Helgen
En helgen er en person som i noen kirkesamfunn anses med sikkerhet å ha oppnådd frelse ved sin død. De æres for måten de levde sine liv, og troende ber om forbønn fra dem. I Norge er det særlig Den katolske kirkes helgener det er knyttet tradisjoner til. I middelalderen var helgenkulter en svært viktig del av folks religiøse liv. Også Den ortodokse kirke og Den anglikanske kirke ærer helgener.
Siden middelalderen har det å utpeke en person som helgen i Den katolske kirke vært knyttet til en spesiell prosess, helligkåring. De fleste av de norske helgnene er ikke helligkåret gjennom en slik prosess, de ble utropt til helgener lokalt. Flere av dem er martyrer, «trosvitner», hvilket vil si at de ga sine liv for troens skyld. Deres status er universelt anerkjent, og flere av dem æres også utenfor Norge.
Det er syv katolske helgener som regnes som norske. Tre av dem (Olav, Sunniva og Hallvard) regnes også som helgener i Den ortodokse kirke, som også anerkjenner ytterligere en helgen (Trifon) med tilknytning til Norge. I Den anglikanske kirke finnes det, utenfor Norge, flere kirker som er viet til Olav den hellige.
Helgnene er:
| Navn | Død | Fra | Beskrivelse | Fest-/minnedag(er) | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Hallvard Vebjørnsson | 1043 | Lier | Bondesønn fra Lier, ofret sitt liv for å verge en kvinne. | 15. mai | |||||
| Magnus Orknøyjarl | 1115 | Orknøyene | Jarl på Orknøyene, martyr | 16. april | |||||
| Olav II Haraldsson | 1030 | Ringerike | Konge av Norge, regnes som den som kristnet landet. Martyr. | 29. juli | |||||
| Ragnvald Orknøyjarl | 1158 | Jæren | Jarl på Orknøyene, muligens martyr. | 21. august | |||||
| Sunniva av Selja | Ant. slutten av 900-tallet | Irland, knyttet til Selja | Irsk prinsesse, led martyrdøden på Selja. | 8. juli | |||||
| Torfinn av Hamar | 1285 | Ant. Trøndelag | Biskop av Hamar. | 8. januar | |||||
| Trifon av Petsamo | 1583 | Nær Novgorod | Misjonær blant samene. | Øystein Erlendsson | 1188 | Trøndelag | Erkebiskop av Nidaros. | 26. januar |
I tillegg kommer Håkon V, som skal ha blitt regnet som hellig i Norge inntil Reformasjonen. Ettersom hans kult er så gammel er det tillatt å nevne ham i liturgisk sammenheng, og dette blir blant annet gjort under katolske messer i Akershus slottskirke, hvor hans jordiske levninger hviler i krypten.