Helga Helgesen

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 18. nov. 2018 kl. 12:29 av PaulVIF (Samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Helga Helgesen gravminne på Vår Frelsers gravlund
Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Skulptur utenfor Kampen skole, utført av Knut Steen og viser henne foran elevene
Foto: Pål Giørtz (2017).

Helga Bernhardine Helgesen (født 16. mars 1863 i Hønefoss, død 30. mars 1936 i Oslo) var lærer og kokebokforfatter, og en pioner i arbeidet med å få faget skolekjøkken inn på timeplanen i norsk skole.

Hennes foreldre var kjøpmann Ole Helgesen (1827–1910) og Anne Mathea Alme (1824–89). Hun var ugift. Hun vokste opp som kjøpmannsdatter på Hønefoss og fikk også forståelse for skjønnhet og godt husstell på Alme gård i Norderhov, der moren kom fra. Nærkontakt med og forståelse for arbeidsfolk fikk hun ved tegl-, sag- og møllebrukene faren også drev, og det paternalistiske omsorgsansvar som preget denne perioden i industriens historie.

Hun tok middelskoleeksamen i 1880 ved Nissen pigeskole, to år etter at Stortinget hadde åpnet denne muligheten for kvinner. Hun arbeidet deretter i fire år som guvernante. I 1885 tok hun lærerinneeksamen og begynte som lærer på Tøyen skole før hun begynte som lærer på Kampen skole fra 1889.

Helgesen var utvilsomt et menneske rikt utstyrt med sosial samvittighet og innsikt, og bosatte seg på Kampen. I møtet med den fattige arbeiderbefolkningen i sitt nærområde med underernærte og feilernærte barn, vokste tanken om hvordan hun som et velutdannet menneske kunne hjelpe til å bedre forholdene.

Allerede i 1890 hadde Dorothea Christensen satt i gang skolekjøkkenundervisning i Sandefjord, og Helga Helgesen hadde lest Christensens artikler om forsøket. For Helgesen stod det nok klart at det viktigste var å lære jentene «huslig økonomi», som hun selv kalte faget. Og med støtte fra overlærer Tellefsen sendte hun inn søknad om å få igangsette skolekjøkkenundervisning på Kampen skole. Søknaden ble ikke imøtekommet av skolemyndighetene.

Helgesen sørget deretter å bedre sine kunnskaper i faget, hun dro til Glasgow og utdannet seg, og i 1891 begynte forsøksundervisning på Kampen skole. I 1892 satte hun i gang «Statens kurs til utdannelse av skolekjøkkenlærerinner», også på Kampen, noe som la grunnlaget for Statens husstellærerhøgskoleØvre Stabekk gård fra 1909. I 1893 utga hun sammen med Dorothea Christensen Kogebog for folkeskolen og hjemmet og denne kom i til sammen åtte opplag frem til 1926.

I 1897 fikk hun Kong Oscar IIs medalje til belønning for fortjenstlig virksomhet i gull for sin utrettelige innsats for husstellundervisningen.

Mellom 1917 og 1925 var Helgesen tilsatt i fast stilling som Statens skolekjøkkeninspektør. Fra 1923 til 1925 var hun Venstres eneste representant i Kristianias bystyre og hun hadde også styreverv i en rekke foreninger og offentlige råd.

Helga Helgesens plass i Oslo er oppkalt etter henne og ble navnsatt i 2000, etter at Helga Helgesens gate skiftet navn til Jordal terrasse på grunn av navnelikhet med Helgesens gate. Plassen ligger ved foten av Enerhaugen i krysningen mellom Åkebergveien og Grønlandsleiret.

Det står også en statue som fremstiller henne foran elevene sine ved hovedinngangen til Kampen skole.

Eksterne lenker