Holmenkollen leir: Forskjell mellom sideversjoner
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Etter krigen ble alle de rekvirerte områdene frigitt, | Etter krigen ble alle de rekvirerte etter hvert områdene frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter. | ||
Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske [[Luftforsvaret]] i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 be det utført en del bygninigsmessige utbedringer. | |||
Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av [[Kolsås leir]] i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her og det ble da satt opp to nye brakker ved hospitset. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter. | |||
I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor [[Stavanger]]. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble i 2007 solgt til [[Oslo kommune]] som ønsker å bruke området til blant annet barnehage som en del av utviklingen av området. | I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor [[Stavanger]]. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble i 2007 solgt til [[Oslo kommune]] som ønsker å bruke området til blant annet barnehage som en del av utviklingen av området. | ||
Sideversjonen fra 21. sep. 2020 kl. 12:51
Holmenkollen leir ble anlagt av det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig som hovedkvarter for Luftflotte 5, det vil si for Luftwaffe i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved Fridtjof Nansens plass.
Den tyske leiren
Samtidig ble Voksenkollen hospits og Holmenkollen turisthotell, dagens Holmenkollen Park hotell ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive Holmenkollbakken og Besserudtjernet. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.
Oberst Angells vei
De rundt ti villaene som lå i Oberst Angells vei nedenfor hotellet og avgrenset videre nedenfor av Holmenkollbanens trasé, ble rekvirert og veien ble stengt med militær vakt ved innkjørselen fra svingen i Holmenkollveien.
På den ubebygde tomten nr. 11 var det et antiluftskytstårn av tre med en grunnflate på 7 x 7 meter med tilfluktsrom under. Ovenfor nr. 15 lå brakken som senere kalt «Skoghuset» og i denne var sannsynlig antiluftskytsmannskapene innkvartert.
Det var også en skytestilling ved nr. 19 og et tilfluktsrom ved nr. 18. Disse antiluftstillingene var nok hovedforsvaret av den tyske leiren og virksomhetene her.
Fundamentene til antiluftskytstårnet er synig i terrenget, og tilfluktsrommene er gjenmurte, men bevarte.
Fjellanlegget
Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar. Hovedinngangen til fjellanlegget lå øverst, og til denne var det bygget tre tunneler for inn- og utgang, blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Senere endringer gjør at det ikke lenger er tydelig hvordan det tyske anlegget var.
Utvendig
Utvendig er det kraftige, høye murer av natursten som dekket de tyske brakkenes hovedfasade og gavlender. Disse var beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Idag er brakkene revet og bygningsmassen endret i forhold til den tyske leiren.
Etter krigen
Etter krigen ble alle de rekvirerte etter hvert områdene frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.
Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske Luftforsvaret i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 be det utført en del bygninigsmessige utbedringer.
Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av Kolsås leir i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her og det ble da satt opp to nye brakker ved hospitset. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter.
I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor Stavanger. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble i 2007 solgt til Oslo kommune som ønsker å bruke området til blant annet barnehage som en del av utviklingen av området.
Fredning
De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet er et operasjonsrom som er i god stand.
Fjellanlegget ble fredet i henhod til Kulturminneloven 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til Kongeveien 16 er kommunalt listeført for bevaring.
Kilder
- Holmenkoller leir i Oslo byleksikon
- Holmenkollen leir i Landsverneplanen for Forsvaret
- Forskrift om fredning av del av fjellanlegget med interiør, Holmenkollen leir (gnr. 33/bnr. 1664), Oslo kommune, Oslo, Lovdata, 06. mars 2008
- Holmenkollen leir på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no