Hoff prestegard (Østre Toten gnr. 94/1)

Hoff prestegard på Østre Toten

Foto: Øyvind Holmstad (2013)

Hoff prestegard, tidligere Østre Toten prestegard, ligger i Østre Toten kommune, og har vært prestegarden på Toten helt siden innføringa av kristendommen på Toten i 1021. Dermed er prestegarden noe eldre enn selve dagens Hoff kirke, som ble oppført som en basilika på slutten av 1100-tallet. Hoff prestegard ligger like nordøst for kirka. Formell eier av Hoff prestegard er Den norske kirke, ved Opplysningsvesenets Fond.

Størrelse

I Norske gardsbruk 1997 ble det oppgitt at Hoff prestegard besto av 345 dekar bortleid jord, 330 dekar skog og 10 dekar parkanlegg. Fra 1979 var det Hveem forsøksgard som sto for gardsdrifta på Hoff. Bygningsmassen på Hoff prestegard besto per 1997 av våningshuset, bygget av Ole Hannibal Hof i 1730, stabbur (1844), drengestue (1880), driftsbygning 1934, badstue (1789) og en overbygd steinkjeller med et hvelv fra middelalderen.

Prestegard fra middelalderen

Til høyre er den middelalderske steinkjelleren der Herlaug Hudfat satt fanget på 1500-tallet.

Foto: Mahlum/Wikimedia Commons

Hoff prestegard har røtter i middelalderen. Det synligste beviset for nettopp det er en buet steinkjeller som befinner seg litt i utkanten av dagens prestegardstun. Det skal ha vært i denne kjelleren at lederen for bondeopprøret på Hedmark tidlig på 1500-tallet, Herlaug Hudfat, satt fanget på vei til Akershus festning. Der ble hodet hans ble satt på stake til skrekk og advarsel. I mars 2015 ble det holdt en middelalderfest på Hoff prestegard, der alle som ville kunne se steinkjelleren, og høre historien både om kjelleren og Herlaug Hudfat. Historien ble fortalt av Arne Julsrud Berg.

Ole Hannibal Hoffs prestegard

Soknepresten Ole Hannibal Hof(1694 - 1759) var en driftig prest, som utviklet både gård og grunn for Hoff prestegard. Blant annet bygget han et stort våningshus over to etasjer, og anla en stor hage. I kallsboka for Totens prestegjeld beskrev sokneprest Ole Hannibal prestegarden. Ole Hannibals beskrivelser vitner om stor stolthet over arbeidet som er lagt ned i utbedringene av prestegarden. Han fortalte om hvordan jordbruksarealene ble forbedret og utvidet, hvordan nye hus ble bygget og gamle hus satt i bedre stand. Om det store våningshuset han bygget i 1730 skrev han følgende: «Anno 1730 bygde jeg en stoer bygning, 2 lofft høy, med 6 logementer oven og 6 neden, som er til daglig værelser under og fremmede ovnen. Den staar vesten for heremaget. Gud lyse sin velsignelse over dette og de andre huuse og bevare dem fra den skadelige ildebrand [...]. Og som jeg veed, jeg haver her ingen blivende sted, haver jeg giort alt dette ham til ære, mine effterkommere til nytte, mig til en liden ihugkommelse, effter min døed, og mine til velsignelse, saa lenge jeg lever.»

Hagen

Hagen på Hoff prestegard.

Foto: Mahlum/Wikimedia Commons

Hoff prestegard har en cirka seks mål stor hage. Også denne ble anlagt under Ole Hannibal Hoff. I tillegg til å være et syn for øyet skulle hagen være en arena for forskning på nyttevekster. Om hagen skriver Ole Hannibal: «Denne haver jeg beplantet med æble, træer, pærtræer, plume træer, valnydder, kissebæer træer og andres disforuden med ribs og stikkelbær hækker og rosen træer». Vedlikeholdet og skjøtselen av hagen har gått i bølgedaler. Blant annet var tidligere sogneprest, Lasse Gran, en pådriver for fornyelse av hagen. I 1996 ble derfor en del av hagen ryddet, pløyd opp og sådd til etter en hageplan basert på Hannibals nedtegnelser. Sommeren 1999 kunne man dermed vandre fra hovedbygningens barokkhage over til en landskapspark med skolehage. Den ene delen av hagen er forbeholdt Hoffsvangen skole, der elever får opplæring av en gartner i å sette løk og frø og følge veksten fram til høsting. Hagen er i senere tid brukt til flere arrangementer, blant annet sommerfest og utegudstjeneste.

Beboerne på Hoff prestegard

I folketellinga fra 1801 finner man prost og sogneprest Henrik Christian Borchgrevink som husbonde på prestegarden, sammen med kone, tre barn, kapellanen Jonas Christian Finkenhagen og en niese. Han holdt seg dessuten med en tjenerstab på seksten tjenestefolk. Folketellinga fra 1865 viser at det er Sofie Aars som er "husmoder" på prestegarden. Hun var gift med sogneprest Nils Fredrik Julius Aars, som døde samme år. Sofie Aars bodde i 1965 på prestegarden sammen med fire døtre og en liten ansattstab på fem. Ti år senere er det sognepresten Nathan Surland Steen fra Trondheim som er husfader. Han har ingen familie, annet enn et par slektninger fra Kristiansund og Trondheim, som bor på prestegarden under folketellinga. I 1900 er Mikkel Bjønness Jacobsen konstituert sogneprest i Hoff kirke, og bor derfor på prestegarden sammen med kona Barbara Maria. I folketellinga fra 1910 bor sogneprest Andreas J. K. Rasmussen på prestegarden sammen med kona Hanna Antonette.

Oppdelinger

Hoff prestegard var lenge den største garden på Toten. Den har vært en svært oppdelt gard, og gitt bosted og levebrød til mange. I folketellinga 1801 var det 16 husmannsplasser under Hoff prestegard, men navnet på disse stedene står ikke nevnt. I folketellinga fra 1865 står derimot disse plassene nevnt: Ulvestugua, Fagertun, Tingvang, Dorslo, Grimsrud, Tangen, Solli, Håkenstad, Øvre Håkenstad, Grøndal, Gilje, Furu, Ødegård, Sundli. I folketellinga fra 1875 står disse plassene oppført: Håkenstad nedre, Håkenstad, Håkenstad øvre, Ødegården vestre, Graverstuen, Smedstuen, Tanken øvre, Tangen nordre, Myliusstuen, Grimsrud vestre, Grimsrud østre, Tangen søndre, Håkenstadødegård østre, Hoffsvangen og Kirkeløkken.

Spøkelseshistoriene

Et av rommene i Hoff prestegard ble kalt "Den gule salen". Det er knyttet et sagn til dette rommet. Sagnet går ut på at det skulle være en prest som gikk igjen i gardsbygningen. En kveld, da sognepresten satt og jobben med søndagsprekenen, skal han ha blitt var en skikkelse i et blålig skjær, og han fikk følelsen av at dette var noen i dyp sjelenød. Skikkelsen førte presten til den gule salen, der gjenferdet fant ned på kne ved et ildsted og så ut til å be. Etter gudstjenesten neste dag kjente presten igjen skikkelsen på et av prestebildene i kirka. Han fikk undersøkt ildstedet, og der fant de skjelettet av ei kvinne. Etter at skjelettet ble gravlagt i vigd jord, skal man ikke ha sett mer til gjenferdet.

Den kjente forfatteren Marie Wexelsen fortalte også en spøkelseshistorie fra prestagarden. En julekveld var hun gjest på prestegarden. Mens hun leste ei bok på rommet sitt før hun skulle legge seg fikk hun se en prest i fullt ornat som pekte mot kakkelovnen. Han ble borte, men viste seg igjen rett før hun skulle sove. Morgenen etter viste skikkelsen seg for tredje gang og pekte mot brannmuren. Hun fortalte om den ukoselige opplevelsen. Etter juledagsgudstjenesten kjente også hun igjen skikkelsen på et prestebilde. Et sagn fortalte at nettopp denne presten skulle ha fått barn med ei tjenestejente, og at dette barnet hadde blitt tatt livet av. Noen dager senere sørget sognepresten for at det ble slått hull i brannmuren i den gule salen. Der fant de ei barneskjelett, som ble gravlagt i stillhet på kirkegarden. Etter dette skal det ikke ha spøkt mer i Hoff prestegard.

Kilder og litteratur

• Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 25, s. 34.
• Toten dialekt- og mållag, Totenmål og anna mål 12, s. 28.
• Espeland, Velle og Holmberg, Mikael, Den store boka om spøkelse, 1999
• Opplysningsvesenets fond
• Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 401 og 472.
• Mal:Folketelling bosted land
• Mal:Folketelling bosted land
• Mal:Folketelling bosted land
• Mal:Folketelling bosted land