Skribenter
95 108
redigeringer
Husmannsvesen: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Litt utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Se også: | |||
<onlyinclude>{{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2005 red.jpg|Husmannsmonumentet på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005. |Torveig Dahl}} | * ''[[Leksikon:Husmann]]'' | ||
[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]] i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 | * ''[[Bibliografi:Husmannsvesenet]]'' | ||
* ''[[Husmannsprosjektet 2017]]'' | |||
<onlyinclude>{{thumb|Husmannsmonumentet Stenberg Toten 2005 red.jpg|[[Husmannsmonumentet på Steinberg|Husmannsmonumentet]] på [[Steinberg (Vestre Toten)|Steinberg]]/Toten økomuseum. Skulptør: Erik Tandberg. Monumentet var reist i 1977, og blir bekranset hver 1. mai, her i 2005. |Torveig Dahl}} | |||
'''[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]]''' i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 000 husmenn i landet, jamført med ca. 113 000 gardbrukere med smått og stort. Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før andre verdenskrig. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | |||
== Et arbeids- og bosystem == | == Et arbeids- og bosystem == | ||
{{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | {{thumb|Plasser i Hokksund (oeb-202496).jpg|Fra plassen Torget under Åker ved [[Hokksund]], med husmann Hans Nielsen (ca. 1822-1910). Han var gift med Ingeborg Hansdatter, og begge kom fra [[Lier kommune|Lier]]. De var husmenn hos Lars og Maren Aker. Bildet tilhører Per Aker og ble registrert i 1989 av [[Arne Thorkildsen (1917-2008)|Arne Thorkildsen]].|[[Eiker Arkiv]]}} | ||
{{thumb|Bergslien - kunstnerens far.jpeg|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien]] i 1870|[[Nasjonalgalleriet]]}} | |||
Agronom og ansatt i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Simen Skappel]] utga i 1922 en avhandling som fremdeles regnes som selve standardverket om husmannsvesenet i Norge. Han gir en oppsummerende beskrivelse av husmannsfenomenet som følger: | Agronom og ansatt i [[Statistisk sentralbyrå]] [[Simen Skappel]] utga i 1922 en avhandling som fremdeles regnes som selve standardverket om husmannsvesenet i Norge. Han gir en oppsummerende beskrivelse av husmannsfenomenet som følger: | ||
:«Fælles for denne meget omfattende og uensartede socialklasse, husmænd i videre forstand, synes følgende kjendemerker i sin almindelighet at kunne opstilles: | :«Fælles for denne meget omfattende og uensartede socialklasse, husmænd i videre forstand, synes følgende kjendemerker i sin almindelighet at kunne opstilles: | ||
| Linje 29: | Linje 34: | ||
== En sosial kløyving av bygdesamfunnet == | == En sosial kløyving av bygdesamfunnet == | ||
{{thumb|Proysenstua okt 13 b.jpg|Den mest kjente husmannsplassen i landet? Prøysen var plass under Hjelmstad i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]]. Her vokste [[Alf Prøysen]] opp. Husmannsplassene lå her på skyggesiden av dalen, mens gardene lå i solhellinga på den andre siden.|Hans P. Hosar (2013)}} | {{thumb|Proysenstua okt 13 b.jpg|Den mest kjente husmannsplassen i landet? [[Prøysen (Ringsaker)|Prøysen]] var plass under Hjelmstad i [[Ringsaker]] på [[Hedmarken]]. Her vokste [[Alf Prøysen]] opp. Husmannsplassene lå her på skyggesiden av dalen, mens gardene lå i solhellinga på den andre siden.|Hans P. Hosar (2013)}} | ||
Idet han sammenligner forholdstall mellom bonde- og husmannshushold i henholdsvis 1665 og 1825, konkluderer Skappel med at en «fuldstændig social omveltning har funnet sted» i løpet av denne perioden. På det første tidspunktet utgjorde husmannshusholdene 21,5% av samlet antall gardbruker- og husmannshushold, i 1825 var det tilsvarende prosenttallet 49. Utover på 1800-tallet økte både husmannsklassen og - enda mer - antallet dagleiere og andre landarbeiderhushold. I 1855 talte den samlede landarbeiderklassen flere hushold enn gardbrukersjiktet, henholdsvis 116.000 og 113.000, og da er ikke tjenestefolket medregnet.<ref>York m.fl. 2012:1, 2, 7.</ref> En bør også ta med i beregningen at det fantes et stort antall selvstendige, matrikulerte gardsbruk innen husholdsgruppe 3 i skjemaet ovenfor, der altså brukerfamiliene tok på seg onnearbeid, tømmerhogging osv utenfor egen eiendom, og som sådanne føyde seg til den samlede skog- og landarbeiderbefolkningen. Skappel kan trygt konkludere: «Det er en nydannelsens tid paa det sociale omraade, en ny lagdannelse finder sted, den nye tids hær av landarbeidere tropper op.» | Idet han sammenligner forholdstall mellom bonde- og husmannshushold i henholdsvis 1665 og 1825, konkluderer Skappel med at en «fuldstændig social omveltning har funnet sted» i løpet av denne perioden. På det første tidspunktet utgjorde husmannshusholdene 21,5% av samlet antall gardbruker- og husmannshushold, i 1825 var det tilsvarende prosenttallet 49. Utover på 1800-tallet økte både husmannsklassen og - enda mer - antallet dagleiere og andre landarbeiderhushold. I 1855 talte den samlede landarbeiderklassen flere hushold enn gardbrukersjiktet, henholdsvis 116.000 og 113.000, og da er ikke tjenestefolket medregnet.<ref>York m.fl. 2012:1, 2, 7.</ref> En bør også ta med i beregningen at det fantes et stort antall selvstendige, matrikulerte gardsbruk innen husholdsgruppe 3 i skjemaet ovenfor, der altså brukerfamiliene tok på seg onnearbeid, tømmerhogging osv utenfor egen eiendom, og som sådanne føyde seg til den samlede skog- og landarbeiderbefolkningen. Skappel kan trygt konkludere: «Det er en nydannelsens tid paa det sociale omraade, en ny lagdannelse finder sted, den nye tids hær av landarbeidere tropper op.» | ||
| Linje 48: | Linje 53: | ||
== Husbondsforholdet == | == Husbondsforholdet == | ||
Felles for husmennene, og noe som skilte dem fra andre leieboere, var at husleien medførte et husbondsforhold, dvs. at husmannsfamiliene mer eller mindre uttalt ble betraktet som en del av gardbrukerens utvidede hushold. De typiske husmennene kan betraktes som gifte tjenestefolk. Husbondsforholdet var en form for [[patriarkat]](farsstyre, husbondsmakt), der husfaren (bonden) hadde makt og myndighet, men også et faderlig ansvar overfor egen kone og barn, tjenestefolk, og altså i en viss grad også overfor plassfolket. Det var et underliggende premiss i det klassiske husmannsvesenet at husmannen skulle være sin husbond «hørig og lydig», en formulering som ikke sjelden inngikk i kontraktene. Husbonds-tjenerforholdet mellom gardbruker og husmann ble mentalt konsolidert ved at de fleste plassfolka ifølge det typiske livsløpet hadde barne- og ungdomstida som dreng eller taus på gardene. | Felles for husmennene, og noe som skilte dem fra andre leieboere, var at husleien medførte et [[Husbond|husbondsforhold]], dvs. at husmannsfamiliene mer eller mindre uttalt ble betraktet som en del av gardbrukerens utvidede hushold. De typiske husmennene kan betraktes som gifte tjenestefolk. Husbondsforholdet var en form for [[patriarkat]] (farsstyre, husbondsmakt), der husfaren (bonden) hadde makt og myndighet, men også et faderlig ansvar overfor egen kone og barn, tjenestefolk, og altså i en viss grad også overfor plassfolket. Det var et underliggende premiss i det klassiske husmannsvesenet at husmannen skulle være sin husbond «hørig og lydig», en formulering som ikke sjelden inngikk i kontraktene. Husbonds-tjenerforholdet mellom gardbruker og husmann ble mentalt konsolidert ved at de fleste plassfolka ifølge det typiske livsløpet hadde barne- og ungdomstida som dreng eller taus på gardene. | ||
Hvor vidt husmenn skulle betraktes som tjenestefolk (tyende) var et spørsmål som ble drøftet bl.a. i forbindelse med husmannslovgivningen på midten 1800-tallet.<ref>Engen, A. 2001:26.</ref> Tjenestefolk var uten tvil underlagt husbondens hustukt, mens dette var mer omdiskutert og forskjellig praktisert når det gjaldt plassfolket. Utøvelsen av hustukten overfor husmennene ser ut til mest å ha vært relatert til forsømmelse av arbeidsplikten | |||
Det var husbondens adgang til å kreve pliktarbeid som klarest demonstrerte husbondsmakten i leieforholdet. [[Sølvi Sogner]] slår fast at «...viktigste kriterium på en husmann er adgangen til å pålegge ham arbeidsplikt, uten hensyn til om denne adgangen utnyttes eller ikke. Sorterer han ikke under husmannsloven med dens adgang til å ilegge ham arbeidsplikt, går han over i en annen kategori, og må regnes som innerst.»<ref>S.Sogner NHU VIII s. 236-237.</ref> Mest ytterliggående gjorde husbondsmakta seg gjeldende der plassfolket hadde arbeidplikt «på tilsigelse», dvs. at de hadde plikt til å stille til arbeid for husbonden når han fant dette tjenlig, også ut over den arbeidsplikten som evt. inngikk som leie for huset/plassen. I slike tilfelle kan en si at husmannen endatil mistet en del av den tradisjonelle husfarsmyndigheten over sin egen familie, da husbonden hadde en utstrakt rett til også å disponere arbeidskraften til kvinner og barn på plassen. | |||
Nå en gardbruker som hadde husmenn var [[leilending]], oppstod spørsmålet om hvem som egentlig var husmennenes husbond, enten gardbrukeren (leilendingen) eller [[Jorddrott|jorddrotten]] (godseieren). Da [[Grevskapet Laurvigen|Larvik-greven]] tillot noen av sine leilendinger i [[Hedrum]] og [[Brunlanes]] å nedsette husmenn, ble disse husmennene pålagt en avgift direkte til greven på 1-1 1/2 riksdaler. Avgiften ble kalt [[Husbondshold|husbondshold]] og var et uttrykk nettopp for at jorddrotten hadde et overordnet husbondsforhold overfor sine egne leilendingers husmenn.<ref>Rian. Ø. 1980:137.</ref> | Nå en gardbruker som hadde husmenn var [[leilending]], oppstod spørsmålet om hvem som egentlig var husmennenes husbond, enten gardbrukeren (leilendingen) eller [[Jorddrott|jorddrotten]] (godseieren). Da [[Grevskapet Laurvigen|Larvik-greven]] tillot noen av sine leilendinger i [[Hedrum]] og [[Brunlanes]] å nedsette husmenn, ble disse husmennene pålagt en avgift direkte til greven på 1-1 1/2 riksdaler. Avgiften ble kalt [[Husbondshold|husbondshold]] og var et uttrykk nettopp for at jorddrotten hadde et overordnet husbondsforhold overfor sine egne leilendingers husmenn.<ref>Rian. Ø. 1980:137.</ref> | ||
| Linje 57: | Linje 64: | ||
== Geografisk utbredelse == | == Geografisk utbredelse == | ||
{{thumb|Nedre Makrellbekken.jpg|På [[Nedre Makrellbekken under Nedre Smestad]] bodde det i 1878 to familier, tilsammen 22 personer.|[[Oslo Museum]]|1875}} | |||
[[Østlandet]] og [[Trøndelag]] er blitt betraktet som hovedområder for husmannsvesenet. Spesielt var det utbredt i området med relativt store gårder, som [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] opp til [[Sigdal]] og [[Flå]], [[Telemark]] opp til [[Seljord]] samt bygdene innover i Trondheimsfjorden. | [[Østlandet]] og [[Trøndelag]] er blitt betraktet som hovedområder for husmannsvesenet. Spesielt var det utbredt i området med relativt store gårder, som [[Hedmarken]], [[Gudbrandsdalen]], [[Buskerud]] opp til [[Sigdal]] og [[Flå]], [[Telemark]] opp til [[Seljord]] samt bygdene innover i Trondheimsfjorden. | ||
| Linje 79: | Linje 87: | ||
Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''bygselshusmenn'' (se nedenfor). | Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''bygselshusmenn'' (se nedenfor). | ||
Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge | Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge folketellingen 1855 ca. 65 000 husmenn med jord (75 %) og 22 000 uten jord (25 %). | ||
=== Verks- og brukshusmenn === | === Verks- og brukshusmenn === | ||
Der det fantes gruver og smelteverk, større sagbruksvirksomhet, glassverk eller annen protoindustriell fabrikkdrift, oppstod det gjerne hele grender av husmenn som var knyttet til disse virksomhetene, enten som arbeidere ved selve bedriftene, eller i støttenæringer som kullbrenning, vedforsyning, kjøring osv. Plassene kunne være anlagt på grunn som var eid av bedriften, eller på bondegarder i nærheten. | Der det fantes gruver og [[smelteverk]], større sagbruksvirksomhet, glassverk eller annen protoindustriell fabrikkdrift, oppstod det gjerne hele grender av husmenn som var knyttet til disse virksomhetene, enten som arbeidere ved selve bedriftene, eller i støttenæringer som kullbrenning, vedforsyning, kjøring osv. Plassene kunne være anlagt på grunn som var eid av bedriften, eller på bondegarder i nærheten. | ||
Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | Så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet var det konsentrasjoner av husmenn i Ryfylke som var sysselsatte i trelasteksporten derfra. De var sagmestere og sagdrenger, tømmerhoggere, fløytere osv.<ref>Drange, Østrem...</ref> Det var et femtitalls husmenn rundt grevens sager ved Larvik på 1700-tallet.<ref>Tranberg 1979?</ref> | ||
| Linje 88: | Linje 96: | ||
Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra [[Eidsvoll]] til [[Arendal]] og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i [[Orkdal]], og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], og rundt de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K. 2004:86.</ref> Bondeføreren og tiltaksmannen [[Hans Barlien]] etablerte i 1820-åra nærmere 30 husmannsplasser under sin gard Årgård i Namdalseid, trolig med tanke på arbeidskraft til glassverket som han bygde opp der på den tida. Så seint som begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste husmennene i Gimsøy i Lofoten i gruvedriften på [[Smorten]] og i [[Vattenfjord]].<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:35.</ref> | Men arbeidssystemet med verkshusmenn var mest typisk for bergverksdistriktene. På 1700-tallet var det 40-50 slike bedrifter i landet, mest konsentrert om jernverk i Sørøst-Norge på fra [[Eidsvoll]] til [[Arendal]] og kopperverk rundt [[Dovre-platået]]/[[Midt-Norge]]. I Trøndelag ble slike plasser kalt «bergsrom». I 1666 var det for eksempel 30 verkshusmenn på garden [[Grutsæter]] ved [[Løkken Verk|Løkken kopperverk]] i [[Orkdal]], og det vokste fram en bebyggelse som blir karakterisert som en liten by ved smeltehytta. Liknende forhold er påvist rundt Røros, i [[Kvikne kommune|Kvikne]], og rundt de andre gruvene og smelteverkene i distriktet.<ref>Sprauten, K. 2004:86.</ref> Bondeføreren og tiltaksmannen [[Hans Barlien]] etablerte i 1820-åra nærmere 30 husmannsplasser under sin gard Årgård i Namdalseid, trolig med tanke på arbeidskraft til glassverket som han bygde opp der på den tida. Så seint som begynnelsen av 1900-tallet hadde de fleste husmennene i Gimsøy i Lofoten i gruvedriften på [[Smorten]] og i [[Vattenfjord]].<ref>Bugge, E. og Hellerdal, K. 1976:35.</ref> | ||
Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere i fordelingen av rettigheter og plikter. Forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bortbygslet gardene til leilendingsbønder, som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | Trekant-forholdet husmann/grunneier/verk kunne variere i fordelingen av rettigheter og plikter. Forholdene kunne ytterligere kompliseres der grunneieren var en godseier som bortbygslet gardene til leilendingsbønder, som i sin tur da kunne komme i et husbondsforhold til plassfolket på gardene. Ved Løkken rundt år 1700 hadde verksarbeiderne arbeidsplikt overfor gardbrukerne de leide plasser av. Men da trondheimskjøpmannen og godseieren [[Hans Hornemann]] anla 80 plasser på to garder han hadde kjøpt ved Løkken, ble verksarbeiderne som flytta inn der, ikke pålagt arbeidsplikt verken for ham eller for noen annen husbond.<ref>Sprauten, K 2004:86.</ref> | ||
=== Bygselshusmenn og arbeidshusmenn === | === Bygselshusmenn og arbeidshusmenn === | ||
{{thumb|Lathus under | {{thumb|Lathus under Fossum OB.Z01730.jpg|Plassen [[Lathus under Fossum|Lathus]] under [[Fossum (gård i Bærum)|Fossum]] i [[Bærum kommune|Bærum]].|[[Fritz Holland]]|1936}} | ||
Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet, og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. | Skappel innførte i avhandlingen fra 1922 et skille mellom henholdsvis ''bygselshusmenn'' og ''arbeidshusmenn''. Hans egen definisjon på den første kategorien var som følger: «Under betegnelsen bygselhusmænd sammenfatter vi her alle husmænd med liten eller ingen arbeidpligt; disse hadde oftest bygslet sin plads.»<ref>Skappel, S. 1922:86.</ref> Bygselshusmannen var mest utbredt på Vestlandet, og var også vanlig for verks- og brukshusmenn. At han «bygslet» sin plass betydde at leieforholdet var i samsvar med den gamle bygselslovgivningen som gjaldt for leilendinger og [[Jorddrott|jorddrotter]] innen [[Leilending|leilendingssystemet]]. Bygselshusmannen betalte innfestingsavgift når han overtok plassen, og betalte leien i penger. Ofte hadde han livstidsfeste, og det kunne også forekomme [[Arvefeste|arvefeste]]. | ||
| Linje 127: | Linje 135: | ||
Leiebetingelsene for husmannen kunne være sedvanebasert, bestemt ved muntlige overenskomster eller med skriftlige kontrakter. Husmenn uten skriftlig kontrakt hadde en langt mer usikker tilværelse enn de som fikk slik kontrakt, ettersom de praktisk talt sto uten rettigheter ved tvisteforhold. En forordning fra 1750 innførte kontraktsplikt, men allerede etter to år ble dette begrenset til det som ble kalt utmarkshusmenn. I 1792 ble kontraktskravet gjeninnført for alle husmenn, men forordningen viste seg vanskelig å håndheve i praksis. Husmannsloven av 1851 fastslo krav om tinglyste kontrakter. (Se egen artikkel om [[husmannslovgivning|husmannslovgivningen]].) | Leiebetingelsene for husmannen kunne være sedvanebasert, bestemt ved muntlige overenskomster eller med skriftlige kontrakter. Husmenn uten skriftlig kontrakt hadde en langt mer usikker tilværelse enn de som fikk slik kontrakt, ettersom de praktisk talt sto uten rettigheter ved tvisteforhold. En forordning fra 1750 innførte kontraktsplikt, men allerede etter to år ble dette begrenset til det som ble kalt utmarkshusmenn. I 1792 ble kontraktskravet gjeninnført for alle husmenn, men forordningen viste seg vanskelig å håndheve i praksis. Husmannsloven av 1851 fastslo krav om tinglyste kontrakter. (Se egen artikkel om [[husmannslovgivning|husmannslovgivningen]].) | ||
For eksempler på husmannskontrakter, søk på Kategori:Kontrakter og skjøter. | For eksempler på husmannskontrakter, søk på [[:Kategori:Kontrakter og skjøter]]. | ||
=== Arbeidsplikt === | === Arbeidsplikt === | ||
| Linje 150: | Linje 158: | ||
{{thumb høyre|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.|}} | {{thumb høyre|Husmannsstatistikk Skappel jorbr husmenn.jpg|Statistikk over jordbrukende husmenn 1723-1855. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 168.|}} | ||
{{thumb høyre|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.|}} | {{thumb høyre|Husmannsstatistikk Skappel fylkesvis 1855-1917.jpg|Antall husmenn fylkesvis fordelt 1855-1917. Faksimile fra Skappel, S. 1922 side 176.|}} | ||
Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord | Å beregne antall husmenn er ikke så liketil, da betegnelsen ble brukt om flere sosiale kategorier. Før midten av 1600-tallet kunne husmann for eksempel være en person som var innlosjert hos en gårdeier i byen eller hos en bonde, dvs. tilsvarende en [[innerst]]. Men i denne tiden kunne «husmann» også bli brukt om en gardbruker i en lav skatteklasse. På 1700- og 1800-tallet kan det være problematisk å skjelne mellom husmenn uten jord, dagarbeidere som ikke var husmenn og for eksempel leilendinger på [[benefisert gods]]<ref>Jf. Kjelland 1996.</ref>. Det er likevel ikke tvil om at husmenn i «moderne» betydning økte raskt i antall fra slutten av 1600-tallet. | ||
Ved [[folketellingen 1801]] utgjorde husmannsfamiliene omkring 30% av befolkningen. Det nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, med ca. | Ved [[folketellingen 1801]] utgjorde husmannsfamiliene omkring 30% av befolkningen. Det nådde sitt høydepunkt på midten av 1800-tallet, med ca. 87 000 husmenn registrert ved folketellingen 1855, derav 65060 med jord. Fra slutten av 1800-tallet sank utbredelsen etter hvert som arbeid i industrien, anleggsarbeid og [[utvandringen til Amerika]] åpnet nye muligheter for levebrød. | ||
Utflyttingen og de konkurrerende næringene skapte mangel på arbeidskraft i jordbruket. Dette ble forsøkt løst blant annet gjennom låneordninger for kjøp av husmannsplasser. En sjøleiende småbrukerstand ville fremdeles gi tilgang til sesongarbeidskraft på landsbygda, uten husmannsvesenets mange ulemper og lave sosiale status. Men de fleste steder tok ny teknologi som for eksempel traktoren eller slåmaskina over det arbeidet husmannen tidligere hadde gjort. I [[1928]] kom en lovfestet rett til å innløse plassen og få den matrikulert. Mange benyttet seg av dette, og det var ikke uvanlig med bitre strider og rettsoppgjør mellom husmann og gårdeier. I [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] i Oslo er det fortsatt rettstvister omkring enkelte husmannsplasser. En plass som ble kjøpt av husmannen, ble gjerne til et småbruk, da de fleste plasser var for små til å kalles en gård. I 1950 var husmannsvesenet så å si helt avviklet. Tabell 1 og diagram 1 illustrerer endringer i antall husmenn fra 1723 til 1928. | Utflyttingen og de konkurrerende næringene skapte mangel på arbeidskraft i jordbruket. Dette ble forsøkt løst blant annet gjennom låneordninger for kjøp av husmannsplasser. En sjøleiende småbrukerstand ville fremdeles gi tilgang til sesongarbeidskraft på landsbygda, uten husmannsvesenets mange ulemper og lave sosiale status. Men de fleste steder tok ny teknologi som for eksempel traktoren eller slåmaskina over det arbeidet husmannen tidligere hadde gjort. I [[1928]] kom en lovfestet rett til å innløse plassen og få den matrikulert. Mange benyttet seg av dette, og det var ikke uvanlig med bitre strider og rettsoppgjør mellom husmann og gårdeier. I [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]] i Oslo er det fortsatt rettstvister omkring enkelte husmannsplasser. En plass som ble kjøpt av husmannen, ble gjerne til et småbruk, da de fleste plasser var for små til å kalles en gård. I 1950 var husmannsvesenet så å si helt avviklet. Tabell 1 og diagram 1 illustrerer endringer i antall husmenn fra 1723 til 1928. | ||
| Linje 164: | Linje 172: | ||
| 1723 || 67 000 || 12 000 (husmenn med jord) | | 1723 || 67 000 || 12 000 (husmenn med jord) | ||
|- | |- | ||
| 1801 || 77 | | 1801 || 77 000 || 48 000 (husmenn) | ||
|- | |- | ||
| 1825 || 90 000 || 96 000 (husmenn og dagleiere) | | 1825 || 90 000 || 96 000 (husmenn og dagleiere) | ||
| Linje 229: | Linje 237: | ||
::: - I samband med matrikuleringsarbeidet 1723 ble det forordnet at den gamle matrikkelskylda på gardene skulle bli stående selv om det ble ryddet plasser under garden. Denne bestemmelsen ble stadfestet og eksplifisert ved husmannsforordningen av 29. april 1752. En gardbruker kunne dermed oppnå en verdiøkning og inntekter som han ikke trengte å skatte av. | ::: - I samband med matrikuleringsarbeidet 1723 ble det forordnet at den gamle matrikkelskylda på gardene skulle bli stående selv om det ble ryddet plasser under garden. Denne bestemmelsen ble stadfestet og eksplifisert ved husmannsforordningen av 29. april 1752. En gardbruker kunne dermed oppnå en verdiøkning og inntekter som han ikke trengte å skatte av. | ||
::: - Bruksdeling kunne ikke gjøres uten videre etter eierens forgodtbefinnende, og det gjaldt ulike regler for hhv. sjøleier- og leilendingsgarder. [[Åsetesrett|Åsetesretten]] (eldste sønns rett til å overta bruket udelt) hindret oppdeling av sjøleide garder. Også for leilendingsgarder var det fra 1600-tallet satt en nedre grense for hvor små enheter gardene kunne deles i. Størrelsen på delingsenheten måtte sikre at en familie kunne underholdes av bruket. Disse bestemmelsene var imidlertid nokså fleksible.<ref>Sogner, S. 1984:238.</ref> Ved forordning av 14. april 1769<ref>Schous Kongelige Forordninger og Aabne Breve bd. 5, København, 1795.</ref> fikk også sjøleiere tillatelse til å dele garden, så sant delingsenhetene ble av drivverdig størrelse. Dessuten hadde åsetesarvingen fremdeles rett til å kreve overtakelse av minst halvparten av garden som skulle deles. | ::: - Bruksdeling kunne ikke gjøres uten videre etter eierens forgodtbefinnende, og det gjaldt ulike regler for hhv. sjøleier- og leilendingsgarder. [[Åsetesrett|Åsetesretten]] (eldste sønns rett til å overta bruket udelt) hindret oppdeling av sjøleide garder. Også for leilendingsgarder var det fra 1600-tallet satt en nedre grense for hvor små enheter gardene kunne deles i. Størrelsen på delingsenheten måtte sikre at en familie kunne underholdes av bruket. Disse bestemmelsene var imidlertid nokså fleksible.<ref>Sogner, S. 1984:238.</ref> Ved forordning av 14. april 1769<ref>Schous Kongelige Forordninger og Aabne Breve bd. 5, København, 1795.</ref> fikk også sjøleiere tillatelse til å dele garden, så sant delingsenhetene ble av drivverdig størrelse. Dessuten hadde åsetesarvingen fremdeles rett til å kreve overtakelse av minst halvparten av garden som skulle deles. | ||
== Se også == | |||
* [[Husmannsvesenet i Bærum]] | |||
* [[Husmannsvesenet i Lørenskog]] | |||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 236: | Linje 248: | ||
Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | Se også [[bibliografi:Husmannsvesenet|bibliografi over husmannsvesenet]] | ||
*Bjørkvik, Halvard: Avsnittet om Norge under oppslagsordet Husmand i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bd. ?, 19xx. | *[[Halvard Bjørkvik|Bjørkvik, Halvard]]: Avsnittet om Norge under oppslagsordet Husmand i [[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]], bd. ?, 19xx. | ||
*Bugge, Eva og Hellerdal, Kirsten: «Husmenn i Lofoten», i ''Dugnad.'' Tidsskrift for etnologi, nr. 2/1976. | *Bugge, Eva og Hellerdal, Kirsten: «Husmenn i Lofoten», i ''Dugnad.'' Tidsskrift for etnologi, nr. 2/1976. | ||
*Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | *Drange, Ernst Berge: «Den skjulte busetnaden - Husmannsskipnaden i Ryfylke på 16- og 1700-talet», i FOLK i Ryfylke, årbok for Ryfylkemuseet, Sand 2008. | ||
*Dyrvik, S., A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | *[[Ståle Dyrvik|Dyrvik, S.]], A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik, S. Tveite: ''Norsk økonomisk historie 1500-1970'' (NØH), b. 1 1500-1850, Universitetesforlaget, Bergen, 1979, Kapittel 19. | ||
*''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | *''Frostatingslova''. Omsett av Jan Ragnar Hagland og Jørn Sandnes. Norrøne bokverk. Det Norske Samlaget, Oslo 1994. | ||
*Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | *Dørum, Knut: «Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850?» i ''Historisk tidsskrift'' 2/1995 (bd. 74). | ||
*[[Arnfinn Engen|Engen, Arnfinn]]: ''Husmannstid og husmannsfolk''. Dølaringen Boklag, Lillehammer 2001. | |||
*Engesæter, Aage: «Husmenn i tettstader» i Timberlid, A. (red.) ''For Pladsen skal han slide...,'' Tiden Norsk Forlag. Oslo 1981. | *Engesæter, Aage: «Husmenn i tettstader» i Timberlid, A. (red.) ''For Pladsen skal han slide...,'' Tiden Norsk Forlag. Oslo 1981. | ||
*Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970. | *Holmsen, R. Frimanslund: ''Gårdssamfunn og grannesamfunn,'' Foreløpig manuskript utarbeidet på grunnlag av utrykte samlinger i Institutt for Sammenlignende Kulturforskning. Etter forelesninger i etnologi ved Universitetet i Oslo 1964-1970. | ||
*[[Arnfinn Kjelland|Kjelland, Arnfinn]]: «Husmann eller småbrukar kring 1801? Litt om eigedomsstatusen til 'husmannsplassane' i Lesja i siste del av 1700-talet». Haarstad, Kjell og Aud Mikkelsen Tretvik: ''Bønder, jord og rettigheter. Rapport fra et agrarhistorisk symposium''. Nr. 16 i Skriftserie fr Historisk institutt. NTNU, Trondheim 1996 s. 63-77. | |||
*Löfgren, Orvar: ... | *Löfgren, Orvar: ... | ||
*Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Tranger. Universitetsforlaget 1979 (første opplag 1915). | *Magnus Lagabøters Landslov. Oversatt av Absalon Tranger. Universitetsforlaget 1979 (første opplag 1915). | ||
*Rian, Øystein: ''Vestfold historie. Grevskapstiden 1671-1821.'' Vestfold fylkeskommune 1980. | *Rian, Øystein: ''Vestfold historie. Grevskapstiden 1671-1821.'' Vestfold fylkeskommune 1980. | ||
*Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | *Skappel, Simen: ''Om husmandsvæsenet i Norge. Dets oprindelse og utvikling.'', Kristiania, 1922. | ||
*Sogner, Sølvi: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | *[[Sølvi Sogner|Sogner, Sølvi]]: «Hva betydde overgangen til selveie for endringen i den sosiale strukturen i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?», Imsen, S. Og S. Supphellen (red.); ''Studier i norsk historie 1537- ca 1800'', Norske historikere i utvalg (NHO) VIII, Universitetsforlaget; 1984. | ||
*Sprauten, Knut: «Framveksten av husmannsvesenet i lys av bygdebøker fra Trøndelags-regionen», i Heimen 2/2004. | *[[Knut Sprauten|Sprauten, Knut]]: «Framveksten av husmannsvesenet i lys av bygdebøker fra Trøndelags-regionen», i Heimen 2/2004. | ||
*Timberlid, Jan Anders: «Innleiing» i ''"For Pladsen skal han slide...". Husmannsskipnaden i Sogn og Fjordane.'' Tiden norsk forlag, Oslo 1981. | *Timberlid, Jan Anders: «Innleiing» i ''"For Pladsen skal han slide...". Husmannsskipnaden i Sogn og Fjordane.'' Tiden norsk forlag, Oslo 1981. | ||
*York, Eyvind Urkedal; Solli, Arne; Dyrvik, Ståle. ''”Vi Arbeidere er ingen faatallig Hær”: om husmannsvesenet i Noreg.'' Luster sogelag/Luster kommune, Luster 2012. [http://www.luster.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/12013456d12013464odc1d8f/husmannsvesenet-fagrapport.pdf Fagrapport som bakgrunn for eit nasjonalt dokumentasjonssenter. Digital utg.] | *York, Eyvind Urkedal; Solli, Arne; Dyrvik, Ståle. ''”Vi Arbeidere er ingen faatallig Hær”: om husmannsvesenet i Noreg.'' Luster sogelag/Luster kommune, Luster 2012. [http://www.luster.kommune.no/cpclass/run/cpesa62/file.php/def/12013456d12013464odc1d8f/husmannsvesenet-fagrapport.pdf Fagrapport som bakgrunn for eit nasjonalt dokumentasjonssenter. Digital utg.] | ||