Havna allé (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(Om Havna allé (Oslo)) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
*Nr. 7: Sveitservillaen Havnen, som har gitt veien navn. Her var det tidligere servering for turfolk, en liten kiosk er bevart foran huset. | *Nr. 7: Sveitservillaen Havnen, som har gitt veien navn. Her var det tidligere servering for turfolk, en liten kiosk er bevart foran huset. | ||
*Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933). | *Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933). | ||
*Nr. 15: [[Villa Dammann (Oslo)|Villa Dammann]], Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer [[Axel Dammann]] i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk | *Nr. 15: [[Villa Dammann (Oslo)|Villa Dammann]], Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer [[Axel Dammann]] i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk funksjonalisme, og ble fredet i 1997. Mellom 1981 og 1999 eid av arkitekt [[Sverre Fehn]], deretter av forlegger [[Erling Kagge]]. | ||
== Kilde og referanser == | == Kilde og referanser == | ||
Sideversjonen fra 6. apr. 2014 kl. 14:29
Mal:Thumb høyre Havna allé på Vinderen i Bydel Vestre Aker i Oslo er en blindvei sørover fra Rasmus Winderens vei. Den går parallelt med Sognsvannsbanen.
Veien fikk navn i 1932 etter eiendommen Havnen (nr. 7 til veien), som var den delen av Østre Gaustad gård som ikke gikk inn under asylet.
Veien er preget av funksjonalistisk villabebyggelse fra årene 1932-37. De fleste husene er tegnet av Arne Korsmo, dels i samarbeid med Sverre Aasland og Knut Knutsen.
- Nr. 7: Sveitservillaen Havnen, som har gitt veien navn. Her var det tidligere servering for turfolk, en liten kiosk er bevart foran huset.
- Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933).
- Nr. 15: Villa Dammann, Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer Axel Dammann i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk funksjonalisme, og ble fredet i 1997. Mellom 1981 og 1999 eid av arkitekt Sverre Fehn, deretter av forlegger Erling Kagge.
Kilde og referanser
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.