Hertzbergs gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Oslo, Hertzbergs gate-1.jpg|Hertzbergs gate sett nordover fra Suhms gate.|Roy Olsen|2008}} | ||
{{Thumb| Hertzbergs gate Oslo 2014.jpg|Motiv fra Hertzbergs gate. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | |||
'''[[Hertzbergs gate (Oslo)|Hertzbergs gate]]''', på Marienlyst i [[bydel St. Hanshaugen]] i [[Oslo]]går nordover fra [[Suhms gate]] til [[Jacob Aalls gate (Oslo)|Jacob Aalls gate]]. | |||
Gata ble navnsatt som ''Prams gade'' i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. [[Niels Hertzberg (1759–1841)|Niels Hertzberg]] (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814. | |||
*Nr. | 12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:<ref>''Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.06.12''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianianyheds_null_null_19240612_64_134_1}}.</ref> | ||
*Nr. | :''Nyt gatenavn. Da gateforbindelsen Hertzbergs gate mellem Fagerborggaten og Lyder Sagens gate er sløifet, besluttedes i formandskapet igaar Prams gate omdøpt til Hertzbergs gate''. | ||
Dette ble siden vedtatt av bystyret. | |||
Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av [[Jessenløkken]] oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to [[Funksjonalisme|funksjonalistiske]] blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] og [[Gunnar Brynning]]. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka [[Solitude]] og brukt som prestebolig til [[Prestenes kirke]] (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis. | |||
Gatenavnet [[Hertzbergs gate (Hamar)|Hertzbergs gate]] finnes også på [[Hamar]], der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd [[Nils Hertzberg (1827-1911)|Nils Hertzberg]] (1827–1911). Dennes sønn, [[Mikael Skjelderup Hertzberg]] (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927. | |||
*Nr. 3A: Politimester [[Kristian Welhaven]] (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet. | |||
*Nr. 4: (var i mange år nr. 2) Oppført i 1922 av murmesterfirmaet [[Brødrene Johnsen]] etter tegninger av arkitekt [[Georges Heindecke]]. | |||
*Nr. 7B: [[Kathe Rita Lasnik|Familien Lasnik]] bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. [[Snublesteiner]]. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* ''Oslo gårdkalender : Nybygg 1925–1955'', s. 147. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016060848182|side=149}}. | |||
* [http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | * [http://kart.finn.no/ Finn.nos karttjeneste]. | ||
| Linje 18: | Linje 31: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:31
Motiv fra Hertzbergs gate.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)
Hertzbergs gate, på Marienlyst i bydel St. Hanshaugen i Oslogår nordover fra Suhms gate til Jacob Aalls gate.
Gata ble navnsatt som Prams gade i 1913, men fikk dette endret til Hertzbergs gate i 1924. Niels Hertzberg (1759–1841) var prost og stortingsrepresentant i 1814.
12. juni 1924 sto følgende å lese i hovedstadsavisene:[1]
- Nyt gatenavn. Da gateforbindelsen Hertzbergs gate mellem Fagerborggaten og Lyder Sagens gate er sløifet, besluttedes i formandskapet igaar Prams gate omdøpt til Hertzbergs gate.
Dette ble siden vedtatt av bystyret.
Bebyggelsen på vestsida (nr. 4, 6 og 8) er en del av Jessenløkken oppført i årene 1919–1922, mens østsida har to funksjonalistiske blokker i fire etasjer fra 1938, tegnet av Henrik Nissen og Gunnar Brynning. Blokkene ble reist på tomta til den tidligere løkka Solitude og brukt som prestebolig til Prestenes kirke (Majorstuen kirke). Den nye presteboligen ble bygget av to leiligheter i øverste etasje i nr 7, med utgang både til oppgang A og B. I tillegg til presteboligen er det 28 leiligheter i blokka, av dem 21 leiligheter på tre rom med kjøkken, bad, balkong og peis.
Gatenavnet Hertzbergs gate finnes også på Hamar, der den er oppkalt etter prostens sønn, statsråd Nils Hertzberg (1827–1911). Dennes sønn, Mikael Skjelderup Hertzberg (1874–1927), var i sin tur bosatt i Hertzbergs gate 7 i Oslo i 1927.
- Nr. 3A: Politimester Kristian Welhaven (1883–1975) var bosatt her mot slutten av livet.
- Nr. 4: (var i mange år nr. 2) Oppført i 1922 av murmesterfirmaet Brødrene Johnsen etter tegninger av arkitekt Georges Heindecke.
- Nr. 7B: Familien Lasnik bodde her da de ble arrestert og deportert 26. november 1942. Snublesteiner.
Referanser
- ↑ Christiania Nyheds- og Avertissementsblad 1924.06.12. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo gårdkalender : Nybygg 1925–1955, s. 147. Utg. I kommisjon: Fredhøi. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Finn.nos karttjeneste.