (1715-1752), senere bruker her.
4. Anders (1719-før 1720).

Are Hansen (ca. 1686-1766)

Bruk I-a

Hans Mattissen (1712-1747), sønn av forannevnte Mattis Hansen. Gift med Inger Hansdatter (f. 1718) fra Vestre Vaggestad, som etter Hans' død ble gift (2) 1748 med Hans Taraldsen på Hanedalen i Andebu og flyttet dit. Barn:

1. Mattis (1736-1777), se nedenfor.
2. Halvor (1738-1813), bruker på Åserum i Hedrum.
3. Berte (1741-1741).
4. Torger (f. 1743).
5. Hans (1747-1747).

Fredrik Hansen. Gift med Gunhild Jensdatter. Barn:

1. Mari (f. 1745).
2. Hans (f. 1746).

Ola Hansen. Gift med Dorte Persdatter. Barn:

1. Jens (f. 1747).
2. Helvig (f. 1748).
3. Jakob (f. 1750).
4. Simen (f. 1753).
5. Mikkel (f. 1756).

Abraham Larsen. Gift med Ingeborg Andersdatter. Et dødfødt barn i 1756. Barn:

1. Anne (f. 1757).

Mattis Hansen (1736-1777), sønn av den ovenfor omtalte Hans Mattissen. Gift 1759 i Stokke med Helvig Kristoffersdatter (1738-1772) fra Mellom Hontvet i Skjee. Mattis og Helvig flyttet fra Haughem og bodde siden på Kjønnerød og Hengerød på Nøtterøy. Barn:

1. Hans (1760-1787), bodde på Hengerød og ble borte på sjøen.
2. Signe (1763-1763).
3. Halvor (f. 1764), dro til sjøs ca. 1780, og ved skiftet etter slektningen Anders Halvorsen på Gravdal under Søndre Holt i Arnadal i 1802 ble det opplyst at ingen hadde hørt fra ham siden.
4. Signe (f. 1768), gift 1791 i Andebu med Per Eriksen på Hogsrød under Østre Flåtten i Andebu.
5. Torger (1770-1771).

Bruk I-b

Mikkel Mattissen. Gift med Anne Sørensdatter. Foruten et dødfødt barn i 1745 hadde Mikkel og Anne følgende barn:

1. Mari (f. 1742).
2. Berte (f. 1744).
3. Kari (f. 1746).
4. Mattis (f. 1749).
5. Marte (f. 1751).

Ola Larsen. Gift (1) med Anne Sørensdatter. Gift (2) med Anne Hansdatter. Dødfødte barn 1755 og 1761. Barn (1-3 av første ekteskap og 4 av annet ekteskap):

1. Mikkel (f. 1753).
2. Mikkel (f. 1757).
3. Guri (f. 1759).
4. Anders (f. 1763).

Mattis Mikkelsen (f. 1749).

Bruk II

Utgjorde halve Haughem (3 bpd smør).

Amund Svensen (ca. 1644-ca. 1730) fra Nedre Tørstad kjøpte i 1674 eller 1675 2 bpd 6 mrk smør i Haughem av Iver Mikkelsen på Mellom Hem i Undrumsdal og slo seg straks ned som bruker på halve Haughem. Han figurerer som bruker ennå i 1726, selv om han da var svært gammel og i praksis må ha overlatt gårdsarbeidet til yngre folk. Gift med Jøran Madsdatter (d. 1731). Det ble skiftet etter Amund 8.-9. november 1730 og etter Jøran 24. januar og 6. februar 1732, men skiftene er tapt. Barn:

1. Mads (ca. 1677-før 1730), var i 1701 båtsmann på flåten. Han nevnes ikke i skiftene etter sine barnløse søsken i 1752 og 1753 og kan derfor ikke ha hatt etterslekt. Fordeling av jordegods for øvrig tyder på at Mads var død allerede før det ble skiftet etter foreldrene i 1730 og 1731.
2. Sissel (ca. 1679-1752), gift (1) 1715 med Truls Davidsen fra Solli og (2) 1717 med Kristoffer Hansen, bruker på Store Var i Stokke.
3. Pål (ca. 1681-1751), levde ugift på Haughem, men døde på Store Var i Stokke. Det ble skiftet etter ham 16. februar 1752, der det ble 44 rd til deling mellom søsknene. Pål eide 9 9/11 mrk smør i Haughem etter foreldrene, som ved skiftet ble taksert til vel 49 rd. Pål hadde vært vanvittig, heter det, og broren Sven krevde 15 rd for å ha oppvartet Pål og sørget for klær og mat til ham.
4. Per (ca. 1683-1760), overtok her etter først å ha vært bruker på Solli.
5. Sven (d. 1768), bodde på Pukkestad.
6. Mari (d. 1780), gift (1) ca. 1727 (trolovet 1727) med Hans Olsen på Lystad og (2) 1745 med Jens Olsen på Lystad, senere på Nedre Gokstad.
7. Sven (ca. 1701-før 1752). Ved skiftet etter broren Pål i 1752 opplyses det at den yngste broren Sven hadde reist utenlands 20 år tidligere, og at han skulle være død, etter sammenhengen uten etterslekt.
8. Ingeborg (d. 1764), gift 1733 med Ola Knutsen på Stub under Haugan.

Per Amundsen (ca. 1683-1760) overtok bruket etter foreldrene og var bruker til sin død. Gift 1716 med Helvig Davidsdatter (ca. 1685-1778) fra Solli, hvis bror Truls Davidsen var gift med Pers søster Sissel Amundsdatter. Per og Helvig bodde på Solli før de overtok på Haughem, og alle barna er født der. Barn:

1. Marte (1718-1763)
2. Hans (1720-1789)
3. Dorte (1722-1808)
4. Truls (1725-1731).
5. Ragnhild (1727-1803)
6. Amund (1730-1773)
7. Mikkel (1733-1824)

Anders Persen. Gift med Gunhild Isaksdatter. Barn:

1. Isak (f. 1737).

Hans Persen. Gift (1) med Ingeborg Iversdatter. Gift (2) med Oline Olsdatter. Dødfødte barn i 1758 og 1778. Barn (1-4 av første ekteskap, 5-6 av annet ekteskap):

1. Idde (f. 1751).
2. Anders (f. 1754).
3. Iver (f. 1760).
4. Per (f. 1764).
5. Hans (f. 1780).
6. Ingeborg (f. 1784).

Amund Persen. Gift med Mari Iversdatter. Barn:

1. Ragne (f. 1768).
2. Per (f. 1770).
3. Helge (f. 1772).

Mikkel Persen. Gift med Mari Evensdatter. Barn:

1. Sissel (f. 1768).
2. Sissel Maria (f. 1769).
3. Ola (f. 1772).
4. Anders (f. 1775).
5. Tor (f. 1777).
6. Helvig (f. 1779).
7. Per (f. 1782).
8. Eli Maria (f. 1784).
9. Mattis (f. 1787).

Husmenn

Det nevnes ikke husmenn på Haughem i 1664-manntallet, men på 1700-tallet og senere bodde det folk på ei rekke plasser. Her behandles først husmenn som ikke kan plasseres på noen navngitt plass:

Lars Bjørnsen nevnes på Haughem-eie i forbindelse med dåp og begravelse i 1713 og var kanskje også far til den Kristoffer Larsen som døde på Haughem-eie i 1710. Han ser ikke ut til å ha bodd i Larvik grevskap i 1701, og er vel en innflytter. Lars nevnes ikke på Haughem i verken skoskatten 1711, andre relevante skattemanntall 1711-1715 eller i legdsruller fra 1717 og 1726, så hans opphold på Haughem var etter alt å dømme kortvarig. Barn:

1. (?) Kristoffer (ca. 1704-1710).
2. Kristoffer (f. 1713), tvilling med et dødfødt barn, kanskje identisk med 11-åringen Kristoffer Larsen som i 1726 er nevnt som ungt mannskap på Haughem.

Bjørndalen

Bjørndalen har åpenbart vært en selvstendig gård i middelalderen, men når vi i 1701-manntallet første gang hører om beboere her, kalles Bjørndalen en rydningsplass, og beboerne var husmenn og innerster. Som regel bodde det flere familier her samtidig.

Ola Gundersen (ca. 1657-1743) bodde på en rydningsplass under Haughem i 1701. Plassen er ikke navngitt, men det er sannsynligvis snakk om Bjørndalen. Han nevnes ennå som husmann i 1726 og bodde her til sin død. Ola betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Hennes navn er ukjent, men hun være den gamle kvinnen fra Haughem som døde i 1720. Ola ble nemlig gift (2) ca. 1722 (trolovet 1721) med Anne Kristoffersdatter (ca. 1673-1743), trolig identisk med den Anne Kristoffersdatter Haughem-eie og den Anne Kristoffersdatter Bjørndalen som forekommer som fadder allerede i 1711 og 1713. Ola og Anne ser ikke ut til å ha hatt felles barn. Ola Gundersen var kanskje også identisk med Ola Gundersen, gift 1720 med Marte Andersdatter, ettersom deres kausjonister var fra Lille Vaggestad. I så fall må Marte være identisk med den Marte Amundsdatter Vaggestad-eie som døde 1721. Antatt barn i 1. ekteskap:

1. Marte (ca. 1688-1709), nevnt i begravelseslista som «Ole Hougehembs daatter Marte».

Mari Jakobsdatter (omkr. 1655-1718) var innerst på Bjørndalen i 1701. Hun hadde vært gift (1) med Gunder (d. før 1701). Gift (2) med enkemannen Mikkel Håkensen (ca. 1659-1714) på Botn, der hun døde som enke i 1718. Kjente barn i 1. ekteskap:

1. Jakob (f. 1686), var 1701 i tjeneste i Sandar. I 1715 var han fadder for barnet til broren Hans og bodde da på Haukerød, formodentlig som tjenestedreng.
2. Rønnaug (f. omkr. 1690), kjent som fadderen Rønnaug Gundersdatter Botn i 1715.
3. Hans (f. ca. 1692), ble bruker på Botn etter stefaren.
4. Sven (f. ca. 1694), hos mora i 1701, men ikke kjent senere.

Kristen Jonsen (1675-1742) fra Nordre Trollsås i Kodal, var husmann i Bjørndalen fra senest 1710 til sin død. Gift med Inger Andersdatter (ca. 1673-1753). Kristen betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Barn:

1. Anne (1710-1710).
2. Jon (1711-1711).
3. Jon (1713-1713).
4. Hans (1714-etter 1770), se nedenfor.
5. Gunhild (1717-1721).

Hans Kristensen (1714-etter 1770) ble husmann i Bjørndalen etter faren og bodde her til 1761, kun avbrutt av et kort opphold ca. 1741-1742 på Skjelbred i Skjee, dit svogeren Anders Arnesen nettopp var flyttet inn som selveier og nok trengte hjelp til gårdsarbeidet. I 1761 kjøpte han Korterød i Skjee for 280 rd og flyttet dit. Gift med Anne Arnesdatter (ca. 1715-1783), hvis far Arne Matiassen bodde på Balsborge og Korterød i Skjee og sist på Hvitstein i Kodal. Foruten dødfødte barn i 1756 og 1759 hadde Hans og Anne følgende barn:

1. Barbro (1739-1809), gift 1762 i Stokke med Anders Nilsen, som i 1763 kjøpte Korterød av svigerfaren.
2. Anders (1740-1740).
3. Mikkel (1742-1742).
4. Kristen (1743-1771), tambur og innerst på Korterød.
5. Anders (1745-1745).
6. Anders (1747-1789), bodde på Skjelbred i Skjee.
7. Mattis (1750-1750).
8. Mikkel (1751-1752).
9. Mattis (1753-1753).
10. Jakob (1754-1754).

Tor Knutsen (ca. 1732-1796) fra Mjølløst var husmann på Bjørndalen fra ca. 1761 til 1768. Fra 1756 hadde han vært husmann på Klinestad. Gift (1) 1756 med Marte Andersdatter (1728-1763), datter av husmannen Anders Olsen «spillemann» og Anne Pålsdatter på Klinestad-eie. Tor ble gift (2) 1769 med enka Anne Mikkelsdatter (1720-1797) på Vestre Vaggestad og fikk seg leilendingsbruk der. Barn i 1. ekteskap:

1. Mari (1756-1758).
2. Mari (f. 1758), gift 1788 med Mads Hansen på Vestre Gjennestad i Skjee.
3. Live (f. 1760), gift 1788 med Nils Larsen, husmann i Mostua under Mo.
4. Kari (1762-1762).

Rasmus Davidsen (ca. 1705-1773) [...]

Drangedal

Drangedal (også Drangedalen) ligger sør i Haughemskogen, mot Lille Vaggestad. Plassen ser ut til å være etablert på slutten av 1760-tallet eller på begynnelsen av 1770-tallet; navnet er nevnt første gang i 1778.

Søren Andersen (1733-1809) fra Klinestad-eie var husmann under Haughem fra senest 1767 til 1778, og i 1778 sies det eksplisitt at han bodde på Drangedal. Gift 1765 i Stokke med Marte Maria Kristiansdatter (ca. 1741-1809), som ved vielsen sies å være fra Mellom Borge i Skjee, men hvis foreldre er ukjente. Som nygifte bodde Søren og Marte Maria på Stub under Haugan. Fra 1779 til forbi 1785 bodde de på Eidet (Farriseidet) under Fresje i Hedrum, men siden flyttet de til Larvik, der de bodde resten av livet. I 1801 bodde de i Feierrønningen i Larvik. Barn:

1. Anne (1765-1765).
2. Anders (1767-1767).
3. Oline (1768-1778).
4. Anne (f. 1772).
5. Marte (1774-1775).
6. Frans (1776-1779).
7. Anders (f. 1778), bodde i 1801 hos foreldrene, men var ute til sjøs.
8. Oline (f. 1781).
9. Frans (1784-1785).

Kjerva

[Kort historikk.]

Ola Olsen bodde her i 1792. Gift med Pernille Henriksdatter. Barn:

1. Anne Maria (f. 1792).

Referanser og fotnoter

Denne artikkelen er opprettet av Kristian Hunskaar som en eksempelartikkel med tanke på å lage en bosetnings- og befolkningshistorie for Søndre Vestfold. Eksempelartiklene vil være under arbeid. Hvis du vil bidra med opplysninger, så legg dem gjerne inn på diskusjonssida, slik at de kan innarbeides etter en enhetlig mal.