Hauketo og Prinsdal vel

Hauketo og Prinsdal vel ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom Ljanselva og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i Aker herred. Som velforeningens første formann ble Trygve Strømberg valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at Snøggveien forble velforeningens ansvar i mange tiår.

Julegrana er tent utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022).
Snøggveien ligger under velforeningens ansvarsområde.
Foto: Leif-Harald Ruud (2021).

Drøye 11 år etter stiftelsen, ved inngangen til 1931, kunne foreningen levere inn søknad om oppføring av nytt forsamlingshus på hjørnet av Nedre Prinsdals vei og Høydalsveien. To år senere sto så dalens stolthet ferdig; i tidens dristige funksjonalistiske stil etter tegninger av Kirsten Sand. Nå hadde området fått et samlingspunkt som kunne benyttes til alle tenkelige formål: I tillegg til bygdekino, basarer og møtevirksomhet skulle bygningen også i perioder fungere både som kirke og skole. Under den store byggeboomen i 1950-årene var det nemlig en forutsetning å kunne improvisere, og helt til Prinsdal skole ble utvidet i 1960 ble velforeningens lokaler brukt til undervisning. Noen kirke fikk ikke Hauketo og Prinsdal før i 1966, så også på dette området kunne velhuset til en viss grad fungere som erstatning.

Etter hvert falt det meste på plass i den nye delbydelen lengst sør i Oslo, men velhuset fortsatte å være et viktig møtested for dalens innbyggere. Vi har nevnt bygdekinoen - faktisk arrangerte Norsk Bygdekino kinoforestillinger om søndagene helt til godt utpå 1960-tallet. Det var da gått flere år etter at det var blitt oppført permanente anlegg til dette formålet på både Kolbotn og Lambertseter.

På tampen av tiåret satte Deichmanske bibliotek i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da Holmlia senter sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.

Den dag i dag arbeider Hauketo og Prinsdal Vel akivt for bomiljø, naturvern og trafikksikkerhet i sitt kjerneområde. I motsetning til beboeren i et borettslag eller boligsameie, har ikke en villaeier automatisk noe interesseorgan å forholde seg til. Det er særlig på dette området velforeningene har en viktig funksjon, selv om denne rollen kanhende har blitt mindre synlig i nyere tid. Like fullt engasjerer foreningen seg kontinuerlig i planlagte utbygginger, især hvis den har mistanke om at de kan påvirke nærmiljøet på en mindre heldig måte.

Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.

Kilder