Haughem (Sandefjord gnr 3)

Haughem er gnr. 3 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med løpenr. 507–518.

Haughem
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	3
Type:	Matrikkelgård

Navn

De eldste skriftlige navneformene er «Haufwa hæme» og «Haughemom», som forekommer i Rødeboka og er nedtegnet omkring 1400. Navnet forklares som en sammensetning av haug (haug) og hæmr, der siste ledd er en sammendragning av háeimr, som igjen er en sammensetning av enten adjektivet hár (høy) eller substantivet há (høyde) og heimr (hjem, bosted). Siste ledd betyr etter dette «det høytliggende bostedet», noe som passer godt med hvor bebyggelsen på Haughem ligger. Men siden Sandar også har en annen gård ved samme navn (Hem), har det oppstått behov for å skille de to gårdene fra hverandre, og så har Haughem - som kanskje er yngst av de to - fått foranstilt leddet haug, som på sett og vis er «smør på flesk».

Bjørndalen, som i nyere tid har vært husmannsplass og senere selvstendig bruk under Haughem, må opprinnelig ha vært en selvstendig gård. I Rødeboka skrives navnet «i Biærndale», der første ledd sannsynligvis er dyrenavnet bjørn (bjórn)og ikke et av mannsnavnene Bjørn (Bjórn) eller Bjarne (Bjarni).

Skyld

Haughem skyldte i 1661 6 bpd smør, og eierhistorikken tilsier at skylda hadde vært uendret gjennom 1600-tallet. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 6 ½ bpd smør, men i andre sammenhenger ble 6 bpd smør fremdeles benyttet. I 1838 ble skylda satt til 16 skylddaler 1 ort 8 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 30 skyldmark 54 øre.

Av Rødeboka ser vi at Bjørndalen ennå var et selvstendig landskyldobjekt omkring på 1400, men innen 1600-tallet var Bjørndalen fullstendig sammensmeltet med Haughem.

Generell historie

Haughem ligger nordvest i Sandar og grenser i vest til Nedre Tørstad, i sør til Lille Vaggestad og Mellom Sem, og i øst til Bjørnum, Søndre Fevang og Nordre Fevang. I nord grenser Haughem - stort sett med Storelva som grense - til Øvre og Nedre Møkkenes i Stokke og Hønsvall og Brekke i Kodal.

Heim-navn regnes i hovedsak til jernalderen, og det er rimelig å anta at Haughem kan være ryddet og navngitt på 500-tallet eller enda tidligere. Tørstad og Vaggestad regnes som noe yngre navn, og i alle fall Tørstad kan være ryddet fra Haughem i vikingtida. I tilfelle kan de første bøndene på Haughem ha kontrollert flatene ned mot Storelva i hele det nordvestre hjørnet av det senere Sandar.

Bjørndalen må i middelalderen ha vært en selvstendig gård, men neppe ryddet særlig tidligere enn vikingtida. I nedgangstidene i senmiddelalderen har Bjørndalen blitt liggende øde og etter hvert underlagt Haughem. Da Bjørndalen igjen ble bebodd på 1700-tallet, var det som husmannsplass under Haughem.

Inntil midten av 1600-tallet var Haughem ett bruk, men fra 1650-tallet var det to brukere. I perioder på 1700-tallet var det tre brukere, men mot slutten av århundret begynte ei større fragmentering i flere og mindre eiendommer, noe som medførte at 1838-matrikkelen opererte med hele tolv løpenummer under Haughem. Flere av løpenumrene var ytterligere delt, men en del av partene var samlet i større bruksenheter, slik at Haughem besto av to større bruk og ti mindre. Gjennom 1800-tallet skjedde ytterligere fragmentering, men også samling, slik at det ved den nye matrikuleringa i 1886 ble matrikulert 14 eiendommer, fremdeles med kun to større (bnr. 1 og 6). I 1950 var det 23 og i 1990 26 eiendommer under Haughem. Høyeste bruksnummer pr. 2015 er 29.

Eiere

Rødeboka viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. Gimsøy kloster eide 12 øresbol i «Haufwa hæme», mens Laurentiuskirken i Tønsberg eide 5 øresbol i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis Hedrum sogn og Tjølling sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette 1 ½ markebol. Det ujevne landskyldfallet i senmiddelalderen gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide Peterskirken i Tønsberg en liten part på 7 ertugbol i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.

På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ bpd smør og tilhørte i 1624 Gunde Lange. [Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte Jernskjegg-familien på Fresje i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Denne parten ble senere byborgergods, før den ble solgt til bøndene på Haughem i 1737.] Den andre komponenten utgjorde 4 ½ bpd smør med bygsel over hele Haughem og var bondegods, men den var som regel ikke samlet på ei hand. [Mer om bondegodset.]

Brukere

Slektene på Haughem på 1500- og 1600-tallet ble behandlet i to artikler i tidsskriftet Gjallarhorn på begynnelsen av 2000-tallet, der mye av Lorens Bergs gamle framstilling ble revidert.

Østen må ha vært bruker på Haughem omkring 1500. Han nevnes ikke selv i kildene, men hans eksistens kan utledes av at sønnen, den senere brukeren Gunulv Østensson, i 1552 vitnet at han var født på Haughem.

Gunulv Østensson nevnes 1528-1554. «Gamuulf Hoghem» betalte gjengjerd i 1528, mens Gunulv Østensson opptrer i tre diplomer i perioden 1551-1554. I diplomene nevnes riktignok ikke bostedet, men i det ene, datert 19. april 1552, vitnet Gunulv Østensson at han var født på Haughem. Det er derfor grunn til å tro at han var identisk med Gunulv Haughem i 1528.

Mikkel nevnes som lagrettemann første gang i 1589, da han var med på en grensegang på Svines. Siden nevnes Mikkel i skattelister til og med 1625, men formodentlig var han død senest 1624, da hans antatte sønn Søren er oppført med eiendom i Haughem. Mikkel skattet i 1615 av 3 bpd smør med bygsel i Haughem, 1 ½ bpd smør i Steinsholt og 1 fjerding mel i «Barungen». Eierskapet i Haughem gjør det tenkelig at Mikkel eller hans ukjente kone var barn eller barnebarn av den foran nevnte Gunulv Østensson, men slektskap kan ikke dokumenteres. Mikkels antatte arvinger satt siden med 2 bpd 6 mrk smør i Haughem. Parten i Steinsholt ser ut til å ha gått over til Mikkel Olsen på Kiste i Botne, mens vi ikke hører mer om det ikke identifiserte «Barungen». Basert på den senere fordelinga av jordegods i Haughem synes Mikkel å ha etterlatt seg tre barn (1-3):

1. Søren, se nedenfor.
2. Datter, gift (1) med en ukjent Iver, gift (2) med Jens Halvorsen på Nedre Gokstad.
3. Datter (Guri?), gift med Tjøl Hotvet.

Søren Mikkelsen, nevnt 1624-1646.

[Mer kommer.]

Bruk I

Halve Haughem fra omkring 1660.

Hans Mikkelsen (1651-1712) fra Brekke i Kodal var bruker av halve Haughem fra ca. 1675 til 1712, de siste åra som delvis selveier sammen med sønnen Mattis. Gift med Marte Evensdatter (omkr. 1655-1724), muligens identisk med Marte, f. 1654, datter av Even Taraldsen på Gulli i Andebu. Hans Mikkelsen og sønnen Mattis Hansen kjøpte 1709 hver 1 bpd 3 mrk smør i Haughem av Jørgen Jørgensen Mellich på Haukerød. Kjøpesummene er ikke nevnt. Samtidig inngikk Hans og Mattis ei kontrakt med Jørgen Jørgensen Mellich, om at de årlig skulle selge Jørgen Jørgensen Mellich åtte tylfter sagtømmer for 48 skilling pr tylft. Kontrakten skulle gjelde på partenes livstid.

Skiftet etter Hans Mikkelsen ble sluttet først 25. september 1720. Boets brutto verdi var snaut 90 rd, inkludert 1 bpd 3 mrk smør i Haughem som ble taksert til 50 rd. Til deling ble det kun vel 16 rd. Da hadde de ugifte barna Are og Dorte hver fått 4 rd i hjemmegifte, mens jordegodset var utlagt med 10 rd til Rasmus Olsen på Lille Vaggestad og 20 rd til hver av sønnene Mattis og Are for gjeld. Ved skiftet etter Marte Evensdatter, sluttet 19. mars 1725, var boets brutto verdi vel 29 rd, og det ble vel 11 rd til deling. Skiftene etter Hans og Marte, samt 1701-manntallet dokumenterer følgende barn (1-5):

1. Ola (ca. 1679-før 1720), reservesoldat og hjemme i 1701, men ikke nevnt i skiftene etter foreldrene og følgelig død uten etterslekt.
2. Mattis (ca. 1681-1726), se nedenfor.
3. Are (ca. 1686-1766), se nedenfor.
4. Torger (ca. 1689-før 1725), utkommandert soldat i 1712. Torger er oppført som arving etter faren i 1720, men er ikke nevnt i skiftet etter mora i 1725 og følgelig død uten etterslekt.
5. Dorte (ca. 1691-1745), levde ugift på Haughem.

Mattis Hansen (ca. 1681-1726)

Are Hansen (ca. 1686-1766)

Bruk I-a

Hans Mattissen (d. 1747). Gift med Inger Hansdatter. Barn:

1. Mattis (f. 1736).
2. Berte (f. 1741).
3. Torger (f. 1743).
4. Hans (f. 1747).

Mattis Hansen (f. 1736). Gift med Helvig Kristoffersdatter. Barn:

1. Hans (f. 1760).
2. Signe (f. 1763).
3. Halvor (f. 1764).

Bruk I-b

Mikkel Mattissen. Gift med Anne Sørensdatter. Foruten et dødfødt barn i 1745 hadde Mikkel og Anne følgende barn:

1. Mari (f. 1742).
2. Berte (f. 1744).
3. Kari (f. 1746).
4. Mattis (f. 1749).
5. Marte (f. 1751).

Ola Larsen. Gift (1) med Anne Sørensdatter. Gift (2) med Anne Hansdatter. Dødfødte barn 1755 og 1761. Barn (1-3 av første ekteskap og 4 av annet ekteskap):

1. Mikkel (f. 1753).
2. Mikkel (f. 1757).
3. Guri (f. 1759).
4. Anders (f. 1763).

Mattis Mikkelsen (f. 1749).

Bruk II

[Mer kommer.]

Husmenn

Det nevnes ikke husmenn på Haughem i 1664-manntallet, men på 1700-tallet og senere bodde det folk på ei rekke plasser. Her behandles først husmenn som ikke kan plasseres på noen navngitt plass:

Lars Bjørnsen nevnes på Haughem-eie i forbindelse med dåp og begravelse i 1713 og var kanskje også far til den Kristoffer Larsen som døde på Haughem-eie i 1710. Han ser ikke ut til å ha bodd i Larvik grevskap i 1701, og er vel en innflytter. Lars nevnes ikke på Haughem i verken skoskatten 1711, andre relevante skattemanntall 1711-1715 eller i legdsruller fra 1717 og 1726, så hans opphold på Haughem var etter alt å dømme kortvarig. Barn:

1. (?) Kristoffer (ca. 1704-1710).
2. Kristoffer (f. 1713), tvilling med et dødfødt barn, kanskje identisk med 11-åringen Kristoffer Larsen som i 1726 er nevnt som ungt mannskap på Haughem.

Bjørndalen

Bjørndalen har åpenbart vært en selvstendig gård i middelalderen, men når vi i 1701-manntallet første gang hører om beboere her, kalles Bjørndalen en rydningsplass, og beboerne var husmenn og innerster. Som regel bodde det flere familier her samtidig.

Ola Gundersen (ca. 1657-1743) bodde på en rydningsplass under Haughem i 1701. Plassen er ikke navngitt, men det er sannsynligvis snakk om Bjørndalen. Han nevnes ennå som husmann i 1726 og bodde her til sin død. Ola betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Hennes navn er ukjent, men hun være den gamle kvinnen fra Haughem som døde i 1720. Ola ble nemlig gift (2) ca. 1722 (trolovet 1721) med Anne Kristoffersdatter (ca. 1673-1743), trolig identisk med den Anne Kristoffersdatter Haughem-eie og den Anne Kristoffersdatter Bjørndalen som forekommer som fadder allerede i 1711 og 1713. Ola og Anne ser ikke ut til å ha hatt felles barn. Ola Gundersen var kanskje også identisk med Ola Gundersen, gift 1720 med Marte Andersdatter, ettersom deres kausjonister var fra Lille Vaggestad. I så fall må Marte være identisk med den Marte Amundsdatter Vaggestad-eie som døde 1721. Antatt barn i 1. ekteskap:

1. Marte (ca. 1688-1709), nevnt i begravelseslista som «Ole Hougehembs daatter Marte».

Mari Jakobsdatter (omkr. 1655-1718) var innerst på Bjørndalen i 1701. Hun hadde vært gift (1) med Gunder (d. før 1701). Gift (2) med enkemannen Mikkel Håkensen (ca. 1659-1714) på Botn, der hun døde som enke i 1718. Kjente barn i 1. ekteskap:

1. Jakob (f. 1686), var 1701 i tjeneste i Sandar. I 1715 var han fadder for barnet til broren Hans og bodde da på Haukerød, formodentlig som tjenestedreng.
2. Rønnaug (f. omkr. 1690), kjent som fadderen Rønnaug Gundersdatter Botn i 1715.
3. Hans (f. ca. 1692), ble bruker på Botn etter stefaren.
4. Sven (f. ca. 1694), hos mora i 1701, men ikke kjent senere.

Kristen Jonsen (1675-1742) fra Nordre Trollsås i Kodal, var husmann i Bjørndalen fra senest 1710 til sin død. Gift med Inger Andersdatter (ca. 1673-1753). Kristen betalte 1711 skoskatt for seg og kona. Barn:

1. Anne (1710-1710).
2. Jon (1711-1711).
3. Jon (1713-1713).
4. Hans (1714-etter 1770), se nedenfor.
5. Gunhild (1717-1721).

Hans Kristensen (1714-etter 1770) ble husmann i Bjørndalen etter faren og bodde her til 1761, kun avbrutt av et kort opphold ca. 1741-1742 på Skjelbred i Skjee, dit svogeren Anders Arnesen nettopp var flyttet inn som selveier og nok trengte hjelp til gårdsarbeidet. I 1761 kjøpte han Korterød i Skjee for 280 rd og flyttet dit. Gift med Anne Arnesdatter (ca. 1715-1783), hvis far Arne Matiassen bodde på Balsborge og Korterød i Skjee og sist på Hvitstein i Kodal. Foruten dødfødte barn i 1756 og 1759 hadde Hans og Anne følgende barn:

1. Barbro (1739-1809), gift 1762 i Stokke med Anders Nilsen, som i 1763 kjøpte Korterød av svigerfaren.
2. Anders (1740-1740).
3. Mikkel (1742-1742).
4. Kristen (1743-1771), tambur og innerst på Korterød.
5. Anders (1745-1745).
6. Anders (1747-1789), bodde på Skjelbred i Skjee.
7. Mattis (1750-1750).
8. Mikkel (1751-1752).
9. Mattis (1753-1753).
10. Jakob (1754-1754).

Tor Knutsen (ca. 1732-1796) fra Mjølløst var husmann på Bjørndalen fra ca. 1761 til 1768. Fra 1756 hadde han vært husmann på Klinestad. Gift (1) 1756 med Marte Andersdatter (1728-1763), datter av husmannen Anders Olsen «spillemann» og Anne Pålsdatter på Klinestad-eie. Tor ble gift (2) 1769 med enka Anne Mikkelsdatter (1720-1797) på Vestre Vaggestad og fikk seg leilendingsbruk der. Barn i 1. ekteskap:

1. Mari (1756-1758).
2. Mari (f. 1758), gift 1788 med Mads Hansen på Vestre Gjennestad i Skjee.
3. Live (f. 1760), gift 1788 med Nils Larsen, husmann i Mostua under Mo.
4. Kari (1762-1762).

Rasmus Davidsen (ca. 1705-1773) [...]

Drangedal

Drangedal (også Drangedalen) ligger sør i Haughemskogen, mot Lille Vaggestad. Navnet er nevnt første gang i 1778, men plassen var nok bebodd fra slutten av 1760-tallet.

Søren Andersen nevnes som husmann mellom 1767 og 1778. Gift med Marte Maria Kristiansdatter. Barn:

1. Anders (1767-1767).
2. Oline (1768-1778).
3. Anne (f. 1772).
4. Marte (1774-1775).
5. Frans (f. 1776).
6. Anders (f. 1778).

Kjerva

[Kort historikk.]

Ola Olsen bodde her i 1792. Gift med Pernille Henriksdatter. Barn:

1. Anne Maria (f. 1792).

Referanser og fotnoter

Denne artikkelen er opprettet av Kristian Hunskaar som en eksempelartikkel med tanke på å lage en bosetnings- og befolkningshistorie for Søndre Vestfold. Eksempelartiklene vil være under arbeid. Hvis du vil bidra med opplysninger, så legg dem gjerne inn på diskusjonssida, slik at de kan innarbeides etter en enhetlig mal.