Husmannsvesenet i Bærum: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Mens det i [[høymiddelalderen]] fram til [[Svartedauen]] hadde vært mangel på jord, førte reduksjonen av befolkningen som følge av pestbølgene til en rekke [[Ødegård|ødegårder]]. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | Mens det i [[høymiddelalderen]] fram til [[Svartedauen]] hadde vært mangel på jord, førte reduksjonen av befolkningen som følge av pestbølgene til en rekke [[Ødegård|ødegårder]]. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte. | ||
Mellom 1671 og 1770 ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset, og [[husmannsvesen]]et vokste fram. Mot en viss arbeidsplikt i året, gjernet knyttet til vår- og høstonnen, fikk husmennene disponere en husmannsplass. Dette var imidlertid ofte uregulert og ikke kontraktsfestet, og husmennene kunne miste hus og livsgrunnlaget på kort varsel. I tillegg til pliktarbeidet kunne husmennene også ha ytterligere oppgaver knyttet til kjøring, hogst og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]]. | Mellom [[1671]] og [[1770]] ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset, og [[husmannsvesen]]et vokste fram. Mot en viss arbeidsplikt i året, gjernet knyttet til vår- og høstonnen, fikk husmennene disponere en husmannsplass. Dette var imidlertid ofte uregulert og ikke kontraktsfestet, og husmennene kunne miste hus og livsgrunnlaget på kort varsel. I tillegg til pliktarbeidet kunne husmennene også ha ytterligere oppgaver knyttet til kjøring, hogst og [[Kalkbrenning i Asker og Bærum|kalkbrenning]]. | ||
=== Plassene === | === Plassene === |
Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 19:32
Husmannsvesenet var utbredt i Bærum og var på sitt høyeste i 1851 med 231 registerte husmenn og håndverkere.
Bakgrunn
Mens det i høymiddelalderen fram til Svartedauen hadde vært mangel på jord, førte reduksjonen av befolkningen som følge av pestbølgene til en rekke ødegårder. Først et par hundre år senere hadde folketallet for alvor begynte å stige og nyryddingen økte.
Mellom 1671 og 1770 ble adgangen til å dele gårder i flere bruk begrenset, og husmannsvesenet vokste fram. Mot en viss arbeidsplikt i året, gjernet knyttet til vår- og høstonnen, fikk husmennene disponere en husmannsplass. Dette var imidlertid ofte uregulert og ikke kontraktsfestet, og husmennene kunne miste hus og livsgrunnlaget på kort varsel. I tillegg til pliktarbeidet kunne husmennene også ha ytterligere oppgaver knyttet til kjøring, hogst og kalkbrenning.
Plassene
Husmannsplassene var ofte i marginale områder ikke med den beste jorden. De kunne være på fem til seks dekar med en liten stue med jordkjeller og en eller to uthus. De store gårdene i Bæærum kunne ha mange husmannsplasser, for eksempel hadde Wøien 16 husmannsplasser. Langs Tanumveien ligger en rekke av Tanumgårdenes husmannsplasser, som Åsheim, Syltløkka, Hellerud, Fjellheim og Lagerud. På plassen Jonasberget, tidligere kalt Holstkleven, ble Tanum skole bygget i 1899.
Strandsittere
Utdypende artikkel: Leksikon:Strandsitter
Avvikling
Litteratur
- Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1988. Mal:Bokhylla
- Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. 2. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1991. Mal:Bokhylla
- Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. 3 : Lommedalen. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1993. Mal:Bokhylla
- Mohus, Arne: Husmannsplasser i Bærum. D. 4 : Østre Bærum : g.nr. 1-11 : fra Haslum til Høvik. Utg. Bærum bibliotek. Bekkestua. 1996. Mal:Bokhylla
- Nilsen, Karl: Askermotiver. 3 : Husmannsplasser. Utg. Asker og Bærum historielag. [Asker]. 1999. Mal:Bokhylla
- Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9., side 28-29