Helge Skeie: Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
(noe utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Helge Skeie]]''' (født 17. februar 1886 i [[Vang i Valdres]], død | '''[[Helge Skeie]]''' (født 17. februar 1886 i [[Vang i Valdres]], død 13. januar 1968 i [[Østre Toten]]) var lærer. Han tok eksamen ved [[Elverum lærerskole]] i 1911. Hof i Solør 1915-17. Skeie ble ansatt som førstelærer ved [[Fagernes skole (Østre Toten)|Fagernes skole]] i [[Østre Toten]] i 1919, da [[Elisæus Petersen]] gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som [[klokker]] ved [[Totenvika kirke]]. | ||
Skeie tilhørte en utprega lærerfamilie. Sønn av lærer Bøie Bøiesen Kattevold, på garden Skeie-Kattevoll (Kattevål, 44,3), også de to sønnene Bøye Olav og Helge H. Skeie ble lærere. Han var gift med Dorthe f. Bøe (1892-1974), også hun fra Vang. | |||
== Ungdomslaget Vikværingen == | == Ungdomslaget Vikværingen == | ||
Han tok i 1920 initiativ til å starte et frilynt ungdomslag i Totenvika, og ble lagets første formann (1920-22). I laget [[Vikværingen]] holdt Skeie blant annet foredrag om «Fest og liv» og «Ungdomslagets ansvar for barn». Mange av møtene ble | Han tok i 1920 initiativ til å starte et frilynt ungdomslag i Totenvika, og ble lagets første formann (1920-22). I laget [[Vikværingen]] holdt Skeie blant annet foredrag om «Fest og liv» og «Ungdomslagets ansvar for barn». Mange av møtene ble holdt hjemme hos Skeie på Fagerne skole. Ungdomslaget Vikværingen var på mange måter et motkulturelt innslag i Totenvika, der blant annet Helge Skeies bror, [[Thomas Skeie]], lærte medlemmene [[folkevisedans]]. | ||
I Skeies tid hadde lærerne fortsatt stor innflytelse på lokalsamfunnet de virka i. Lærerne kom ofte utenfra, gjerne fra helt andre deler av landet, og hadde med seg kulturelle impulser derfra eller fra lærerskolemiljøet. Mens Skeies forgjenger Elisæus Petersen var en streng læstadianer, var Helge Skeie mannen som brakte de nasjonale motkulturene til Totenvika. Også kollegaen hans, lærerinna [[Magnhild Langseth]], var med i ungdomslaget. | I Helge Skeies tid hadde lærerne fortsatt stor innflytelse på lokalsamfunnet de virka i, blant annet fordi de bodde på skolen. Lærerne kom ofte utenfra, gjerne fra helt andre deler av landet, og hadde med seg kulturelle impulser derfra eller fra lærerskolemiljøet. Mens Skeies forgjenger Elisæus Petersen var en streng læstadianer, var Helge Skeie mannen som brakte de nasjonale motkulturene til Totenvika. Også kollegaen hans, lærerinna [[Magnhild Langseth]], var med i ungdomslaget. | ||
Skeie skreiv også nynorsk, men det er uvisst om dette bare var privat, eller om han også nytta «målet» offentlig i riksmålsbygda Østre Toten, på f.eks. Fagernes skole eller i ungdomslaget. I Totenvika og ellers på Toten var det på slutten av 1920-tallet hard strid om språk, både de nye radikale bokmålsformene og om landsmålet. Mens lærerne på Fagernes ble beskyldt for å ha innført «målet» i skolen, ville medlemmer av ungdomslaget melde Vikværingen ut av paraplyorganisasjonen [[Uppland]], fordi denne hadde arbeid for målsaken i statuttene sine. | |||
På Helge Skeies gravstein i Totenvika, offentlig som noe, står det i hvert fall «Lærar og klokkar». | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*Bakke, Karl (red.): ''Norske skulefolk, band II (andre utgåva)'', Stavanger 1952. | *Bakke, Karl (red.): ''Norske skulefolk, band II (andre utgåva)'', Stavanger 1952. | ||
*[ DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. )] | *[http://www.disnorge.no/gravminner/vis.php?id=05&mode=ko&start=10 DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 19522713442, med bilde av gravsteinen)] | ||
*[ Folketellinga 1900 for Vang i Valdres] | *[http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00545&gardpostnr=128&personpostnr=830&merk=830#ovre Folketellinga 1900 for Vang i Valdres] | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036411002906 Folketellinga 1910 for Elverum] | *[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036411002906 Folketellinga 1910 for Elverum] | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. . | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 584. | ||
*[[Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV'', Bøverbru 1984, s. 139 og 328. | *[[Ødegaard, Svein-Erik]]: ''Totens bygdebok IV'', Bøverbru 1984, s. 139, 148 og 328. | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
[[Kategori:Totenvika]] | [[Kategori:Totenvika]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1886]] | [[Kategori:Fødsler i 1886]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i ]] | [[Kategori:Dødsfall i 1968]] | ||
Sideversjonen fra 20. mar. 2012 kl. 11:20
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Helge Skeie (født 17. februar 1886 i Vang i Valdres, død 13. januar 1968 i Østre Toten) var lærer. Han tok eksamen ved Elverum lærerskole i 1911. Hof i Solør 1915-17. Skeie ble ansatt som førstelærer ved Fagernes skole i Østre Toten i 1919, da Elisæus Petersen gikk av med pensjon. Skeie var engasjert i ungdomslagsarbeid og virka fra 1920 til 1948 også som klokker ved Totenvika kirke.
Skeie tilhørte en utprega lærerfamilie. Sønn av lærer Bøie Bøiesen Kattevold, på garden Skeie-Kattevoll (Kattevål, 44,3), også de to sønnene Bøye Olav og Helge H. Skeie ble lærere. Han var gift med Dorthe f. Bøe (1892-1974), også hun fra Vang.
Ungdomslaget Vikværingen
Han tok i 1920 initiativ til å starte et frilynt ungdomslag i Totenvika, og ble lagets første formann (1920-22). I laget Vikværingen holdt Skeie blant annet foredrag om «Fest og liv» og «Ungdomslagets ansvar for barn». Mange av møtene ble holdt hjemme hos Skeie på Fagerne skole. Ungdomslaget Vikværingen var på mange måter et motkulturelt innslag i Totenvika, der blant annet Helge Skeies bror, Thomas Skeie, lærte medlemmene folkevisedans.
I Helge Skeies tid hadde lærerne fortsatt stor innflytelse på lokalsamfunnet de virka i, blant annet fordi de bodde på skolen. Lærerne kom ofte utenfra, gjerne fra helt andre deler av landet, og hadde med seg kulturelle impulser derfra eller fra lærerskolemiljøet. Mens Skeies forgjenger Elisæus Petersen var en streng læstadianer, var Helge Skeie mannen som brakte de nasjonale motkulturene til Totenvika. Også kollegaen hans, lærerinna Magnhild Langseth, var med i ungdomslaget.
Skeie skreiv også nynorsk, men det er uvisst om dette bare var privat, eller om han også nytta «målet» offentlig i riksmålsbygda Østre Toten, på f.eks. Fagernes skole eller i ungdomslaget. I Totenvika og ellers på Toten var det på slutten av 1920-tallet hard strid om språk, både de nye radikale bokmålsformene og om landsmålet. Mens lærerne på Fagernes ble beskyldt for å ha innført «målet» i skolen, ville medlemmer av ungdomslaget melde Vikværingen ut av paraplyorganisasjonen Uppland, fordi denne hadde arbeid for målsaken i statuttene sine.
På Helge Skeies gravstein i Totenvika, offentlig som noe, står det i hvert fall «Lærar og klokkar».
Kilder og litteratur
- Bakke, Karl (red.): Norske skulefolk, band II (andre utgåva), Stavanger 1952.
- DIS-Norge: Gravminner i Norge (id. 19522713442, med bilde av gravsteinen)
- Folketellinga 1900 for Vang i Valdres
- Folketellinga 1910 for Elverum
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 584.
- Ødegaard, Svein-Erik: Totens bygdebok IV, Bøverbru 1984, s. 139, 148 og 328.