Helleristningsfeltene i Alta: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kat)
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Alta helleristninger.jpg|Del av et helleristningsfelt{{byline|Jurek Durczak}}}}
<onlyinclude>{{thumb|Alta helleristninger.jpg|Del av et helleristningsfelt{{byline|Jurek Durczak}}}}
'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  
'''[[Helleristningsfeltene i Alta]]''' ligger innerst i [[Altafjorden]], 5 km sørvest for [[Alta kommune|Alta sentrum]] i [[Finnmark]]. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av [[helleristning]]er av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av [[Isak Balandin]] og hans sønn [[Tom Isak Balandin]] like før pinse i juni 1973.</onlyinclude><ref>I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.</ref><onlyinclude> Feltene omfatter mer enn 6&nbsp;300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene [[Hjemmeluft]], [[Kåfjord]], [[Storsteinen]], [[Amtmannsnes]] og [[Transfarelv]] som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. [[3. desember]] [[1985]] ble dette området innerst i Altafjorden plassert på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]], med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.</onlyinclude>  


{{thumb|Alta helleristning fisker.jpg|Fisker{{byline|Clemensfranz}}}}
{{thumb|Alta helleristning fisker.jpg|Fisker{{byline|Clemensfranz}}}}
Funnet som ble gjort av Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.   
Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, ''Ole Pedersen I''. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i [[Bossekop]] under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet [[Universitetet i Tromsø]] og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved [[Apanes]] flere helleristninger.   


Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble opdageti 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.
Noen år senere, i 1976, fant [[Tor Harry Pedersen]] helleristninger på [[Bergheim]] i Hjemmeluft og på [[Apanes gård]], like nedenfor Bergheim, fant [[Charles Pedersen]] de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.


De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene.  
== Helleristningene ==
Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor [[Knut Helskog]] fra [[Universitetet i Tromsø]], og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene. De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr.


;Ekstern lenke
Mer enn 3000 figurer som ligger mellom 9 og 27 meter over dagens middelvannstand, danner det største antall figurer i Nord-Europa.
På grunn av landhøyningen kan ristningene inndeles i faser over et tidsspenn på mer enn 4000 år (fra 4000 før vår tidsregning til år 0), og de gir dermed en nøkkel til kronologien innen ristninger i resten av Skandinavia. Bergkunstens motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scenene er enestående med sine jakt- og fangstmotiver.
 
Det som gjør bergkunsten i Alta så spesiell, er at ristningene og maleriene er så varierte. Det finnes mer enn 5000 ulike figurer.  Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg.
 
De fleste figurene er ganske små – mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklinga innen symbolisme og religion i verdens nordområder.
 
Alta Museum er lokalisert sentralt i området og store deler av området er tilrettelagt med gangveianlegg. Bergkunsten i Hjemmeluft er en av Finnmarks aller mest besøkte turistattraksjoner.
 
 
== Galleri ==
<gallery>
 
Fil:Alta Museum Infortavle over området Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Infotavle over området kart Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 1.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 2.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum på vei til helleristningene Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 3.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta museum bergkunst sept 2020.jpg|{{byline|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
Fil:Alta museum bergkunst 2.jpg|{{byline|Lars Egil Sørsdal (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 1.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 2.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 3.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 4.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 5.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 6.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 7.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 8.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 9.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 10.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 11.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
Fil:Alta Museum Helleristninger detalj Fotograf Eva Rogneflåten 01.08.2020 12.jpg|{{byline|Eva Rogneflåten (2020)}}
 
</gallery>
 
== Ekstern lenke ==
*{{Commonslenke|Rock art of Alta}}
*{{Commonslenke|Rock art of Alta}}


Linje 24: Linje 69:
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. sep. 2021 kl. 07:16

Del av et helleristningsfelt
Foto: Jurek Durczak

Helleristningsfeltene i Alta ligger innerst i Altafjorden, 5 km sørvest for Alta sentrum i Finnmark. Disse feltene omfatter Nord-Europas største samling av helleristninger av jeger-fangstfolk, og de første ristningene ble funnet av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin like før pinse i juni 1973.[1] Feltene omfatter mer enn 6 300 helleristninger og 50 hellemalerier, og er fordelt over de fem stedene Hjemmeluft, Kåfjord, Storsteinen, Amtmannsnes og Transfarelv som igjen totalt består av nesten åtti mindre felt. 3. desember 1985 ble dette området innerst i Altafjorden plassert på UNESCOs verdensarvliste, med begrunnelsen at området utgjør det mest betydningsfulle vitnesbyrd om forhistorisk menneskelig aktivitet i Nordområdene.

Fisker
Foto: Clemensfranz

Funnet som ble gjort av Isak Balandin og hans sønn Tom Isak Balandin nedenfor huset til Ole Pedersen på østsiden av bukten var en ristning av et reinsdyr. Dette feltet ble oppkalt etter huseieeren, Ole Pedersen I. Den samme uken la skytebasen Åge Nilssen merke til bergbilder på toppflaten til en stor steinblokk kalt «Storsteinen» i Bossekop under forberedelser for et nytt boligfelt. Nilssen kontaktet Universitetet i Tromsø og sørget slik for at Storsteinen ble bevart. Ikke lenge etter fant to unge gutter som lekte ved Apanes flere helleristninger.

Noen år senere, i 1976, fant Tor Harry Pedersen helleristninger på Bergheim i Hjemmeluft og på Apanes gård, like nedenfor Bergheim, fant Charles Pedersen de første helleristningene. De første helleristningene vest i Hjemmeluft-bukten ble oppdaget i 1976 av Svein Erik Thomassen, og det er disse som vises frem på turer ledet av Alta museum.

Helleristningene

Det meste av dokumentasjonsarbeidet har blitt utført av professor Knut Helskog fra Universitetet i Tromsø, og sammen med andre arkeologer ved Alta museum har han også funnet noen av feltene. De eldste helleristningene har blitt datert til ca. 4200 f.Kr., og området ble sannsynligvis brukt frem til 500 f.Kr.

Mer enn 3000 figurer som ligger mellom 9 og 27 meter over dagens middelvannstand, danner det største antall figurer i Nord-Europa. På grunn av landhøyningen kan ristningene inndeles i faser over et tidsspenn på mer enn 4000 år (fra 4000 før vår tidsregning til år 0), og de gir dermed en nøkkel til kronologien innen ristninger i resten av Skandinavia. Bergkunstens motiver viser at det har vært kontakt mellom bosetting i Alta og områder i øst og sør. Enkelte figurer og de fleste sammensatte scenene er enestående med sine jakt- og fangstmotiver.

Det som gjør bergkunsten i Alta så spesiell, er at ristningene og maleriene er så varierte. Det finnes mer enn 5000 ulike figurer. Bildene er meget varierte og viser en kultur som jaktet på reinsdyr, bygget båter og drev med fiske. De mest karakteristiske bildene er av dyr, særlig rein og elg.

De fleste figurene er ganske små – mellom 20 og 40 cm høye. Noen er ganske naturalistiske, andre mer geometriske og stiliserte. Ristningene og maleriene viser utviklinga innen symbolisme og religion i verdens nordområder.

Alta Museum er lokalisert sentralt i området og store deler av området er tilrettelagt med gangveianlegg. Bergkunsten i Hjemmeluft er en av Finnmarks aller mest besøkte turistattraksjoner.


Galleri

Ekstern lenke

Fotnote
  1. I enkelte publikasjoner har professor Helskog fra UiTø feilaktig angitt 1972 som året da de første funnene ble gjort.


Valknute Kaar 2009.gif Hele eller deler av Helleristningsfeltene i Alta er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.