Havnebanen (Oslo)
Havnebanen i Kristiania ble foreslått allerede i 1892 fordi det medførte store problemer å overføre gods mellom hovedstadens to stasjoner Østbanestasjonen og Vestbanestasjonen. For passasjertrafikken var det ikke aktuelt å endre noe. Femten år senere var Havnebanen en realitet. Banen på 2,2 km ble åpnet 13. november 1907. Banen var i årene som fulgte den eneste forbindelsen mellom det vestlige og det østlige jernbanenettet.
Traseen fulgte havnefronten forbi Akershus festning og senere Oslo Rådhus som ble bygd i 1930-årene. Etter at Oslotunnelen fra Oslo Sentralstasjon til Skøyen åpnet i 1980 var det ikke lenger behov for Havnebanen. Den ble nedlagt samme år, og det meste av sporet ble fjernet i 1983.
Havnebanen var primært en godsbane, den ble kun sporadisk brukt til persontransport. Togene kjørte i gangfart, og det gikk alltid en jernbanemann foran lokomotivet og varslet togets ankomst ved å ringe med en bjelle. Banen var for mange et kjent og kjært innslag i bybildet, men togene blokkerte for biltrafikken og var dermed også en stor kilde til ergrelse.
Havnebanens utsprengning startet allerede i 1890. Kilde Oslo Byarkiv.
En tidlig byplanskisse viser hvordan rådhuset skulle innpasses i den gamle Vikabebyggelsen. Havnebanen i forgrunnen. Kilde ukjent.
Havnebanen på vei over Rådhusplassen 1935, Skansen og Akershus i bakgrunnen. Kilde Oslo Museum
To godstog venter nedenfor festningen. Vika med Vestbanestasjonen i bakgrunnen. Kilde ukjent.
Havnebanen foran Rådhuset 1938. Noe av den gamle Vikabebyggelsen er ennå ikke revet. Kilde Oslo Byarkiv.
Havnebanen passerer sjøbodene i Bjørvika 1938. Kilde Oslo Byarkiv.
Havnebanen sett fra Akershus mot Rådhuset 1950. Harstads forlag.
Havnebanen ved Akershus festnings østre del 1950. Mittet postkort.
Havnesporet ut fra Østbanestasjonen med vaktmannen løpende foran. Kilde Dagbladet
|
Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |