Helmer Andersen Gjedeboe: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Mellomlagring)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Gjedebo (Orkdal)|Gjedebo]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, underoffiser, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.  
'''[[Helmer Andersen Gjedeboe]]''' (født [[19. februar]] [[1786]] på [[Geitbuan (Orkdal)|Geitbuan]] i [[Orkdal kommune|Orkdal]], død [[26. september]] [[1854]] på [[Liland (Evenes)|Liland]] i [[Ofoten]]) var gårdbruker, [[underoffiser]], [[Leksikon:Dreier|dreier]], høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra [[2. Trondhjemske infanteriregiment]] til [[Riksforsamlinga]] på [[Eidsvoll]]. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.
 
Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.
 
Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.
 
Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere i 1804, og var 3 1/2 år seinere underoffiser ved Trondhjems garnison. En tid var han «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer i det nye eksersersreglementet. Han var i militærtjeneste til 1818. Deretter drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som [[høker]]. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt trolig fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovethan at komme naar snellen var dreiet ferdig».
 
På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i [[Evenes kommune|Evenes]] i [[Ofoten]].


Gjedeboe gjorde lite ut av seg på forsamlinga. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene.
Gjedeboe gjorde lite ut av seg på forsamlinga. Han ser ut til at han fuglte [[Selvstendighetspartiet]] i avstemningene.


Han fikk senere borgerbrev som [[høker]] i [[Trondheim]], og i 1838 ble han politibetjent samme sted. Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.
I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham på Geitbuan.
 
I 1929 reiste [[Orkdal ungdomslag]] en bauta til minne om ham.


==Kilder==
==Kilder==

Sideversjonen fra 11. apr. 2014 kl. 08:13

Helmer Andersen Gjedeboe (født 19. februar 1786Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854Liland i Ofoten) var gårdbruker, underoffiser, dreier, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra 2. Trondhjemske infanteriregiment til RiksforsamlingaEidsvoll. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.

Foreldrene var gardbrukere på Geitbuan, Anders Engelsen fra Geitbuan og Karen Toresdotter fra Sundli. De tok over garden etter Anders' far i 1789. Helmer var nummer tre i en søskenflokk på fem, derav tre brødre som alle i likhet med Helmer skal ha vært underoffiserer.

Han ble gift med Marie Løkke fra Trondheim, og paret fikk fem barn. Han har mange etterkommere rundt om i Norge.

Helmer Gjedeboe begynte sin militære karriere i 1804, og var 3 1/2 år seinere underoffiser ved Trondhjems garnison. En tid var han «exercermester» og drev undervisning både for underoffiserer og offiserer i det nye eksersersreglementet. Han var i militærtjeneste til 1818. Deretter drev han dreieverksted. I 1824 fikk han bevilling som brennevinsbrenner, i 1831 som høker. Dertil var han igjen i offentlig tjeneste som politibetjent i Trondheim 1838-1850, seinere borger- og brannløytnant og en periode branndirektør i byen. Han holdt trolig fast ved sitt dreier-fag. Det er iallfall fortalt fra hans tid som politi at «slåss nogen paa Øvre Bakklandet, lovethan at komme naar snellen var dreiet ferdig».

På sine gamle dager flytta Gjedeboe til en sønn som var lensmann i Evenes i Ofoten.

Gjedeboe gjorde lite ut av seg på forsamlinga. Han ser ut til at han fuglte Selvstendighetspartiet i avstemningene.

I 1929 reiste Orkdal ungdomslag en bauta til minne om ham på Geitbuan.

Kilder