Haughem (Sandefjord gnr 3)

Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518.

Haughem
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	3
Type:	Matrikkelgård

Navn

De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn (Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk».

Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I Rødeboka skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (bjórn)og ikke et av mannsnavnene Bjørn (Bjórn) eller Bjarne (Bjarni).

Skyld

Haughem skyldte i 1661 6 bpd smør, og eierhistorikken tilsier at skylda hadde vært uendret gjennom 1600-tallet. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 6 ½ bpd smør, men i andre sammenhenger ble 6 bpd smør fremdeles benyttet. I 1838 ble skylda satt til 16 skylddaler 1 ort 8 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 30 skyldmark 54 øre.

Av Rødeboka ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.

Generell historie

Haughem ligger nordvest i Sandar og grenser i vest til Nedre Tørstad, i sør til Lille Vaggestad og Mellom Sem, og i øst til Bjørnum, Søndre Fevang og Nordre Fevang. I nord grenser Haughem - stort sett med Storelva som grense - til Øvre og Nedre Møkkenes i Stokke og Hønsvall og Brekke i Kodal.

Heim-navn regnes i hovedsak til jernalderen, og det er rimelig å anta at Haughem kan være ryddet og navngitt på 500-tallet eller enda tidligere. Tørstad og Vaggestad regnes som noe yngre navn, og i alle fall Tørstad kan være ryddet fra Haughem i vikingtiden. I tilfelle kan de første bøndene på Haughem ha kontrollert flatene ned mot Storelva i hele det nordvestre hjørnet av Sandar.

Bjørndalen må i middelalderen ha vært en selvstendig gård, men neppe ryddet særlig tidligere enn vikingtida. I nedgangstidene i senmiddelalderen har Bjørndalen blitt liggende øde og etter hvert underlagt Haughem. Da Bjørndalen igjen ble bebodd på 1700-tallet, var det som husmannsplass under Haughem.

Inntil midten av 1600-tallet var Haughem ett bruk, men fra 1650-tallet var det to brukere. I perioder på 1700-tallet var det tre brukere, men mot slutten av århundret begynte ei større fragmentering i flere og mindre eiendommer, noe som medførte at 1838-matrikkelen opererte med hele tolv løpenummer under Haughem. Flere av løpenumrene var ytterligere delt, men en del av partene var samlet i større bruksenheter, slik at Haughem besto av to større bruk og ti mindre. Gjennom 1800-tallet skjedde ytterligere fragmentering, men også samling, slik at det ved den nye matrikuleringa i 1886 ble matrikulert 14 eiendommer, fremdeles med kun to større (bnr. 1 og 6). I 1950 var det 23 og i 1990 26 eiendommer under Haughem. Høyeste bruksnummer pr. 2015 er 29.

Eiere

Rødeboka viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. Gimsøy kloster eide 12 øresbol i «Haufwa hæme», mens Laurentiuskirken i Tønsberg eide 5 øresbol i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis Hedrum sogn og Tjølling sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ markebol. Det ujevne landskyldfallet i senmiddelalderen gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide Peterskirken i Tønsberg en liten part på 7 ertugbol i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.

Brukere

Slektene på Haughem på 1500- og 1600-tallet ble behandlet i to artikler i tidsskriftet Gjallarhorn på begynnelsen av 2000-tallet, der mye av Lorens Bergs gamle framstilling ble revidert.

Østen må ha vært bruker på Haughem omkring 1500. Han nevnes ikke selv i kildene, men hans eksistens kan utledes av at sønnen, den senere brukeren Gunulv Østensson, i 1552 vitnet at han var født på Haughem.

Gunulv Østensson nevnes 1528-1554. «Gamuulf Hoghem» betalte gjengjerd i 1528, mens Gunulv Østensson opptrer i tre diplomer i perioden 1551-1554. I diplomene nevnes riktignok ikke bostedet, men i det ene, datert 19. april 1552, vitnet Gunulv Østensson at han var født på Haughem. Det er derfor grunn til å tro at han var identisk med Gunulv Haughem i 1528.

Mikkel nevnes som lagrettemann første gang i 1589, da han var med på en grensegang på Svines. Siden nevnes Mikkel i skattelister til og med 1625, men formodentlig var han død senest 1624, da hans antatte sønn Søren er oppført med eiendom i Haughem. Mikkel skattet i 1615 av 3 bpd smør med bygsel i Haughem, 1 ½ bpd smør i Steinsholt og 1 fjerding mel i «Barungen». Eierskapet i Haughem gjør det tenkelig at Mikkel eller hans ukjente kone var barn eller barnebarn av den foran nevnte Gunulv Østensson, men slektskap kan ikke dokumenteres. Mikkels antatte arvinger satt siden med 2 bpd 6 mrk smør i Haughem. Parten i Steinsholt ser ut til å ha gått over til Mikkel Olsen på Kiste i Botne, mens vi ikke hører mer om det ikke identifiserte «Barungen». Basert på den senere fordelinga av jordegods i Haughem synes Mikkel å ha etterlatt seg tre barn (1-3):

1. Søren, se nedenfor.
2. Datter, gift (1) med en ukjent Iver, gift (2) med Jens Halvorsen på Nedre Gokstad.
3. Datter (Guri?), gift med Tjøl Hotvet.

Søren Mikkelsen, nevnt 1624-1646.

Referanser og fotnoter

Denne artikkelen er opprettet av Kristian Hunskaar som en eksempelartikkel med tanke på å lage en bosetnings- og befolkningshistorie for Søndre Vestfold. Eksempelartiklene vil være under arbeid. Hvis du vil bidra med opplysninger, så legg dem gjerne inn på diskusjonssida, slik at de kan innarbeides etter en enhetlig mal.