Hjulkors: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er innvielseskorsene i blant andre [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]].|Børge Evensen}}
{{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er innvielseskorsene i blant andre [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]].|Børge Evensen}}
'''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Et mer nøytralt og treffende navn er ''hjulkors''. I Norge og i Norden har solkorset i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av symbolet.
'''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Benevnelsen ''hjulkors'' blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av dette.


== Gammel bruk ==
== Gammel bruk ==
HJulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid.<ref name=snl>[https://snl.no/hjulkorset Hjulkorset] i  [[Store norske leksikon]]</ref> Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Det finnes også i [[helleristning]]er i Norge.
Hjulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid.<ref name=snl>[https://snl.no/hjulkorset Hjulkorset] i  [[Store norske leksikon]]</ref> Det finnes også i [[helleristning]]er i Norge. Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.<ref name=liungman>Liungman, C. G. (1974): ''Symboler'', Sverige. Side 197</ref>


== Kirkelig bruk ==
== Kirkelig bruk ==
Hjulkors er benytett som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske [[kirke]]vegger, i [[Den katolske kirke i Norge|katolske kirker]] som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje i forbindlese med innvielsen.<ref>[https://snl.no/konsekrasjonskors Konsekrasjonskors] på [[Store norske leksikon]]</ref> En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i [[segl]] og i [[bumerker]] som har mange varianter med tilleggsstreker.
Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.<ref name=snl />
 
Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske [[kirke]]vegger, og brukes fortsatt i [[Den katolske kirke i Norge|katolske kirker]] ved innvielse av nye kirker som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje under innvielsen.<ref>[https://snl.no/konsekrasjonskors Konsekrasjonskors] på [[Store norske leksikon]]</ref> En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i [[segl]] og i [[bumerker]] som har mange varianter med tilleggsstreker.


== Nasjonal Samling ==
== Nasjonal Samling ==

Sideversjonen fra 20. aug. 2016 kl. 10:52

Et hjulkorsene som er innvielseskorsene i blant andre Herøy kirke.
Foto: Børge Evensen

Hjulkors, eller solkors er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Benevnelsen hjulkors blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Vidkun Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av dette.

Gammel bruk

Hjulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid.[1] Det finnes også i helleristninger i Norge. Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.[2]

Kirkelig bruk

Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.[1]

Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske kirkevegger, og brukes fortsatt i katolske kirker ved innvielse av nye kirker som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje under innvielsen.[3] En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggsstreker.

Nasjonal Samling

Nasjonal Samlings utgave i gul og rødt, fargene i det norske riksvåpen
Billettene på trikken i Oslo under okkupasjonsårene var på ført NS' solkors som en del av nazifiseringen av samfunnet.
Foto: Oslo byarkiv

Ibestad kommune

Ibestads kommunevåpen ble fastsatt i kgl. res. den 19. desember 1986 med følgende blasonering: I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Hjulkorset i Store norske leksikon
  2. Liungman, C. G. (1974): Symboler, Sverige. Side 197
  3. KonsekrasjonskorsStore norske leksikon

Litteratur

  • Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen (redaktører): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
  • Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60