Hekshus Brænderi: Forskjell mellom sideversjoner
(koordinater) |
|||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
*Sandvold, Svenn og Rolf Johansen: "Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år", i årboka [[Totn|Totn 2005]], s. 35-51. | *Sandvold, Svenn og Rolf Johansen: "Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år", i årboka [[Totn|Totn 2005]], s. 35-51. | ||
*Totens bygdebok I, s. 487-492. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 487-492. | ||
[[Kategori:Næringsliv]] | [[Kategori:Næringsliv]] | ||
Sideversjonen fra 29. apr. 2016 kl. 08:43
Hekshus Brænderi var ett av de seks andelsbrenneriene på Toten. Det ble grunnlagt i 1863, på tomt fra garden Heggshus. Andelshaverne og potetleverandørene kom fra en stor del fra bygdelaga rundt, Nordlia og Kapp-området, men også fra Helgøya. Brennevinsproduksjonen opphørte i 1948, da andelseierne inngikk ei midlertidig avtale med Holmen Brænderi på Gjøvik om å brenne kvota til Hekshus. I 1958 ble denne avtalen permanent, og de fleste brenneribygningene på Hekshus ble revet. Kun liggebua og kontorbygningen står att, i tillegg til noen grunnmursrester. Kontorbygningen brukes som feriested.
Hekshus Brænderi var det første samvirkeforetaket i Nordlia og kan ha inspirert gardbrukerne her til andre, større samarbeidstiltak. Nordliens Damptræskelag ble starta i 1872, av omtrent samme krets som eide brenneriet på Heggshus.
Kilder og litteratur
- Sandvold, Svenn og Rolf Johansen: "Fra poteter til edle dråper. Hekshus Brænderi i 96 år", i årboka Totn 2005, s. 35-51.
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 487-492.