Funksjonalisme

Nilserudkleiva 11 på Nordberg i Oslo er et eksempel på norsk funksjonalisme. Huset står på Byantikvarens gule liste, og ble bygd i 1946 etter tegninger av Thorleif Jensen. Han tegnet også Tandberg-villaen i Nordbergveien sammen med Ole Bue.

Foto: Leif-Harald Ruud (2015)

Funksjonalisme (forkortes ofte til funkis) er en arkitektonisk stilretning med høydepunkt i perioden 1920–1940. Den vektlegger den rene form, der alt som er overflødig er renset bort. Estetiske elementer i stilen kan være lagt inn i bygningens grunnform, f.eks. ved avrundede former, eller formen er rendyrket funksjonell uten tydelige estetiske grep. Det er tre hovedskoler innen funksjonalisme: russisk konstruktivisme, den nederlandske De Stijl og den tyske Bauhaus-skolen. Funksjonalismen omfattet også interiøret, så innen møbeldesign og kunsthåndverk finner man også funksjonalistiske uttrykk som i Bauhaus' produkter og den danske PH-lampen.

Særlig i perioden 1930–1950 ble det bygget mange enkle en- og tomannsboliger i tre i såkalt «byggmesterfunkis»-stil. Det vil si at det ofte var byggmesteren selv som sto bak både tegninger og oppførelse.

I Norden kom stilen inn for fullt ca. 1930. Kjente arkitekter innen funksjonalismen i Norge er Lars Backer, Gudolf Blakstad, Herman Munthe-Kaas, Ove Bang, Arne Korsmo og Nicolai Beer. To kvinner som markerte seg blant de funksjonalistiske arkitektene, var Kirsten Sand og Kirsten Sinding-Larsen.

Galleri

Restaurant Skansen (Lars Backer, 1927), et av de første funkis-bygg i Norge.
Foto: Anders Beer Wilse
Ingierstrand bad (Eyvind Moestue og Ole Lind Schistad) sto ferdig i 1933. I 1961 vant anlegget en internasjonal arkitekturpris.
Foto: Leif-Harald Ruud (2022)
Lille Frøens vei 16 i Oslo, tidlig eksempel på norsk funkis-villa (Korsmo/Aasland, 1929).
Foto: Stig Rune Pedersen
Villa i tre, Anne Maries vei 18 i Oslo. (Ove Bang 1931).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Villa Dammann i Oslo (Korsmo/Aasland, 1932), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.
Foto: Stig Rune Pedersen
Doblouggården, Dronningens gate 40 i Oslo, oppført 1932–1933 som første store forretningsgård i funksjonalisme, ark Rudolf Emanuel Jacobsen.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Vinmonopolets sentralanlegg på Hasle (Juell & Scheen, 1933), et hovedverk innen norsk funksjonalisme.
Foto: Nasjonalmuseet (1933-1940).
Paviljongen i Bøkeskogen i Larvik (Ludvigsen, 1934).
Foto: Morten Bakkeli
Det store funkisområdet Heia i bydel Frogner i Oslo (Nicolai Beer 1933-34).
Foto: Stig Rune Pedersen
Astrofysikkbygningen på Blindern i Oslo (Bryn og Ellefsen, 1934)
Foto: Stig Rune Pedersen
Ullevålsveien 34 i Oslo; funkisbygning oppført i 1934 som Blindemisjonens hvilehjem, arkitekt Reidar Sveaas.
Foto: Stig Rune Pedersen
Hoffsjef Løvenskiolds vei 32, Villa Ditlev-Simonsen, et hovedverk i norsk funksjonalisme (Ove Bang, 1937).
Foto: USAs ambassade (2014).
Villa Stenersen (Korsmo 1937-39), som tydelig viser Bauhausretningen innen funksjonalismen.
Foto: Stig Rune Pedersen
Lønnhaugen allé 3B (Odd Nansen, 1938)
Foto: Leif-Harald Ruud
Hamar krematorium (Prag, 1938).
Foto: Trond Nygård
Bentsebrugata 29 (Carl Aaman, 1939)
Foto: Oslo byantikvar
Villa Stousland I, Borgestadveien 15 i Oslo. (Ove Bang 1931).
Foto: Leif-Harald Ruud
Tidemands gate 1 i Oslo. (Nicolai Beer 1936).
Foto: Leif-Harald Ruud
Villa Riise, Storhamargata 126 i Hamar. (Arne Korsmo og Sverre Aasland 1935).
Foto: Leif-Harald Ruud
Solvang aldershjem i Stavanger (Gustav W. Helland) 1937).
Foto: Gard Paulsen/Stavanger Byarkiv (1937).
Fjordveien 50 i Moss ble oppført i 1939 etter tegninger av Marie Karsten. Hun var i likhet med Kirsten Sand og Kirsten Sinding-Larsen en av våre fremste kvinnelige funksjonalistiske formgivere, men var først og fremst interiørarkitekt.
Foto: Leif-Harald Ruud (2024).
Hauketo og Prinsdal velhus ble tegnet av Kirsten Sand omkr. 1932. Bygningen er senere blitt sterkt ombygd.
Foto: Leif-Harald Ruud (2010).
Funkisrekkehus fra etterkrigstiden på Langerud. Arkitekt Kirsten Sinding-Larsen.
Foto: Leif-Harald Ruud (2016).