323 355
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (25 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Helge-Rein-By på Byafossen.jpg|Anlegget ved byafossen med tettstedet [[Byafossen]] til høyre. Reinsvatnet i bakgrunnen og By gård i forgrunnen til venstre.|fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | {{thumb|Helge-Rein-By på Byafossen.jpg|Anlegget ved byafossen med tettstedet [[Byafossen]] til høyre. Reinsvatnet i bakgrunnen og By gård i forgrunnen til venstre.|fra ''Nord-Trøndelag i bilder'', Grundt Tanum, Oslo 1957}} | ||
{{thumb|Annonse fra Helge-Rein-By Brug i Indtrøndelagen 28.06.1913.jpg|Bruket søkte etter folk, men ønsket ikke organiserte arbeidere.|fra ''[[Indtrøndelagen]]''|28. juni 1913}} | {{thumb|Annonse fra Helge-Rein-By Brug i Indtrøndelagen 28.06.1913.jpg|Bruket søkte etter folk, men ønsket ikke organiserte arbeidere.|fra ''[[Indtrøndelagen]]''|28. juni 1913}} | ||
'''[[Helge-Rein-By Brug]]''' startet i 1896 som tresliperi og trelastforretning. Etter hvert ble også [[Helge-Rein-By Brug Jernstøberi]] startet i tilknytning til virksomheten. Tremassefabrikken var i virksomhet til 1992 og | '''[[Helge-Rein-By Brug]]''' startet i 1896 som tresliperi og trelastforretning. Etter hvert ble også [[Helge-Rein-By Brug Jernstøberi]] startet i tilknytning til virksomheten. Tremassefabrikken var i virksomhet til 1992 og bygningene ble revet i 2016 og erstattet av en ny kraftstasjon. | ||
Selskapet ble etterhvert et skogeierselskap som også driver eiendoms- og kapitalforvaltning, fra 2008 under navnet By Brug AS. | Selskapet ble etterhvert et skogeierselskap som også driver eiendoms- og kapitalforvaltning, fra 2008 under navnet By Brug AS. | ||
== Oppstart == | == Oppstart == | ||
I 1896 ble By gård med møller, sagbruk, teglverk, fossefall og skoger kjøpt av et konsortium fra [[Trondheim]] som besto av [[Bjarne Lysholm (1861–1939)|Bjarne Lysholm]], [[Adolf Øien (1849–1918)|Adolf Øien]], [[Halvard Lein Bachke (1875–1948)|Halvard Bachke]] og [[Anton Sophus Bachke (1836–1919)|Anton Sophus Bachke]]. | I 1896 ble [[By (gård i Steinkjer)|By gård]] med møller, sagbruk, teglverk, fossefall og skoger kjøpt av et [[konsortium]] fra [[Trondheim]] som besto av [[Bjarne Lysholm (1861–1939)|Bjarne Lysholm]], [[Adolf Øien (1849–1918)|Adolf Øien]], [[Halvard Lein Bachke (1875–1948)|Halvard Bachke]] og [[Anton Sophus Bachke (1836–1919)|Anton Sophus Bachke]]. | ||
Konsortiet kjøpte også Nordsjø Brug i [[Eggebogen]] og Forseth Brug på [[Sunnan]] (AS Forseth Brug), og etablerte da A/S Helge-Rein-By Brug. | Konsortiet kjøpte også sagbruket Nordsjø Brug i [[Eggebogen]] og Forseth Brug på [[Sunnan]] (AS Forseth Brug), og etablerte da A/S Helge-Rein-By Brug. | ||
I 1911 ble By gård solgt, bortsett fra Kvitlåna fra 1852 | I 1911 ble By gård solgt, bortsett fra Kvitlåna fra 1852, deler av hagen og 100 000 dekar skog. Sagbruket Nordsjø bruk ble solgt i 1918 til kommunen under forutsetning av at taubanen fortsatt kunne gå over området. Området og anlegget skulle brukes til potettørkeri for produksjon av potetmel. | ||
== Kornmølle == | == Kornmølle == | ||
{{thumb|No-nb digibok 2013061708037 0396 1.jpg|By mølle med tresliperiet bak.|fra Skansen, Johannes P.: ''Bygdemøllene i Norge'', s. 396/[[Nasjonalbiblioteket]]|1958}} | |||
{{Utdypende artikkel|By mølle}} | |||
By gård hadde i mange år hatt [[Mølle|kornmølle]] ved fossen, også på begge sider. Den første kjente på nordsiden var fra 1700-tallet, mens mølla på sørsiden, med navnet «Helge», ble lagt ned da tremassefabrikken ble bygget på dette stedet i 1897. | By gård hadde i mange år hatt [[Mølle|kornmølle]] ved fossen, også på begge sider. Den første kjente på nordsiden var fra 1700-tallet, mens mølla på sørsiden, med navnet «Helge», ble lagt ned da tremassefabrikken ble bygget på dette stedet i 1897. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
== Tremassefabrikk == | == Tremassefabrikk == | ||
Selskapet etablerte i 1897 et tresliperi for produksjon av tremasse ved Byafossen. Denne brant i 1907, men | Selskapet etablerte i 1897 et tresliperi for produksjon av tremasse ved Byafossen. Denne brant i 1907, men ble raskt gjenoppbygd. Virksomheten ble ombygget og utvidet i 1936, og modernisert igjen i 1957. | ||
På det meste var det rundt 50 ansatte i bedriften som produserte 13 000 tonn tremasse som hovedsakelig ble eksportert til [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[England]]. | På det meste var det rundt 50 ansatte i bedriften som produserte 13 000 tonn tremasse som hovedsakelig ble eksportert til [[Tyskland]], [[Frankrike]], [[Italia]] og [[England]]. | ||
I 1913 ble A/S Helge-Rein-By Brug et datterselskap av [[Værdalsbruket]]. I 1932 ble [[Johan Bernhard Getz (1885–1970)|Johan Bernhard Getz]] (1885–1970) majoritetseier av A/S Helge-Rein-By Brug, noe familien Getz har vært etter det. | |||
Driften i tremassefabrikken ble stoppet og lagt ned 4. juni 1992. | |||
== Taubanen 1899–1969 == | == Taubanen 1899–1969 == | ||
{{thumb|Karl Dahl i arbeid på taugbanen.jpg|[[Karl Dahl (1896-1984)|Karl Dahl]], [[Egge kommune]]s mangeårige ordfører, i arbeid på taubanen hvor to vogner lastet med tremasseballer hadde kollidert i en av bukkene.|[[Martin Knoph]]/[[Egge | {{thumb|Karl Dahl i arbeid på taugbanen.jpg|[[Karl Dahl (1896-1984)|Karl Dahl]], [[Egge kommune]]s mangeårige ordfører, i arbeid på taubanen hvor to vogner lastet med tremasseballer hadde kollidert i en av bukkene.|[[Martin Knoph]]/[[Egge historielag]]|ca. 1950}} | ||
I årene 1898-1899 ble det bygget en 5,5 kilometer lang [[taubane]] fra Byafossen til utskipningshavna i [[Eggebogen]] for transport av tremassen. Taubanen hadde rundt 50 bærebukker bygget av grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde, og det var kraftige beskyttelsesbruer der hvor den krysset veier og [[Nordlandsbanen]]. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping. | {{utdypende artikkel|Taubane Byafossen - Eggebogen}} | ||
Det var opprinnelig planlagt og påbegynt en industrijernbane fra Byafossen til [[Eggebogen]] for transport av tremasseballer. Grunnarbeidene for traséen ble gjennomført fra Byafossen til Steinkjerholmen, med flere hundre personer i arbeid, delvis med byggingen av fabrikken, og delvis med jernbane traséen i 1896/1897. Fyllingen og flere stikkrenner er fortsatt intakte. Dette arbeidet ble imidlertid stoppet av ukjente grunner, sannsynligvis kan denne traséen ha kommet i konflikt med planleggingen av [[Nordlandsbanen]]s trasé. | |||
I årene 1898-1899 ble det derfor i steedet bygget en 5,5 kilometer lang [[taubane]] fra Byafossen til utskipningshavna i [[Eggebogen]] for transport av tremassen. Taubanen hadde rundt 50 bærebukker bygget av grove, tjæreimpregnerte tømmerstokker i opptil 18 meters høyde, og det var kraftige beskyttelsesbruer der hvor den krysset veier og [[Nordlandsbanen]]. «Ballene» med tremasse ble lagret i «Baillbua» på kaia i påvente av utskiping. | |||
Banen ble drevet med kraft fra sliperiets driftsturbin. På banen gikk det 50 transportvogner, det var to stasjoner (Sliperiet og Ballbua) og tre strammepunkter. På endestasjonene ble vognene hengt av og ført manuelt gjennom stasjonen for på- og avlasting. | Banen ble drevet med kraft fra sliperiets driftsturbin. På banen gikk det 50 transportvogner, det var to stasjoner (Sliperiet og Ballbua) og tre strammepunkter. På endestasjonene ble vognene hengt av og ført manuelt gjennom stasjonen for på- og avlasting. | ||
Taubanen var i drift til mai 1969, og transporten ble deretter foretatt med bil. Taubanen ble demontert i 1971. | Taubanen var i drift til mai 1969, og transporten ble deretter foretatt med bil. Taubanen ble demontert i 1971. Ballbua ble revet 23. januar 2008. | ||
== Ledelse == | |||
{{thumb|By-gård-kvitlåna-1906.jpg|Kvitlåna er fortsatt i selskapets eie, her fotografert i forbindelse med besøk av kong [[Haakon VII]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]].|[[Steinkjerleksikonet]]|1906}} | |||
Den daglige ledelse så lenge tremassefabrikken var i drift: | |||
{| class="wikitable" | |||
|+ Disponenter/direktører | |||
|- | |||
! Navn !! Fra !! Til | |||
|- | |||
| Bernt Anker Bache || 1896 || 1897 | |||
|- | |||
| Oluf Samuel Houlder || 1897 || 1908 | |||
|- | |||
| Odin Bruun || 1908 || 1912 | |||
|- | |||
| Peter Harsem || 1913 || 1915 | |||
|- | |||
| Sverre Øverland || 1915 || 1916 | |||
|- | |||
| Hans Slang || 1916 || 1919 | |||
|- | |||
| Johan B. Getz || 1919 || 1959 | |||
|- | |||
| Niels Johan Getz || 1969 || 1966 | |||
|- | |||
| Knut Konrad Getz || 1966 || 1991 | |||
|- | |||
| Per Getz || 1992 || 1992 | |||
|} | |||
== Jernstøperiet == | == Jernstøperiet == | ||
{{thumb|Støyperiet på By.jpg|Støperiet som ble tatt i bruk i 1918.|[[Martin Knoph]]/[[Egge historielag]]|1955}} | |||
{{utdypende artikkel|Helge-Rein-By Brug Jernstøberi}} | {{utdypende artikkel|Helge-Rein-By Brug Jernstøberi}} | ||
Det er ikke helt klart når jernstøperiet kom i drift, men det er grunn til å anta at dette kom ganske tidlig, kanskje rundt århundreskiftet, da tresliperiet med sin store maskinpark hadde både et stort behov for vedlikehold og reparasjoner, men også for produksjon av deler, som for eksempel reimskiver og tannhjul i støpegods. | |||
Det er imidlertid helt klart at støperibygningene brant ned i [[1916]] og at det nye støperiet, bygget i mur, sto ferdig i [[1918]]. I årsmeldingen for dette året ble det sagt at planene var å produsere ovner i tillegg til det selskapets behov for støpegods til egne maskiner og utstyr, samt at man også så til andre firmas behov for støpegodsartikler. | |||
Da det ikke skal være funnet noe skriftlig om støperiet på By etter [[1930]], antas det at virksomheten opphørte det året. | |||
== Kraftstasjon == | == Kraftstasjon == | ||
Etter at tremassefabrikken ble lagt ned i 1992 ble fabrikken bygd om og utvidet for å bruke det nedlagte tresliperiets generatorer til produksjon av elektrisk kraft. Byafrossen kraftstasjon ble åpnet i 1994 og i 1998 ble det bygget kraftstasjon i [[Sundfossen]] som rennet ned til Fossemvatnet, lenger oppe i vassdraget. I desember 2007 ble kraftverkene Byafossen og Sundfossen solgt til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 50: | Linje 92: | ||
[[Kategori:Skogeiere]] | [[Kategori:Skogeiere]] | ||
[[Kategori:Trelastindustri]] | [[Kategori:Trelastindustri]] | ||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1896]] | [[Kategori:Etableringer i 1896]] | ||