Henrik Sødal: Forskjell mellom sideversjoner
(Bærums-historie) |
(korr., F-merking) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Henrik Sødal lærer.jpg|Henrik Sødal.|Hentet fra ''Studentene fra 1918'' (1950)}} | |||
'''[[Henrik Sødal]]''' (født 10. mai 1897 i [[Hemne]], død 14. januar 1982) var skoleinspektør og [[venstre]]politiker. | '''[[Henrik Sødal]]''' (født 10. mai 1897 i [[Hemne]], død 14. januar 1982) var skoleinspektør og [[venstre]]politiker. | ||
Han var sønn av lærer og bonde [[Lars Sødahl]] (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter [[eksamen artium]] | Han var sønn av lærer og bonde [[Lars Nilsen Sødahl (1844–1934)|Lars Sødahl]] (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter [[eksamen artium]] på latinlinja ved [[Volda gymnas]] i 1918 tok han lærereksamen ved [[Notodden lærarskule]] i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved [[Nesna lærerskole]] fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929.</onlyinclude> | ||
I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer [[Liv Sødal|Liv Husøy]] (1900–1965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931. | I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer [[Liv Sødal|Liv Husøy]] (1900–1965). Den eldste sønnen [[Leiv Sødal|Leiv]] ble også født her i 1925, så [[Per Sødal|Per]] i Oslo 1928 og [[Liv Sødal Alfsen|Liv Ingebjørg]] i Bærum 1931. | ||
Mens Sødal jobba i Bærum ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer | {{thumb|Sødal grvm.JPG|Gravminne, [[Haslum kirkegård]].|2016}} | ||
Mens Sødal jobba i Bærum, ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa ''Til Saharas grense'' i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistorie—han ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967—var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av ''Hemneboka'' (1973) og utga ''I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld'' (1969). | |||
Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I | Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i [[Kristiansand]], fra 1946 i [[Tønsberg]] og fra 1949 til 1966 i [[Bærum]]. I Sødals periode som skoleinspektør dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro Henrik Sødal rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet. | ||
Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i ''Norsk Tidend'' 1959–61 og styremedlem i ''Dag og | Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i ''[[Norsk Tidend]]'' 1959–61 og styremedlem i ''[[Dag og Tid]]''. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng». | ||
Sødal bodde på [[Gjettum]]. Han døde i 1982 og er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]. | Sødal bodde på [[Gjettum]]. Han døde i 1982 og er gravlagt på [[Haslum kirkegård]]. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
*{{Folketelling|pf01037427004483|Henrik Sødahl|1900|Hemne herred}} | *{{Folketelling|pf01037427004483|Henrik Sødahl|1900|Hemne herred}} | ||
*{{Folketelling|pf01036807005190|Henrik L. Sødal|1910|Hemne herred}} | *{{Folketelling|pf01036807005190|Henrik L. Sødal|1910|Hemne herred}} | ||
*{{Folketelling|pf01074253002538|Henrik Sødne??|1920|Nesna herred}} | |||
*''Studentene fra 1918'' (1950), s. 392-393 | *''Studentene fra 1918'' (1950), s. 392-393 | ||
*''Studentene fra 1918'' (1968), s. 239-240 | *''Studentene fra 1918'' (1968), s. 239-240 | ||
*«Skoleinspektør Henrik Sødal døde i går», ''Asker og Bærums Budstikke'' 15. januar 1982 s. 3 | *«Skoleinspektør Henrik Sødal døde i går», ''Asker og Bærums Budstikke'' 15. januar 1982 s. 3 | ||
* | *{{digitalarkivet|pc00000003785025|Henrik Sødal|Døde 1951 - 2014}} | ||
* {{hbr1-1|pf01036807005190|Henrik Sødal}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Sødal, Henrik}} | {{DEFAULTSORT:Sødal, Henrik}} | ||
| Linje 25: | Linje 29: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1982]] | [[Kategori:Dødsfall i 1982]] | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Hemne | [[Kategori:Heim kommune]] | ||
[[Kategori:Hemne]] | |||
[[Kategori:Nesna kommune]] | [[Kategori:Nesna kommune]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Gjettum]] | |||
[[Kategori:Kristiansand kommune]] | [[Kategori:Kristiansand kommune]] | ||
[[Kategori:Tønsberg kommune]] | [[Kategori:Tønsberg kommune]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Skolefolk]] | ||
[[Kategori:Lokalhistorikere]] | [[Kategori:Lokalhistorikere]] | ||
[[Kategori:Lokalpolitikere]] | [[Kategori:Lokalpolitikere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | [[Kategori:Venstrepolitikere]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | |||
Nåværende revisjon fra 29. jul. 2022 kl. 09:01
Henrik Sødal (født 10. mai 1897 i Hemne, død 14. januar 1982) var skoleinspektør og venstrepolitiker.
Han var sønn av lærer og bonde Lars Sødahl (1844–1934) og Ingeborg f. Holden (1853–1926). Han endra etternavnet til Sødal i 1919, muligens for å avdanske stavemåten. Etter eksamen artium på latinlinja ved Volda gymnas i 1918 tok han lærereksamen ved Notodden lærarskule i 1920. Etter vikariater under studiene jobba han som overlærer ved Nesna lærerskole fra 1920 til 1926, så som lærer ved Follo fylkesskole fra 1926 og folkeskolen i Bærum fra 1929.
I 1924 i Hemne gifta han seg med lærer Liv Husøy (1900–1965). Den eldste sønnen Leiv ble også født her i 1925, så Per i Oslo 1928 og Liv Ingebjørg i Bærum 1931.
Mens Sødal jobba i Bærum, ble det universitetsutdannelse og cand.philol.-grad i 1933. Etter et kort elevopphold ved Den nordiske folkehøgskolen i Geneve, og en lengre europareise via Marokko, ble han ansatt som lærer i Geneve i 1935. Han ga seinere ut reiseskildringa Til Saharas grense i 1943, og ei rekke andre bøker. I tillegg til skolehistorie—han ledet Norges lærerlags skolehistorienemnd fra 1957 til 1967—var han interessert i folkeminnegranskning og lokalhistorie, særlig fra Hemne, og bidro til første bind av Hemneboka (1973) og utga I gammeltida. Folkeminne frå Hemne prestegjeld (1969).
Fra 1936 var Sødal skoleinspektør i Kristiansand, fra 1946 i Tønsberg og fra 1949 til 1966 i Bærum. I Sødals periode som skoleinspektør dobla folketallet i kommunen seg, og elevtallet i kommunen vokste fra 3 790 til 11 890. Ungdomsskolene i Bærum kom for fullt i kjølvannet av denne perioden. Etter å ha pensjonert seg i en alder av 69 år, dro Henrik Sødal rett til sjøs som velferdsoffiser på en lastebåt i amerikafart. Han reiste også både til Afrika og Midtøsten på 1960-tallet.
Sødal ble valgt inn i Bærum kommunestyre for Venstre. Venstre var partiet «som med sin sosiale framstegspolitikk svarar best til mitt samfunnssyn», skreiv Sødal, og han var tillike målmann. Han var styreleder i Norsk Tidend 1959–61 og styremedlem i Dag og Tid. Viktigst i livssynet hans var imidlertid følgende: «Midt i eit kaos av skiftande andsstraumar og stridande ideologiar gjev einast kristendomen grunnlag for den pedagogiske fornying og den 'moralske opprustning' som tida treng».
Sødal bodde på Gjettum. Han døde i 1982 og er gravlagt på Haslum kirkegård.
Kilder
- Henrik Sødahl i folketelling 1900 for Hemne herred fra Digitalarkivet
- Henrik L. Sødal i folketelling 1910 for Hemne herred fra Digitalarkivet
- Henrik Sødne?? i folketelling 1920 for Nesna herred fra Digitalarkivet
- Studentene fra 1918 (1950), s. 392-393
- Studentene fra 1918 (1968), s. 239-240
- «Skoleinspektør Henrik Sødal døde i går», Asker og Bærums Budstikke 15. januar 1982 s. 3
- Henrik Sødal i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
- Henrik Sødal i Historisk befolkningsregister.