Skribenter
95 110
redigeringer
m
→Husmenn med og uten jord
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 85: | Linje 85: | ||
Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''bygselshusmenn'' (se nedenfor). | Dersom husmannsplassen bestod av bare hus og tomt, uten nevneverdig areal til åker og eng, ble beboeren kalt husmann uten jord. Om lag 1/5 av denne gruppen tjente sitt levebrød som dagleiere, dvs. løsarbeidere, som oftest i primærnæringene, men vi finner dem også som soldater, fiskere, klokkere, håndverkere, verksarbeidere osv. Husmenn i denne gruppen var ofte ''bygselshusmenn'' (se nedenfor). | ||
Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge | Husmenn med jord var vanlige i jordbruksbygdene på [[Østlandet]] og i Trøndelag, og i [[Folketellingen_1801|1801-tellingen]] utgjorde denne gruppen 80% av alle husmenn. Da husmannsvesenet var på sitt høyeste, var det i følge folketellingen 1855 ca. 65 000 husmenn med jord (75 %) og 22 000 uten jord (25 %). | ||
=== Verks- og brukshusmenn === | === Verks- og brukshusmenn === | ||