Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner
m (Aslak Kittelsen flyttet siden Herman Colbjørnsen Øiseth til Herman Colbjørnsen Øyset: Han skrev seg sannsynligvis for "Øyset", se diskusjon.) |
(bytter fra Øiseth til Øyset) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen | <onlyinclude>{{thumb|Johannes Flintoe arvefyrstekronen.jpg|Arvefyrstekrona ble tegnet av Johannes Flintoe, og utført av Herman Colbjørnsen Øyset i 1846.}} | ||
'''[[Herman Colbjørnsen | '''[[Herman Colbjørnsen Øyset]]''' (født 7. januar [[1808]], død 2. juni [[1881]]) var en landskjent gullsmed, født i [[Nes på Romerike]]. Han er særlig kjent for å ha utført den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]] i 1846, og for sitt forhold til [[Anne Brannfjell]]. </onlyinclude> | ||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
{{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos | {{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos Øyset i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.}} | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>Øyset var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'') fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert. | ||
== Gullsmedgjerning == | == Gullsmedgjerning == | ||
Øyset tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øyset er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania'' bedømmer den slik: | |||
{{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}} | {{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}} | ||
Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref> | |||
== Familie == | == Familie == | ||
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset gravminne Oslo.jpg| Herman Colbjørnsen | {{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset gravminne Oslo.jpg| Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
I 1835 fikk | I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.<ref>Kirkeby 1969, side 302.</ref> I 1838 kjøpte han så [[Akersgata]] 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.<ref>Grevenor, side 372.</ref> | ||
Herman | Herman Øyset ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra [[Vardal]]: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona [[Anne Brannfjell]] (1815-1905). | ||
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da | Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i [[Oslo domkirke|Kristiania domkirke]] 11. desember [[1845]]. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i [[Nedre Slottsgate]] 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.<ref>Skjøte 30. september, tinglest 29. oktober 1846.</ref> Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888. | ||
Herman Colbjørnsen | Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Etternavnet er skrevet ''Øyset'' på gravminnet. Navnet er også skrevet Øyset i dødsannonsen (Aftenposten 3. juni 1881). | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
{{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset dødsannonse 1881 Aftenposten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset | {{thumb høyre| Herman Colbjørnsen Øyset dødsannonse 1881 Aftenposten.JPG|Faksimile fra Aftenposten 3. juni 1881, dødsannonse for Herman Colbjørnsen Øyset. }} | ||
* Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Berit Øiseth Bakken. [https://nbl.snl.no/Anne_Evensen_Brandfjeld Anne Evensen Brandfjeld] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}. | * Henrik Grevenor. ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene''. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010061006001}}. | ||
Linje 40: | Linje 40: | ||
* [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus. | * [http://www.kongehuset.no/artikkel.html?tid=27827 Arvefyrstekronen] på nettsidene til Det norske kongehus. | ||
{{DEFAULTSORT: | {{DEFAULTSORT:Øyset, Herman Colbjørnsen}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gullsmeder]] | [[Kategori:Gullsmeder]] |
Sideversjonen fra 29. jan. 2015 kl. 09:33
Herman Colbjørnsen Øyset (født 7. januar 1808, død 2. juni 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.
Tidlig liv
Øyset var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øyset fikk etternavnet (også skrevet Øiseth eller Øyseth) fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.
Gullsmedgjerning
Øyset tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:
Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.[2] | ||
Øyset var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[3]
Familie
Mal:Thumb høyre I 1835 fikk Øyset skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[4] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[5]
Herman Øyset ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øyset kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[6] Øyset døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Herman Colbjørnsen Øyset er gravlagt i familegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Etternavnet er skrevet Øyset på gravminnet. Navnet er også skrevet Øyset i dødsannonsen (Aftenposten 3. juni 1881).
Referanser
Litteratur
- Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
- Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
- Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
- Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
Lenker
- Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 6 (1807-1817), Fødte og døpte 1815, side 410-411 (Jakobine Wilhelmines dåp).
- Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.
- Mal:Folketelling person.
- Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129 (Nedre slottsgate 19).
- Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- Arvefyrstekronen på nettsidene til Det norske kongehus.