St. Hallvard

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hallvard Vebjørnsson)
Hopp til: navigasjon, søk
Glassmaleri av St. Hallvard i St. Olav domkirke i Oslo
Foto: Chris Nyborg (2013)
Sankt Hallvard i form av Oslos byvåpen på kumlokk i Oslo 2010. Design: Thomas Thiis-Evensen
Foto: Ida Tolgensbakk

Hallvard Vebjørnsson var sønn av Vebjørn på Husaby i Lier og Torny, kusinen til Olav den hellige (Torny var var datter av søsteren til Åsta, Olav den Helliges mor). Hallvard ble født omkring år 1020.

Legende og helgenstatus

Legendene om ham forteller lite om hans oppvekst og liv, men han skal ha vært med faren på handelsreiser, blant annet til Østersjøen.

Hallvard skulle en vårdag i 1043 ut i båt for å krysse Drammensfjorden. Da kom en kvinne - kanskje en trellkvinne - og tryglet om hjelp. Hun ble forfulgt av tre menn som mente hun var tyv. Hallvard trodde på henne da hun hevdet hun var uskyldig, og tok henne med da han rodde ut. Men mennene fulgte etter, og da Hallvard forsvarte kvinnen, ble han skutt i halsen av en pil. Kvinnen ble slått i hjel, og drapsmennene begravet liket hennes i fjæra.

Hallvard var storbondesønn, og straffen for å ta hans liv kunne bli hard. Drapsmennene bandt derfor en kvernstein rundt halsen hans og senket liket i fjorden. Sagaen kaller Hallvard «adolescens» - et latinsk ord for yngling, unggutt. Om han var født i 1020 var han bare 23 år da han døde.

Med dette startet historiene om Hallvards hellighet. Liket hans fløt opp på tross av kvernsteinen, og bygda hans begravet ham på kristent vis. Etter dette skjedde det tegn og mirakler ved graven hans, og folk tilba ham som en martyr, siden han døde i forsvar for en uskyldig kvinne.

I 1053 lot kong Harald Sigurdssønn Hallvard bli gravet opp og flyttet til Mariakirken i Oslo. Seinere ble levningene flyttet til St. Hallvardskirken, som ble ferdig i 1130, og lagt i Hallvardsskrinet. Hallvard ble skytshelgen for Oslo, og byen har beholdt hans bilde i byseglet. Dødsdagen 15.mai er minnedag og markeres på den norske primstaven. I katolsk tid var dette helligdag over hele Norge, og særlig i de sørlige delene av landet var St. Hallvards dag den viktigste av helligdagene.

Relikvier

Som nevnt sto Hallvardsskrinet i Hallvardskatedralen, nærmere bestemt ved høyalteret. Der ble skrinet stående i omkring 400 år. Et abvbrudd var det, for skrinet måtte evakueres da Erik Emune i 1137 gikk til angrep på Oslo. Ifølge legenden skal man ha forsøkt å bære det vekk dagen før angrepet, men selv om det var mange som møtte opp klarte de det ikke. Men da hærtoget var synlig fra byen neste dag klarte fire mann å bære det. Det skal ha blitt frakta ril Romerike, der det var i tre måneder. Erik Emunes menn satte fyr på kirka under angrepet, så det var åpenbart en riktig avgjørelse å fjerne det mest kostbare man hadde der.

Siste gang vi finner det nevnt i kildene er i november 1532, da det fortsatt var i katedralen. Hva som skjedde med skrinet og relikviene etter dette vet vi ikke. I forbindelsen med reformasjonen ble mange av relikvieskrinene ødelagt eller smelta ned for å bruke edelt metall til andre formål, og relikviene ble fjerna fra kirkene i tråd med den nye tids lære. En teori omkring Hallvardsskrinet er at sølvet ble brukt til å slå mynt under Christian II.

Minner om St. Hallvard i dag.

I moderne tid er Hallvards minnedag tatt opp igjen som festdag i Oslo, i et samarbeid mellom flere organisasjoner i kultur- og kirkeliv.

Bilder av St. Hallvard

En vanlig måte å avbilde Hallvard på er med tre piler i venstre hånd - en for hvert av livene som gikk tapt, siden kvinnen Hallvard søkte å redde skal ha vært med barn da hun døde. I høyre hånd holder han gjerne kvernsteinen. Et eksempel på en slik utforming finner man blant annet på vestveggen i Oslo rådhus.

Kilder