Hovel Helseth: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Tilbakestilte endring av Marthe Glad (samtale · blokker) til siste versjon av MagneG)
m (kategorisplitting)
Linje 16: Linje 16:
* Eiker Arkiv: [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/hovel%20helseth%20pa%20ulverud%20gard.htm Hovel Helseth på Ulverud gård]
* Eiker Arkiv: [http://www.eiker.org/Artikler/Naeringsliv/Landbruk/hovel%20helseth%20pa%20ulverud%20gard.htm Hovel Helseth på Ulverud gård]
   
   
[[Kategori:Personer fra Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori: Personer]]
[[Kategori: Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori:Solbergelva]]
[[Kategori: Industrigründere]]
[[Kategori: Industrigründere]]
{{Q1}}
{{Q1}}

Sideversjonen fra 7. apr. 2013 kl. 15:21

Hovel Helseth og hans kone, Inger Maria Lorentzen

Hovel Helseth (1779-1865) var handelsmann og industrigründer. Han var født den 27. august 1779HelsetNes på Hedmarken, der faren hans var leilending. I perioden 1799 til 1806 var Hovel Helseth ansatt ved enkemadam Teisners kjøpmannshandel på Kongsberg, og fra 1806 til 1811 var han lærer ved Alunverkets skole i Gamlebyen i Oslo. Fra 1811 virket han også som kjøpmann i Drammen.

Han forpaktet gården UlverudEiker fra 8. mai 1822. Han kjøpte gården av fru Collett for 5000 spd to år seinere. Han eide også de tilhørende Solbergmøllene i Solbergvassdraget, som han bygde nytt i 1827. Han var dessuten eier av Solberg Spinderi, som ble flyttet til Solbergelva fra Drammen i 1820-åra.

I 1857 solgte han sin eierandel i spinneriet og kjøpte gården Rødskog i Drammen, og han flyttet dit med sin hustru for å leve et mer tilbaketrukket liv.

Han var gift med Inger Maria Lorentzen (1774-1867) fra Christiania. De hadde seks barn. Hun døde på Ulverud 6. juli 1867.

Hovel Helseth døde på Rødskog 8. november 1865 og ble begravd på Nedre Eiker kirkegård den 17. samme måned. Gravstedet er i dag et av de eldst bevarte gravstedene fra kirkens barndom.

Kilder og litteratur