Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 17. jan. 2018 kl. 12:54 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: '''Hjelp:Hvordan skrive personlige minner''': Personlige minner er artikler som gjenforteller en persons minne om et tema, det være seg om et område, en person, et fenomen eller a...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Hvordan skrive personlige minner: Personlige minner er artikler som gjenforteller en persons minne om et tema, det være seg om et område, en person, et fenomen eller annet. De inngår ikke blant de redigerbare artiklene, fordi de gjengir minnet slik personen erindret det da det ble skrevet ned. Mange personlige minner er å regne som primærkilder, mens andre vil være f.eks. gjenfortelling av noe en eldre slektning eller bekjent har beskrevet, sekundærkilder.

I denne artikkelen finner du råd og tips om hvordan personlige minner kan skrives ned. Vi har også noen retningslinjer for slike artikler, se Personlige minner.

Egne eller andres minner?

Når vi snakker om personlige minner mener vi ikke nødvendigvis artikkelforfatterens egne minner, for artiklene kan også være i form av intervjuer eller tidligere nedskrevet eller innspilt materiale. Rådene som blir gitt her vil oftest være nyttige enten man skal skrive et eget minne eller intervjue noen – enten man spør seg selv eller andre, er det ofte de samme spørsmålene som må stilles.

Når man jobber med å skrive ned andre minner kan det være nyttig å kjenne til innholdet i artikkelen om muntlige kilder.

Form

Personlige minner skrives i første person. Som oftest betyr det jeg-formen, men hvis det handler om to eller flere som gjenforteller et minne, eller dersom man snakker på vegne av flere, kan det også være i vi-form. Dette er et viktig skille fra leksikalske artikler, som for det aller meste skrives i tredje person. Dette gjelder også når du gjengir intervjuer - la intervjuobjektet snakke selv, ikke skriv om til «hun sier...» eller «han minnes...».

Artikkelen skal ha en infoboks, {{infoboks minne}}, som gir basisopplysninger om teksten. Dette er svært viktig for at minnet skal kunne brukes som kilde i andre sammenhenger. Se mer om dette i retningslinjene om personlige minner.

Minnet bør også ha en innledning som forklarer hva det handler om, og litt om personen som deler minnet enten det er deg selv eller et intervjuobjekt. Selve minnet bør skilles fra dette, for eksempel med en avsnittsoverskrift.

Noen intervjuer har form av spørsmål og svar, mens andre er fri fortelling fra intervjuobjektet. Dersom det er spørsmål og svar, må det komme fram hva som er hva. Spørsmål og svar bør skilles i egne avsnitt, og det er også mulig å markere det tydeligere ved å bruke kursiv på spørsmålene.

Det er også mulig å legge inn et etterord, der man for eksempel forteller kort om hva som skjedde videre med personen som har delt minne, eller om hva som senere har skjedd med det som er omtalt.

Objektivitet og kildekritikk

Det er ikke noe krav om objektivitet i personlige minner. Det er minnet som skal gjengis, og minner er subjektive. Man kan selvsagt velge å drøfte sitt eget minne; å forsøke å se det fra flere sider. Men det er viktig at ikke minnet drukner i senere tolkninger, men at det får komme klart fram. Bare de rene minnene kan fortelle oss noe om hendelser fra fortida slik de ble oppfatta da det skjedde.

Det er også helt i orden å tolke sitt eget minne i lys av det man vet i dag. Vi kan lage et eksempel: Hvis man forteller om sjokket den første gangen man smakte på en tomat fra butikken i bygda, kan man også godt si noe om hvordan man ser på det når man tenker tilbake i lys av hva man finner i butikkhyllene i dag. Eller hvis man for eksempel forteller om hvor spennende det var å se tyske soldater som liten gutt, kan man også si noe om følelsene man får når man tenker tilbake på dette. Slike tolkninger og forklaringer kan blant annet gjøre det lettere for unge lesere å forstå teksten. Det sentrale er at man gjengir egne tanker, holdninger og oppfatninger, og at man skiller på det som er et minne («jeg husker...» og det som er en senere tolking («når jeg tenker tilbake i dag...»).

Man skal også være forsiktig med å drive kildekritikk på egne minner. Det er selvsagt lov å minne seg selv om ting ved å slå opp i dagbøker eller ved å sjekke når noe skjedde. Hvis man har et minne fra da man fulgte med på månelandinga, men ikke husker hvilket år det skjedde i, er det helt greit å sjekke et leksikon for å finne ut at det var i 1969. Det man ikke bør gjøre er å lese side opp og side ned om hendelsene, for da risikerer man at minnet tilpasser seg til den offisielle historia.

Hvis man underveis eller senere finner ut at noe er feil, vil det som oftest være feil å endre teksten. Da er det bedre å skrive inn en kommentar i innledning eller etterord, eller å legge inn en fotnote.

Tema

Teamet for personlige minner kan være nær sagt alt man har opplevd. Det kan jo være greit å tenke på om det er av interesse for andre, men ikke tenk for mye på det. Selv de mest dagligdagse hendelser kan være interessante for andre, fordi de forteller om fortida og om noe man aldri vil kunne oppleve selv.

Hvordan en avgrenser minnet i tid er også opp til en selv. Det kan være alt fra et helt livsløp til hendelser som fant sted over noen få minutter.

I kategorien for personlige minner finner du mange eksempler på hva det går an å skrive om.