Havna allé (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(starter galleri)
Linje 9: Linje 9:
*Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933).  
*Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933).  
*Nr. 15: [[Villa Dammann (Oslo)|Villa Dammann]], Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer [[Axel Dammann]] i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk funksjonalisme, og ble fredet i 1997. Mellom 1981 og 1999 eid av arkitekt [[Sverre Fehn]], deretter av forlegger [[Erling Kagge]].
*Nr. 15: [[Villa Dammann (Oslo)|Villa Dammann]], Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer [[Axel Dammann]] i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk funksjonalisme, og ble fredet i 1997. Mellom 1981 og 1999 eid av arkitekt [[Sverre Fehn]], deretter av forlegger [[Erling Kagge]].
== Galleri ==
<gallery>
Fil: Villa Dammann Oslo 2014.jpg |Havna allé 15: Villa Dammann (1932). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
</gallery>


== Kilde og referanser ==
== Kilde og referanser ==

Sideversjonen fra 6. apr. 2014 kl. 14:37

Mal:Thumb høyre Havna alléVinderen i Bydel Vestre Aker i Oslo er en blindvei sørover fra Rasmus Winderens vei. Den går parallelt med Sognsvannsbanen, sørvest for Blindern stasjon.

Veien fikk navn i 1932 etter eiendommen Havnen (nr. 7 til veien), som var den delen av Østre Gaustad gård som ikke gikk inn under asylet.

Veien er preget av funksjonalistisk villabebyggelse fra årene 1932-37. De fleste husene er tegnet av Arne Korsmo, dels i samarbeid med Sverre Aasland og Knut Knutsen.

  • Nr. 7: Sveitservillaen Havnen, som har gitt veien navn. Her var det tidligere servering for turfolk, en liten kiosk er bevart foran huset.
  • Nr. 12: Arkitekt Arne Korsmos eget hjem (1933).
  • Nr. 15: Villa Dammann, Funksjonalistisk villa i betong tegnet av Arne Korsmo og Sverre Aasland, oppført for vingrosserer Axel Dammann i 1932. Villaen regnes som et hovedverk innen norsk funksjonalisme, og ble fredet i 1997. Mellom 1981 og 1999 eid av arkitekt Sverre Fehn, deretter av forlegger Erling Kagge.

Galleri


Kilde og referanser