Havtore Jonsson: Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Hans to sønner, og [[Håkon V Magnusson]]s barnebarn, [[Jon Havtorsson]] og [[Sigurd Havtorsson]], er omtalt som ''[[Havtoresønnene]]'', og spilte noe senere en viktig politisk rolle under den etterfølgende kongen [[Magnus VII|Magnus Eriksson]], som var deres fetter. | Hans to sønner, og [[Håkon V Magnusson]]s barnebarn, [[Jon Havtorsson]] og [[Sigurd Havtorsson]], er omtalt som ''[[Havtoresønnene]]'', og spilte noe senere en viktig politisk rolle under den etterfølgende kongen [[Magnus VII|Magnus Eriksson]], som var deres fetter. | ||
Havtore Jonsson var [[sysselmann]] på [[Romerike]] og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] og halve [[Sarpefossen]]. | Havtore Jonsson var [[sysselmann]] på [[Romerike]] og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder [[Sudrheimgodset]], [[Borregaard hovedgård|Borregaard]] og halve [[Sarpefossen]]. | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
Sideversjonen fra 10. mai 2021 kl. 14:35
Havtore Jonsson (født 1275, død 1320) var en norsk adelsmann og lendmann av Sudreimsslekten (Sørum) på Romerike. Han var sønn til ridderen Jon Raude Ivarsson (død 1312) og ble gift med Håkon Magnussons utenomekteskapelige datter Agnes og dermed kongens svigersønn, noe som ga han politisk innflytelse. Etter kongens død i 1319 satt han i formynderregjeringen til han selv døde året etter.
Hans to sønner, og Håkon V Magnussons barnebarn, Jon Havtorsson og Sigurd Havtorsson, er omtalt som Havtoresønnene, og spilte noe senere en viktig politisk rolle under den etterfølgende kongen Magnus Eriksson, som var deres fetter.
Havtore Jonsson var sysselmann på Romerike og eide en rekke gods og landområder rundt i hele Norge, herunder Sudrheimgodset, Borregaard og halve Sarpefossen.