Hedmarksbunader: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Hedmarksbunader]]''' er fellesnavnet på fem forskjellige [[bunad]]stradisjoner i [[Hedmark]]. Inndelinga i fem regioner følger samme mønster som dialekt-, museums- og administrasjonsregionene i fylket: [[Hedmarken]], [[Nord-Østerdalen]], [[Sør-Østerdalen]], [[Trysil og Engerdal]] og [[Solør og Odal]]. Fire av disse bunadstradisjonene ligger svært nær hverandre, mens Nord-Østerdalen skiller seg markant fra de andre. Dette ser ut til å skyldes dels påvirkning fra [[Sør-Trøndelag]], og dels at draktskikken var levende lenger i Nord-Østerdalen enn ellers i fylket. | |||
'''[[Hedmarksbunader]]''' er fellesnavnet på fem forskjellige [[bunad]]stradisjoner i [[Hedmark]]. Inndelinga i fem regioner følger samme mønster som dialekt-, museums- og administrasjonsregionene i fylket: [[Hedmarken]], [[Nord- | |||
Ingen av folkedraktene i Hedmark har overlevd i ubrutt tradisjon. Det eneste elementet som kommer fra eldre draktskikk er [[skjoldluve|skjoldluva]] i Østerdalen og Solør, som aldri gikk ut av bruk og som ble masseprodusert fra 1917. Den brukes fortsatt daglig av mange, og er også en del av mannsbunadene fra disse områdene. Bunadene fra Hedmark er ellers prega av at de har blitt påvirka av bymotene, blant annet med sterke innslag av [[rokokko]]. | |||
Innenfor de fem regionene finnes det et stort antall lokale bunader som er knytta til enkeltbygder. Noen av disse er fritt komponert, mens andre er basert på eldre tradisjoner. Særlig [[Sør-Østerdalsbunad]] for kvinner er et eksempel på en rekonstruert bunad, ettersom [[Elverum husflidslag]] har jobba siden 1960-åra med å nærme seg tradisjonell draktskikk. Mannsversjonen av [[Østerdalsbunad]] samt både manns- og kvinneversjonene av [[Hedmarkenbunad]] er også rekonstruert. Sør i fylket finner man flere eksempler på nykomponerte bunader, som [[Brattfossdrakt]]a, [[Lunderseterdrakt]]a og [[Vålerdrakt]]a. | |||
==Kilder== | |||
* {{Norsk bunadsleksikon 2013}} | |||
[[Kategori:Folkedrakter og bunader]] | |||
[[Kategori:Innlandet fylke]] | |||
[[Kategori:Hedmark]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 20. apr. 2023 kl. 09:21
Hedmarksbunader er fellesnavnet på fem forskjellige bunadstradisjoner i Hedmark. Inndelinga i fem regioner følger samme mønster som dialekt-, museums- og administrasjonsregionene i fylket: Hedmarken, Nord-Østerdalen, Sør-Østerdalen, Trysil og Engerdal og Solør og Odal. Fire av disse bunadstradisjonene ligger svært nær hverandre, mens Nord-Østerdalen skiller seg markant fra de andre. Dette ser ut til å skyldes dels påvirkning fra Sør-Trøndelag, og dels at draktskikken var levende lenger i Nord-Østerdalen enn ellers i fylket.
Ingen av folkedraktene i Hedmark har overlevd i ubrutt tradisjon. Det eneste elementet som kommer fra eldre draktskikk er skjoldluva i Østerdalen og Solør, som aldri gikk ut av bruk og som ble masseprodusert fra 1917. Den brukes fortsatt daglig av mange, og er også en del av mannsbunadene fra disse områdene. Bunadene fra Hedmark er ellers prega av at de har blitt påvirka av bymotene, blant annet med sterke innslag av rokokko.
Innenfor de fem regionene finnes det et stort antall lokale bunader som er knytta til enkeltbygder. Noen av disse er fritt komponert, mens andre er basert på eldre tradisjoner. Særlig Sør-Østerdalsbunad for kvinner er et eksempel på en rekonstruert bunad, ettersom Elverum husflidslag har jobba siden 1960-åra med å nærme seg tradisjonell draktskikk. Mannsversjonen av Østerdalsbunad samt både manns- og kvinneversjonene av Hedmarkenbunad er også rekonstruert. Sør i fylket finner man flere eksempler på nykomponerte bunader, som Brattfossdrakta, Lunderseterdrakta og Vålerdrakta.
Kilder
- Bjørn Sverre Hol Haugen (red.): Bunad: Norsk bunadleksikon. Utg. Cappelen Damm. Oslo. 2013. Digital versjon på Nettbiblioteket