Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hjelpesiden for bibliotekhistorie gir tips og råd om hvordan du kan skrive slik historie på Lokalhistoriewiki.no. Den er ikke ment som noen tvangstrøye.

• Om du ikke har mye tid til disposisjon, kan du starte med å kikke på minimumskravene.
• Om du vil gå mer grundig til verks...
• Om du vil overføre artikler fra NBFs bibliotekhistoriske wiki, Norsk bibliotekhistorie, kan du gå til artikkelen om dette delprosjektet i Lokalhistoriewiki.

Til inspirasjon

Vi har allerede en del artikler om bibliotekhistorie på wikien. Se kategorien for bibliotek, der du både finner artikler om institusjoner, bibliotekfolk og annet som er relevant for bibliotekhistorie. På forsiden for bibliotek, finner du smakebiter på artikler og tilknyttet den en oversikt over arbeidsoppgaver. Her kan du bidra med å legge inn bilder eller koordinater, der slike mangler. Du kan også hjelpe spirer til å vokse seg store og sterke.

Om du trenger mer inspirasjon, kan du for eksempel ta en kikk på disse artiklene:

• Gjøvik bibliotek
• Østre Toten folkebibliotek
• Øvre Eiker Bibliotek
• Rjukan bibliotek

Hvilken enhet skal vi skrive om?

• For folkebibliotek kan vi skrive om hovedbibliotek og underliggende enheter i en felles artikkel eller vi kan ha egne artikler om hver enkelt enhet. I det siste tilfellet bør artikkelen om hovedbibliotek ha lenker, gjerne i form av en punktliste, til underliggende enheter.
• Fagbibliotek kan behandles i en egen artikkel eller i egne avsnitt i artikkelen om moderinstitusjonen.
• Også nedlagte bibliotek kan behandles i egne artikler.

Minimumskrav til artikkelen

Innledningen bør inneholde en kort presentasjon av biblioteket, med minimum informasjon av typen:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Årstall for etablering og evt. nedlegging.
• Lokalisering av hovedbibliotek og evt. filialer og bokbusser.
• Eventuelle spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket i dag.

Historikk

Her en kronologisk gjennomgang (det eldste først) av milepæler i bibliotekets historie. Dette kan gjøres i en løpende tekst eller punktvis (kulepunkt, som her). Noen typer informasjon som kan/bør være med:

• Etablering av det første biblioteket i det området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? herreds-/bystyret? Finansiering? Større private bokgaver? Donasjoner? Lokaler; krypinn i skolen? eget bibliotekbygg? Hvor?
• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (skjedde typisk i siste halvdel av 1800-tallet og utover)
• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag (tidligere, sammanslåtte kommuners bibliotek og filialer. Jfr punktet over.) NBs Base bibliotek skal inneholde data om alle tidligere og eksisterende bibliotek i Norge, og den oppdateres daglig.
• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (Ikke vanlig fra begynnelsen og mange steder overlatt til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)
• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter
• Nedlegging av bibliotekavdelinger (se Base bibliotek. NB: I søket må man huke av for "Også nedlagte biblioteker".
• Flyttinger til nye lokaler; år og sted (se Base bibliotek)
• Eventuelle byggesaker av en viss interesse. Egne bibliotekbygg. Større ombygginger. Arkitektens navn.
• Situasjonen for biblioteket under andre verdenskrig eller andre kriser.
• Evt kommunesammenslåinger og følger for bibliotekstrukturen (se Base bibliotek)
• Når ble første fagutdanna biblioteksjef ansatt (hvis noen gang)
• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.
• Er eller har biblioteket vært "primær-" eller vertsbibliotek for fylkesbibliotek?
• Spesielle oppnådde resultater, f.eks. høyeste utlån i fylket per innbygger i år xxxx. Pionérvirksomhet.
• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)
• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?
• Mottatte priser o.l.
• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere, utlån m.m.), tidligere tjenester, lånerreglement, åpningstider osv. - som bl.a. tydeliggjør endringer over tid.
• Både før og etter at kortkatalogene ble vanlige trykte mange bibliotek opp hefter med nye bøker i biblioteket, eller utvalg av hele bestanden. Slike trykksaker er interessante å skanne og legge ut, samtidig som de kan siteres fra og nevnes i denne historikken.

Biblioteksjefer og andre personer

Liste over biblioteksjefene ansatt fra år til år. Med lenker til personartikler i wikien, i Wikipedia eller andre steder. Andre personer vil også kunne fortjene omtale, f.eks. politikere som har bidratt til utvikling. Større donasjoner, bokgaver o.l. fra privatpersoner kan med fordel føres opp på årstall i historikken.

Spesielle avdelinger og tjenester

Historikken til eventuelle avdelinger, tilbud og tjenester ved biblioteket som peker seg ut (se Base bibliotek)

Kilder og litteratur

En oversikt over kildene og litteraturen som er brukt. Alfabetisk. Omtrent som dette:

• Kildal, Arne: Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902. Oslo, 1949. I bokhylla.no
• Bibliotekets historie på kommunens hjemmeside.

Kuriosa

Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i litteraturen osv.

Lokalhistoriske ressurser i biblioteket

Kort tekst om bibliotekets lokalhistoriske samlinger, til hjelp blant annet for bidragsytere til lokalhistoriewiki.no. Gjerne med lenke til søk i webkatalogen på dette materialet eller deler av det (dette kan med fordel ordnes sånn som f.eks. Moss bibliotek har gjort. Se der blant annet lenke til "innholdet i mossesamlingen"). Muligheten til fjernlån bør også nevnes. Pluss en påminnelse om at biblioteket har kompetanse på dette, og at det har unike tjenester, som muligheten for søk i gamle aviser i bokhylla.no (noe du ikke får på nett hjemmefra).

Eventuelle tillegg

Legg gjerne inn tabeller, bilder osv. i artikkelen. Husk opphavsrett på fotografier.

Kilder til bibliotekhistorie

Full oversikt over alle typer bibliotek fås ved søk på kommunenavn i Base bibliotek, forutsatt at man i søket huker av for "Også nedlagte biblioteker".

Når det gjelder innledningsavsnittet bør den viktigste informasjonen kunne finnes på bibliotekets hjemmeside eller skaffes via en epost eller telefon til biblioteket.

Trykt og utgitt materiale

En del bibliotek har noe historikk på hjemmesidene, eventuelt lenker til digitaliserte jubileumsskrift. Disse kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utarbeidet av historikere. Se opp for subjektive vurderinger særlig i de litt eldre tekstene, da disse ofte ble skrevet av biblioteksjefene sjøl eller entusiastiske bibliotekstyreformenn av den gamle skolen (de ofte ganske "upolitiske" bibliotekstyrene var vanlige inntil kulturstyrer overtok på 1970-tallet). MEN: Viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister, referanseapparat og lenker.

Et godt sted å begynne er bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket (NB) prioriterte skanning av bibliotekstoff i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Normalt dekker bokhylla.no bare bøker og materiale fram til og med 2000, men på bibliotekområdet ser de ut til å ha gjort avtaler med utgivere om å skanne og legge ut også en god del nyere materiale. I tillegg til at mange bibliotekhistorisk interessante statlige offentlige utredninger og publikasjoner er skanna, Disse kan også lastes ned som pdf-er, noe som forenkler sitering ved hjelp av merk - kopiér - lim inn.

NBs jubileumsgave til NBF var portalen "Bibliotekhistorie". Søkeruta i midten går til hele innholdet i bokhylla.no, men bak hvert av de fem undertemaene nederst på sida ligger det spesielle bibliografier og annet som er gjort for denne anledninga. Ordskyen er noen enkle, faste søk i bokhylla.no, men når søket er åpna kan man lage mer spesifikke søk og/eller avgrense med "filterne" i venstre kolonne. For eksempel et søk som dette, som er avgrensa til bøker: jubile* AND (bibliotek* OR folkebibliotek*).

Under temaet "Norge rundt" kan Norgeskartet som kommer opp gi inntrykk av at det bare fins stoff fra de tre største byene, men alle fylkene er klikkbare og gir et utvalg lenker til regionalt og lokalt innhold. Her er riktignok ikke alt spesifikt historisk. Her ligger også lenke til NBs Flickr-konto, med historiske bibliotekbilder. Bruken av disse i wikien må klareres med NB.

En annen nyttig bibliografi med lenker til konkret innhold i bokhylla.no ligger under "Organisasjon og samarbeid": Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie (pdf).

Bokhylla.no innholder stadig flere gamle og også relativt nye aviser. Kjenner man dato eller måned for f.eks. opprettelsen av en bibliotekfilial, vil det ofte være mulig å finne omtale i lokalavisa. Merk at søk i aviser kan utføres hvor som helst og av hvem som helst (i Norge), men for å åpne artiklene må man bruke utstyr i lokalene til et norsk offentlig bibliotek. Det enkelte biblioteket må registrere seg hos NB for å kunne bruke denne tjenesten.

Merk at bokhylla.no ikke bare rommer skanna fulltekstmateriale, men også bibliografiske poster til nyere bøker og innhold. Se valgmulighetene oppe til høyre, der du kan skille mellom "Alt", "Digitalt tilgjengelig" og nedlastbart i to format. Likevel tilbyr fagbibliotekas nettkatalog Oria mer fininnstilte søk. Her fins også lenker til bokhylla-forekomster.

For lokalt bibliotekhistorisk materiale er sjølsagt det aktuelle biblioteket en god kilde. Det samme er sikkert de respektive fylkesbiblioteka, både når det gjelder materiale og kunnskap.

Arkivmateriale

Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder. Her gir f.eks. et personsøk på "bibliotek*" 274 treff på personer med tilknytning til bibliotek.

Kommunearkiv og -protokoller er sjølsagt viktige kilder. Disse er i liten grad digitaliserte og de har i eldre tider vært ført og indeksert på noe ulike måter. Det er derfor en fordel å kunne ta utgangspunkt i presise eller omtrentlige datoer. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Arkiv i Nordland.