Veiledere, Administratorer
9 134
redigeringer
Omredigering
Ingen redigeringsforklaring |
(Omredigering) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
'''[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]]''' i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 000 husmenn i landet, med etter uten jord, jamført med rundt 113 000 gardbrukere med smått og stort. Dette gjorde husmennene til den største gruppen av eiendomsløse i bondesamfunnet. | '''[[Husmannsvesen|Husmannsvesenet]]''' i Norge hadde sin største utbredelse på 1700- og 1800-tallet, men hadde eksistert i mindre omfang lenge før det. Det kulminerte midt på 1800-tallet, da det fantes nær opp mot 90 000 husmenn i landet, med etter uten jord, jamført med rundt 113 000 gardbrukere med smått og stort. Dette gjorde husmennene til den største gruppen av eiendomsløse i bondesamfunnet. | ||
Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før [[andre verdenskrig]]. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet.</onlyinclude> | Husmannsvesenet var i all hovedsak avviklet før [[andre verdenskrig]]. Betegnelsen husmann har hatt mange betydninger. Det har forandret seg over tid og variert fra distrikt til distrikt. På 1700- og 1800-tallet var imidlertid hovedbetydningen en beboer på en plass som han leide av en gardbruker mot betaling i form av pliktarbeid og/eller pengeavgift. Plassfamiliene tilhørte nesten utelukkende arbeiderklassen i bygdene. De fleste plassene ga mulighet for litt jordbruk («husmenn med jord»), men det kunne også dreie seg om en snau tomt («husmenn uten jord»). Husmannsplassen var ikke skyldsatt ([[Matrikkel|matrikulert]]) som egen landbruksenhet og beskatningsobjekt. Den hadde altså ikke eget [[gardsnummer|matrikkelnummer]], men var en integrert del av husbondsgarden. (Bygslet man matrikulert jord, var man å betrakte som [[leilending]].) Husene på plassen var ofte husmannens egne, og var gjerne [[lafting|laftede]] tømmerhus som kunne flyttes til en annen plass dersom husmannen flyttet. | ||
Årsakene til framveksten av husmannsvesenet er sammensatte. Det som oftest blir trukket fram som hovedfaktorer, er befolkningsveksten og lovgivning som begrenset gardeiernes rett til å dele gardene i selvstendige, mindre gardsbruk.</onlyinclude> | |||
{{thumb|Bergslien - kunstnerens far.jpeg|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien]] i 1870|[[Nasjonalgalleriet]]}} | {{thumb|Bergslien - kunstnerens far.jpeg|Husmannen Lars Bergeson Bergslien på Voss, malt av sønnen [[Knud Bergslien]] i 1870|[[Nasjonalgalleriet]]}} | ||
== Et arbeids- og bosystem == | == Et arbeids- og bosystem == | ||