Forside:Bibliotek

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Om Bibliotek
Gunnerusbiblioteket i Trondheim ble grunnlagt omkring 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.
Foto: Åhe Hojem (2010

Et bibliotek er en samling av bøker og andre dokumenttyper. Moderne bibliotek har også utvida dette til å omfatte film, fotografi, lydopptak, digitale publikasjoner med mer. Bibliotekenes formål er å samle, organisere og tilgjengeliggjøre dokumentene. Til forskjell fra arkiv er dokumentene i biblioteker sjelden unike, og det er derfor mulig å gi brukerne svært fri tilgang til dem.

Det finnes forskjellige typer bibliotek. Folkebibliotek og skolebibliotek er de typene de fleste er best kjent med. Dette er offentlige institusjoner som blir drevet av kommunene. Samarbeidet mellom norske folkebibliotek betyr at den samla dokumentmassen er tilgjengelig på alle folkebibliotekene gjennom fjernlån. Sjangermessig har de et bredt utvalg av både skjønn- og faglitteratur, og det har i senere år vært sterkt fokus på andre medier som film og musikk. Bibliotekloven av 1985 pålegger alle kommuner å ha et folkebibliotek. De fleste skoler har et skolebibliotek som er tilgjengelig for elever og lærere. Disse har også ofte et bredt utvalg, men forholder seg primært til bøker og tidsskrifter som er til nytte i undervisninga. Forskningsbibliotek og fagbibliotek har snevrere virkefelt, fra allmenne forskningsbibliotek som universitetsbibliotekene til instituttbibliotek som bare tar for seg ett enkelt fagområde. Mange av forsknings- og fagbibliotekene er knytta sammen gjennom den felles søketjenesten Bibsys. De er også knytta opp mot folkebibliotekene, ved at mye av litteraturen derfra kan lånes ut som fjernlån. Det finnes også mange institusjonsbibliotek, der man samler faglitteratur som er til hjelp for medarbeiderne i deres virke. Hvor åpne disse er for eksterne brukere vil varierer sterkt.

Nasjonalbiblioteket har siden 1999 hatt ansvar for de nasjonale bibliografiske funksjonene. Det har også ansvar for innsamling, oppbevaring og formidling av norske medier, og for utforming og gjennomføring av norsk bibliotekpolitikk.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Bygningen til venstre er Fetsund skole der biblioteket holdt til i tre perioder. Til høyre det gamle herredshuset der biblioteket har sine lokaler i 2020. Privat foto.
Fet folkebibliotek var i virksomhet i flere ulike lokaler i Fet kommune fra etableringen i 1909 til og med 2019. Fra 1993 har biblioteket vært lokalisert i det gamle herredshuset på vestsiden av Glomma, like før brua. Ved sammenslåing av kommunene Skedsmo, Sørum og Fet i 2020 ble biblioteket en avdeling av Lillestrømbibliotekene. Fet ungdomslag opprettet biblioteket i 1909. Laget hadde flere hundre bøker til utlån og søkte kommunen om opprettelse av et folkebibliotek. Lagets boksamling skulle være grunnstammen i biblioteket. Kommunen avslo først søknaden av økonomiske grunner. Men etter at laget fikk midler fra Fet og Rælingen Sparebank og Fet Spareforening, besluttet herredsstyret å opprette folkeboksamlingen. Ungdomslagets formann, Kristian Faller, ble valgt inn i folkeboksamlingens styre.   Les mer …

Elever og lærere ved Lillestrøm Brugsskole omkring 1880
Foto: Akershusbasen.

Lillestrøm Brugsskole ble opprettet i 1863, og den ble drevet av sagbrukseierne. De første årene ble skolen administrert av en egen kommisjon som bestod av soknepresten i Skedsmo og en bruksfullmektig som var utpekt av sagbrukseierne. I 1918 ble den kommunal da Lillestrøm kommune (1908-1962) kjøpte inventar og bygning og drev skolen videre.

  Les mer …

Fyrverkeriet bibliotek på Raufoss.
Foto: biblioteket
Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten er folkebiblioteket i Vestre Toten kommune i Innlandet fylke. Biblioteket ligger i tettstedet Raufoss, i kulturbygget ved siden av Vestre Toten rådhus (Kirkevegen 8). I 2015 ble navnet endret fra Vestre Toten folkebibliotek til Fyrverkeriet bibliotek, Vestre Toten. Navnet er inspirert av fyrverkeriproduksjonen ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Tidligere var det også filialer på Bøverbru og Eina, men disse ble lagt ned i 2010. I en landsdekkende oversikt fra 1879-80 står det at «I Vestre Toten haves et Almue-Bibliothek paa 470 Bind, hvilket er samlet ved frivillige Bidrag.» Drivkraften bak almueboksamlingen var senere ordfører og stortingsmann Anton Røstøen. Utdannet fra Asker seminar arbeidet han som lærer i Vestre Toten fram til 1868. Deretter ble han handelsbestyrer med mer, med tilhold på garden Holte. I Hvem er hvem (1912) står det at han «stiftet folkebibliotek» i Vestre Toten.   Les mer …

Bekkestua bibliotek.
Foto: Ukjent fotograf, AB-leksikon (2011)

Bekkestua bibliotek er Bærum biblioteks hovedavdeling, og ligger i Gamle Ringeriksvei 44 på Bekkestua.

Bekkestua bibliotek ble Bærums hovedbibliotek fra 1981. Det flyttet da inn i nye tidsmessige lokaler tegnet av arkitekt Thomas Willoch. Sandvika bibliotek hadde inntil da vært hovedbibliotek i kommunen. Bekkestua bibliotek hadde da i mange år holdt til i Bygningsarbeidernes hus.

Hovedbiblioteket har Bærum biblioteks fellesavdelinger: administrasjon, innkjøpskontor og registrering av media for alle bibliotekene. Publikum har tilgang til Bærums største voksenavdeling, barneavdeling, musikkavdeling og Bærumssamlingen. Fra 1994 er det pc-/internettilbud for lånerne. Biblioteket har automatiske utlåns- og innleveringsautomater. Bekkestua bibliotek leier ut foredragssal og mindre møterom samt utstillingslokaler. Gratis kulturarrangement holdes jevnlig på biblioteket.   Les mer …

Knudtzonsalen
Foto: NTNU UB, Kalle Refsnæs
Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim viser et gjenskapt bibliotekinteriør fra Trondheim i begynnelsen av 1800-tallet. Broder Lysholm Knudtzon (1788-1864) var medeier i det knudtzonske handelshus i Trondheim. Hans reiser førte ham bl.a. til England, Italia, Frankrike og Danmark, der han ble kjent med samtidens viktige kunstnere og forfattere. Knudtzons vakre bibliotek, med bokhyller og kunstgjenstander, er samlet i en spesielt innredet sal i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Broder Lysholm Knudtzons store litterære og faglitterære interesser skapte en privat boksamling med mange sjeldenheter. En egen katalog over samlingen ble skrevet av Svend Mosling og trykt i Trondheim 1871. Knudtzon testamenterte hele biblioteket, med boksamling, hyller og kunstgjenstander til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim. Han ønsket at det skulle innredes et eget rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene. I 1869 overtok Selskabet arven. Knudtzons bibliotek ble i mange år brukt som Selskabets lesesal.   Les mer …

Jens Tvedt (1857-1935)
Jens Tvedt (fødd 1857 i Kvinnherad, død 1935) er ein av dei store heimstaddiktarene i norsk litteratur. Få har skildra bygde- og bondeliv på Vestlandet på same vis som han. «Han var en folkelivsskildrer av rang, ekte i sin kjensle og trøysom i sin fortellermåte. Ingen vil angre på å lese ham», skreiv Knut Hamsun om han. I tillegg var Jens Tvedt ein pioner innan det offentlege bibliotekvesenet, som sjefsbibliotekar ved Stavanger bibliotek i ei årrekkje. Jens Tvedt vart fødd i Omvikedalen i Kvinnherad, som son av fanejunker Johannes Tvedt (1817-1918) frå Tveito og Kristi Jensdotter Lund frå Øye på Snilstveitøy. Begge foreldra skal ha vore gode forteljarar, men samstundes rådde pietismen i heimen, som elles i heimbygda. På den andre sida abonnerte faren på fleire aviser og tidsskrift, som den første i bygda, og kjøpte dessutan bøker, og ettersom han ikkje dreiv gard slapp Jens Tvedt unna det daglege slitet i oppvoksteren.   Les mer …
 
Se også
 
Eksterne ressurser
 
Kategorier for Bibliotek
 
Andre artikler