Hebraisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{nn}})
m (Teksterstatting – «[[Kategori:j» til «[[Kategori:J»)
 
(8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Levi - Form of Prayers III (5570) p. 14 (crop 2).jpg|Bøn for [[inkvisisjonen|inkvisisjonsoffera]] på hebraisk og [[portugisisk]] frå ei [[portugisarjødar|portugisarjødisk]] bønebok frå [[1810]].}}
<onlyinclude>{{thumb|Levi - Form of Prayers III (5570) p. 14 (crop 2).jpg|Bøn for [[inkvisisjonen|inkvisisjonsoffera]] på hebraisk og [[portugisisk]] frå ei [[portugisarjødar|portugisarjødisk]] bønebok frå [[1810]].}}
'''[[Hebraisk]]''' ({{nyn.}}/{{bokm.}}/{{da.}}) eller ''hebræisk'' ({{da.}}; {{sv.}} ''hebreiska'') er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av [[afroasiatiske språk]]. Sptåket, som er nærmast i slekt med akkadisk og [[arameisk]], var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (''bibleks hebraisk'') hovudspråket i den [[jødedom|jødiske]] ''Tenákh'' eller ''[[Den hebraiske bibelen]]'', som i lett omarbeidd form svarar til det [[kristendom|kristne]] [[Det gamle testamentet|Gamle testamentet]]. Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i ''[[Misjná]]'', som utgjer grunnstammen i ''[[Talmúd]]'', og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både [[portugisarjødar]] og [[asjkenazím]] framover mot nyare tid. Moderne [[israel]]sk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna [[jiddisch]]. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i [[jødedommen]] og i varierande grad som dagligspråk blant [[nasjonale minoritetar|den nasjonale minoriteten]] [[jødar]]; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor [[kristendommen]] &mdash; dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin &mdash; det siste kanskje særlig i [[evangelisk-luthersk kristendom]]. </onlyinclude>
'''[[Hebraisk]]''' ([[nynorsk]]/[[bokmål]]/[[dansk]]) eller ''hebræisk'' ([[dansk]]; [[svensk]] ''hebreiska'') er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av [[afroasiatiske språk]]. Språket, som er nærmast i slekt med akkadisk og [[arameisk]], var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (''bibleks hebraisk'') hovudspråket i den [[jødedom|jødiske]] ''Tenákh'' eller ''[[Den hebraiske bibelen]]'', som i lett omarbeidd form svarar til det [[kristendom|kristne]] [[Det gamle testamentet|Gamle testamentet]].
 
Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i ''[[Misjná]]'', som utgjer grunnstammen i ''[[Talmúd]]'', og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både [[portugisarjødar]] og [[asjkenazím]] framover mot nyare tid.
 
Moderne [[israel]]sk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna [[jiddisch]]. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i [[jødedommen]] og i varierande grad som dagligspråk blant [[nasjonale minoritetar|den nasjonale minoriteten]] [[jødar]]; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor [[kristendommen]] &mdash; dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin &mdash; det siste kanskje særlig i [[evangelisk-luthersk kristendom]]. </onlyinclude>
 
[[Kategori:Enkeltspråk]]
[[Kategori:Jødisk historie og kultur]]


[[kategori:jødedom]]
[[kategori:jøder]]
[[kategori:kristendom]]
[[kategori:språk]]
[[kategori:Israel]]
{{nn}}
{{nn}}

Nåværende revisjon fra 26. nov. 2023 kl. 01:18

Bøn for inkvisisjonsoffera på hebraisk og portugisisk frå ei portugisarjødisk bønebok frå 1810.

Hebraisk (nynorsk/bokmål/dansk) eller hebræisk (dansk; svensk hebreiska) er eit språk som hører til den vestsemittiske greina av afroasiatiske språk. Språket, som er nærmast i slekt med akkadisk og arameisk, var språket til hebrearane og er i si eldste litterære form (bibleks hebraisk) hovudspråket i den jødiske Tenákh eller Den hebraiske bibelen, som i lett omarbeidd form svarar til det kristne Gamle testamentet.

Rabbinsk hebraisk er hovudspråket i Misjná, som utgjer grunnstammen i Talmúd, og har elles vore mykje i bruk som liturgisk, akademisk og litterært språk blant både portugisarjødar og asjkenazím framover mot nyare tid.

Moderne israelsk hebraisk har utgangspunkt i rabbinsk hebraisk med ein god del påverknad frå blant anna jiddisch. I Noreg er hebraisk først og fremst bruka som liturgisk språk i jødedommen og i varierande grad som dagligspråk blant den nasjonale minoriteten jødar; og i tillegg spelar språket ei viss rolle innanfor kristendommen — dels som grunnspråk for Det gamle testamentet, og dels som akademisk disiplin — det siste kanskje særlig i evangelisk-luthersk kristendom.