Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Fant huset i panteregister! Skal også få lagt til kilde som dokumenterer foreldrene til hans andre kone.)
(lettere uhyggelig detalj)
Linje 8: Linje 8:
I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni.
I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni.


Herman Øiseth ble gift to ganger, men det vites ikke hvem hans første kone var. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell|Anne Evensen Brandfjeld]] (1815-1905).
Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell|Anne Evensen Brandfjeld]] (1815-1905).


Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Sideversjonen fra 12. jan. 2015 kl. 18:26

Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øiseth i 1846.

Herman Colbjørnsen Øiseth (født 1808, død 1881) fra Nes på Romerike var en landskjent gullsmed.

Øiseth var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.

I 1835 fikk han skjøte på Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesiedaler.

I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni.

Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Evensen Brandfjeld (1815-1905).

Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora.[1] Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.

Referanser

  1. Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.

Litteratur

  • Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
  • Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
  • Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.

Lenker