Helga Hågeset Tufto: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(korr. def.sort)
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Helga Hågeset Tufto]]''' (fødd omkring 1710 på Rygg i Kvisla, [[Hol kommune|Hol]], død mellom 1789 og 1797 på [[Ustaoset]]) var spelemann, den fyrste frå Hol som vi kjenner namnet på. Ho skal ha vore ein av dei beste spelemennene i si tid, kjent under namnet ”Hågeseta” (alternative namneformer: Helgæ, Helge og Hågeseter).   
'''[[Helga Hågeset Tufto]]''' (ca 1710-1789/1797) var felespelar, den fyrste frå Hol som vi kjenner namnet på. Ho skal ha vore ein av dei beste felespelarane i si tid, mellom anna kjent under namnet ”Hågeseta”.   


Helga er den einaste kvinna som har fått plass mellom dei omkring 300 spelemennene som er omtalte i Bjørndal og Alvers bok ''Og fela ho let''<ref>Bjørndal, s. 38.</ref>. Her er ho nemnt blant dei eldste spelemennene vi kjenner namnet på i det heile. I Helga si levetid breidde hardingfela seg, og Hallingdal var blant dei eldste hardingfeleområda. Det ''kan'' derfor ha vore dette instrumentet Helga trakterte.  
Helga er den einaste kvinna som har fått plass mellom dei omkring 300 spelemennene som er omtalte i Bjørndal og Alvers bok ''Og fela ho let''<ref>Bjørndal, s. 38.</ref>. Her er ho nemnt blant dei eldste spelemennene vi kjenner namnet på i det heile. I Helga si levetid breidde hardingfela seg, og Hallingdal var blant dei eldste hardingfeleområda. Det kan derfor ha vore dette instrumentet Helga trakterte.  


Helga vaks opp på garden Rygg. Foreldra hennar, Ola Olson Rygg (fødd omkring 1670, dødsår ukjent) og Ingeborg Johannesdotter frå Løyte, var gardbrukarar på Tufto i Kvisla frå ca 1740.  
Helga vart fødd omkring 1710 på garden Rygg i Kvisla, [[Hol kommune|Hol]]. Foreldra hennar, Ola Olson Rygg (fødd omkring 1670, dødsår ukjent) og Ingeborg Johannesdotter frå Løyte, var gardbrukarar på Tufto, rett nord for Rygg, frå ca 1740.  


Helga gifte seg med Ola Olson Isungset frå Ustedalen (1712-1788), og paret budde fyrst (frå omkring 1740) på Isungset, deretter på Tufto og frå 1775 på Hågeset, som opprinneleg var støl til Tufto. Dei to hadde ingen born saman, men Helgæ hadde ei dotter frå før med Henrik Dehlen, som var løytnant og stasjonert på Nerol i Holet på denne tida. Helga og Henrik skal ha treftes i eit gjestebod i Larsgard i Hovet, der ho spelte. Dottera, Mari Henriksdotter Tufto (1732-1820), budde ei tid med faren på [[Ringerike]], men kom som vaksen tilbake til bygda og gifte seg med Ola Olson Villand (også kalla ”Villands-Tuften”).  
Helga gifte seg med Ola Olson Isungset frå Ustedalen (1712-1788), og paret budde fyrst (frå omkring 1740) på Isungset, deretter på Tufto og frå 1775 på Hågeset, som opprinneleg var støl til Tufto. Dei to hadde ingen born saman, men Helga hadde ei dotter frå før med Henrik Dehlen, som var løytnant og stasjonert på Nerol i Holet på denne tida. Helga og Henrik skal ha treftes i eit gjestebod i Larsgard i Hovet, der ho truleg spelte. Dottera, Mari Henriksdotter Dehlen Hågeset (1732-1820), budde ei tid med faren på [[Ringerike]], men kom som vaksen tilbake til bygda og gifte seg med Ola Olson Villand (også kalla ”Villands-Tuften”).  


Helga drukna i [[Ustevatnet (Hol)|Usta]], da ho var på veg opp til Fjellberg for å bake. Ho vart funnen ved ein stein utanfor Uggen, som sidan har hatt namnet Helgestein.  
Helga vart funnen drukna ved ein stein i [[Ustevatnet (Hol)|Usta]], [[Ustaoset]], ein gong mellom 1789 og 1797. Steinen, som ligg utanfor Uggen, har sidan hatt namnet Helgæstein. I fylgje Reinton sine kjelder drukna ho da var på veg opp til Fjellberg på Haugastøl for å bake. Ei soge fortalt av Sissel Torgeirsdotter Tangeviken (1781-1849) og vidarefortalt i slekta, hevdar at stølslaga i vestenden av Usta hadde leigd inn Helga for at ho skulle spele til dans på Olsok.<ref>Medhus, s. 55-56</ref> Det vart i så fall siste dansen hennar.  


== Referansar ==
== Referansar ==
Linje 13: Linje 13:


== Kjelder og litteratur ==
== Kjelder og litteratur ==
*Bjørndal, Arne og Brynjulf Alver: [http://www.nb.no/nbsok/nb/89f92c3484d383d5f9c522c0f084eafe?index=0#0 - Og fela ho let. Norsk spelemannstradisjon.] Universitetsforlaget, 1966.
*Bjørndal, Arne og Brynjulf Alver: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070308050 - Og fela ho let. Norsk spelemannstradisjon.] Universitetsforlaget, 1966.
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. [http://www.nb.no/nbsok/nb/6ab36fd6cfc5e5c7365760aaf05d14c8?index=0 b2], s. 634, b6 om Tufto, Hågeset og Isungset.
*Medhus, Knut: Helgæsteinen i Ustavatn. I: Under Hallingskarvet, 2007. S. 55-56.
*Reinton, Lars: [http://www.nb.no/nbsok/nb/8921d99ceb360596fdef017546d668ae?index=1#0 Villandane] : ein etterrøknad i norsk ættesoge. Dybwad, 1939.  
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041600075 b2], s. 634, b6 om Tufto, Hågeset og Isungset.
 
*Reinton, Lars: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071400076 Villandane] : ein etterrøknad i norsk ættesoge. Dybwad, 1939.  
{{DEFAULTSORT:TUFTO; HELGA HÅGESET}}


{{DEFAULTSORT:Tufto, Helga Hågeset}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Hol kommune]]
[[Kategori:Drukningsulykker]]
[[Kategori:Drukningsulykker]]
[[Kategori:Felespillere]]
[[Kategori:Felespillere]]
{{nn}}
{{kvinner i lokalhistoria}}

Nåværende revisjon fra 26. sep. 2023 kl. 12:41

Helga Hågeset Tufto (ca 1710-1789/1797) var felespelar, den fyrste frå Hol som vi kjenner namnet på. Ho skal ha vore ein av dei beste felespelarane i si tid, mellom anna kjent under namnet ”Hågeseta”.

Helga er den einaste kvinna som har fått plass mellom dei omkring 300 spelemennene som er omtalte i Bjørndal og Alvers bok Og fela ho let[1]. Her er ho nemnt blant dei eldste spelemennene vi kjenner namnet på i det heile. I Helga si levetid breidde hardingfela seg, og Hallingdal var blant dei eldste hardingfeleområda. Det kan derfor ha vore dette instrumentet Helga trakterte.

Helga vart fødd omkring 1710 på garden Rygg i Kvisla, Hol. Foreldra hennar, Ola Olson Rygg (fødd omkring 1670, dødsår ukjent) og Ingeborg Johannesdotter frå Løyte, var gardbrukarar på Tufto, rett nord for Rygg, frå ca 1740.

Helga gifte seg med Ola Olson Isungset frå Ustedalen (1712-1788), og paret budde fyrst (frå omkring 1740) på Isungset, deretter på Tufto og frå 1775 på Hågeset, som opprinneleg var støl til Tufto. Dei to hadde ingen born saman, men Helga hadde ei dotter frå før med Henrik Dehlen, som var løytnant og stasjonert på Nerol i Holet på denne tida. Helga og Henrik skal ha treftes i eit gjestebod i Larsgard i Hovet, der ho truleg spelte. Dottera, Mari Henriksdotter Dehlen Hågeset (1732-1820), budde ei tid med faren på Ringerike, men kom som vaksen tilbake til bygda og gifte seg med Ola Olson Villand (også kalla ”Villands-Tuften”).

Helga vart funnen drukna ved ein stein i Usta, Ustaoset, ein gong mellom 1789 og 1797. Steinen, som ligg utanfor Uggen, har sidan hatt namnet Helgæstein. I fylgje Reinton sine kjelder drukna ho da var på veg opp til Fjellberg på Haugastøl for å bake. Ei soge fortalt av Sissel Torgeirsdotter Tangeviken (1781-1849) og vidarefortalt i slekta, hevdar at stølslaga i vestenden av Usta hadde leigd inn Helga for at ho skulle spele til dans på Olsok.[2] Det vart i så fall siste dansen hennar.

Referansar

  1. Bjørndal, s. 38.
  2. Medhus, s. 55-56

Kjelder og litteratur

  • Bjørndal, Arne og Brynjulf Alver: - Og fela ho let. Norsk spelemannstradisjon. Universitetsforlaget, 1966.
  • Medhus, Knut: Helgæsteinen i Ustavatn. I: Under Hallingskarvet, 2007. S. 55-56.
  • Reinton, Lars og Sigurd: Folk og fortid i Hol. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. b2, s. 634, b6 om Tufto, Hågeset og Isungset.
  • Reinton, Lars: Villandane : ein etterrøknad i norsk ættesoge. Dybwad, 1939.