Hovin teglverk
Hovin teglverk ble opprettet i 1893 på tomta bak det som i dag er Grenseveien 58 i Oslo. Det er ikke helt klart hvem som etablerte teglverket, men i en eldre avisannonse oppgis overrettssakfører Johs. J. Bruun som eier.
I 1916 kjøpte Kristiania kommune teglverket av brødrene Sand,som en del av større eiendomsoppkjøp som inkluderte eiendommene Valle, Søndre Hovin og endel av Ulven i Østre Aker med sikte på etablering av sykehus i området. Brødrene Sand forpaktet imidlertid verket etter salget og fortsatte å drive dette fram til 1923, da kommunen overtok driften selv med egen bestyrer.
Fra starten hadde verket ringovn og det ble produsert både maskinformet og håndformet murstein i alle år. Etter at det ble bygget en ny ringovn i 1923 ble anleggets kapasitet fordoblet og var blant de største i Oslo. Spesielt var Hovin kjent for sin håndbankede fasadestein.
Mottakere var hovedsakelig eieren selv, ved at kommunen brukte disse i kommunale bygg og til boligbygg oppført med kommunal støtte. Oslo rådhus og Oslo trygdekontor (1937) i Tordenskiolds gate 12 ble oppført med håndbanket fasadestein fra Hovin teglverk, dette var stein av stort format. I årene etter andre verdenskrig ble verket ytterligere oppgradert med ringovn nr. 2 og med transportbane og lokomotivstall for frakt av leire fra uttaket til verket.
Produksjonen økte da fra seks millioner stein i året til ni millioner, men utover på 1950-tallet sank den ned til seks millioner igjen, hovedsakelig på grunn av lavere etterspørsel.
I 1960-årene hadde verket også en mindre produksjon av takstein.
Valle Hovin stadion ble anlagt i verkets uttaksområde for leire og teglverket ble nedlagt 1967. Omtrent samme stedet ble Teglverket skole åpnet i 2015 og Teglverksdammen i Hovinbekken åpnet samme år rett øst for skolen.
Kilder
- Hovin teglverk i Oslo byleksikon
- Hovin teglverk på teglverk.no, Norsk historisk teglverksdatabase