Herman Colbjørnsen Øyset: Forskjell mellom sideversjoner
(def.sort) |
(utvider med sitat) |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
{{thumb|Anne Brannfjell.jpg|Anne Brannfjell tjente hos Øiseth i unge år, og de fikk to barn sammen utenfor ekteskap.}} | |||
<onlyinclude>Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'' fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert. | <onlyinclude>Øiseth var sønn av storbonden [[Engebret Øyset]] (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden [[Kjærnsmo]] sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda [[Blaker]], og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814.</onlyinclude> Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet ''Øiseth'' eller ''Øyseth'' fra garden Øvre Øyset i [[Vinger]], der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet ''Colbjørnsen'', er derimot usikkert. | ||
== Gullsmedgjerning == | == Gullsmedgjerning == | ||
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øiseth er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. | Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed [[Halfdan Urdal]] i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.<ref>Grevenor, side 366 og 372. Øiseth er nevnt som svenn hos Urdal i 1823.</ref> I 1846 lagde han den norske [[Kronregaliene#Arvefyrstekronen|arvefyrstekrona]], som var tegnet av [[Johannes Flintoe]]. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i ''Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania'' bedømmer den slik: | ||
{{sitat|Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.<ref>Grevenor, side 242.</ref>}} | |||
Øiseth var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.<ref>Grevenor, side 372.</ref> | |||
== Familie == | == Familie == |
Sideversjonen fra 12. jan. 2015 kl. 18:53
Herman Colbjørnsen Øiseth (født 1808, død 1881) var en landskjent gullsmed, født i Nes på Romerike. Han er særlig kjent for å ha utført den norske arvefyrstekrona i 1846, og for sitt forhold til Anne Brannfjell.
Tidlig liv
Øiseth var sønn av storbonden Engebret Øyset (1761-1837) og kona Mette Karine Hansdatter (1772-1839), og vokste opp på garden Kjærnsmo sør i bygda. Faren var en stor godseier i Nes og nabobygda Blaker, og var varamann for eidsvollsmennene fra Akershus amt i 1814. Herman Colbjørnsen Øiseth fikk etternavnet Øiseth eller Øyseth fra garden Øvre Øyset i Vinger, der farfaren hadde vært gardbruker. Hvorfor han tok navnet Colbjørnsen, er derimot usikkert.
Gullsmedgjerning
Øiseth tjente først som lærling hos gullsmed Halfdan Urdal i Kristiania, i tre år. Siden var han lærling hos gullsmed Kjernaas i Moss, og han ble ferdig utdannet svenn i 1829, i en alder av 21 år. 23. april 1833 tok han borgerskap i Kristiania, og virket siden da som gullsmed der.[1] I 1846 lagde han den norske arvefyrstekrona, som var tegnet av Johannes Flintoe. Den er den eneste av de norske kronregaliene som er laget i Norge, men også den eneste som aldri er blitt brukt ved kongelig seremoni. Henrik Grevenor i Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania bedømmer den slik:
Den har en overordentlig fast og karakterfuld helhetsvirkning med sine lange spisse tagger og velplasserte dekoration og juveler, men er ellers temmelig grov baade i dekorationens teging - en merkelig utglidende akantusornamentik - og i utførelsen.[2] | ||
Øiseth var dessuten oldermann for gullsmedlauget i åra 1846-1849, og bisitter i 1843.[3]
Familie
I 1835 fikk Øiseth skjøte på garden Elvenga i Nes (som faren tidligere hadde eid) for 500 spesidaler.[4] I 1838 kjøpte han så Akersgata 5 for 500 spesidaler, og det var rimeligvis her han bodde i Kristiania.[5]
Herman Øiseth ble gift to ganger, første kona hans var ei niese av ham. I forkant av sitt andre ekteskap fikk han to sønner utenfor ekteskap med tjenestejenta si, Anne Marie fra Vardal: Sønnen Christian ble født i 1843, og Anders Oluf i 1845. Mora ble senere kjent som den kloke kona Anne Brannfjell (1815-1905).
Andre gang ble han gift med Jakobine Wilhelmine Andersen i Kristiania domkirke 11. desember 1845. Hun var barn av byen, og datter av snekker Jacob Andersen og Andrine Wilhelmine Koch. De fikk ingen barn, men hadde to pleiebarn i 1875. De var bosatt i Nedre Slottsgate 19 i Kristiania fra 1846, da Øiseth kjøpte huset fra svigermora for 10 000 spesidaler.[6] Øiseth døde i 1881, og overlot huset til Jakobine, som beholdt det til 1888.
Referanser
Litteratur
- Berit Øiseth Bakken. Anne Evensen Brandfjeld i Norsk biografisk leksikon.
- Henrik Grevenor. Guldsmedhaandverket i Oslo og Kristiania: lauget - arbeidene - mestrene. Kristiania guldsmedmestres faggruppe, 1924. Mal:Bokhylla.
- Birger Kirkeby (red.). Nes på Romerike, Gardshistorie, bind 5. Nes kommune, 1969.
- Eyvind Lillevold. Vinger bygdebok gards- og slektshistorie, bind II. 1975.
Lenker
- Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 19 (1828-1847), Ekteviede 1845, side 808-809.
- Mal:Folketelling person.
- Panteregister for Oslo by, Vestre distrikt, protokollnummer 2, side 129 (Nedre slottsgate 19).
- Oslo skifterett, Dødsfallsprotokoll A 11 , 1880-1882, oppb: Statsarkivet i Oslo.
- Arvefyrstekronen på nettsidene til Det norske kongehus.