Horngården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Bygningen== | ==Bygningen== | ||
Gården ble oppført i 1929-1930 og er karakterisert av sitt rene [[Funksjonalistisk stil|funksjonalistiske]] design. Opprinnelig var bygget | Gården ble oppført i 1929-1930 og er karakterisert av sitt rene [[Funksjonalistisk stil|funksjonalistiske]] design og er et av funksjonalismens prionerverk i Norge selv om det ble sterkt moderert i forhold til Backers opprinnelige prosjekt. | ||
Opprinnelig var bygget planlagt med 12 fullverdige og en tilbaketrukket toppetasje, noe som skapte stor debatt. Dette ble redusert til dagens 8 etasjer med mulighet for fremtidig utbygging. Lars Backer døde i 1930 og Platou stod for fullføringen av bygget. | |||
Bygget ble fredet av [[Riksantikvaren]] i 1997. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, hovedstruktur og etasjeinndeling, og trapperommet mot vest. | |||
Bygningen mottok [[Sundts premie]] i [[1930]]. | Bygningen mottok [[Sundts premie]] i [[1930]]. | ||
Sideversjonen fra 16. jul. 2017 kl. 07:01
| Horngården | |
|---|---|
| |
| Horngården Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
| |
| Bygningsdata | |
| Byggeår: | 1930 |
| Arkitekt: | Lars Backer Frithjof Stoud Platou |
| Formål: | Næringsbygg |
| Adresse: | Øvre Slottsgate 21 |
| Sted: | Egertorget |
| By: | Oslo |
| Kommune: | Oslo kommune |
Horngården er et 8 etasjers høyt bygg på Egertorget, med adresse til Øvre Slottsgate 21. Det ble oppført mellom 1929 og 1930 ved arkitekt Lars Backer og Frithjof Stoud Platou.
Bygningen
Gården ble oppført i 1929-1930 og er karakterisert av sitt rene funksjonalistiske design og er et av funksjonalismens prionerverk i Norge selv om det ble sterkt moderert i forhold til Backers opprinnelige prosjekt.
Opprinnelig var bygget planlagt med 12 fullverdige og en tilbaketrukket toppetasje, noe som skapte stor debatt. Dette ble redusert til dagens 8 etasjer med mulighet for fremtidig utbygging. Lars Backer døde i 1930 og Platou stod for fullføringen av bygget.
Bygget ble fredet av Riksantikvaren i 1997. Fredningen omfatter bygningens eksteriør, hovedstruktur og etasjeinndeling, og trapperommet mot vest.
Bygningen mottok Sundts premie i 1930.
Litteratur
- Solbakken, Tove: Det nye Oslo i Kvadraturen. I Byminner nr.1-2012, s.28-43