Idd: Forskjell mellom sideversjoner

(Ny side: '''Idd''' er et bygdelag i den sørlige delen av Halden kommune i Østfold, fra den gamle bygrensa til riksgrensa mot Tanum og Dals-Ed kommuner i Sverige. Det var fra 183...)
 
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Idd]]''' er et bygdelag i den sørlige delen av [[Halden kommune]] i [[Østfold]], fra den gamle bygrensa til riksgrensa mot Tanum og Dals-Ed kommuner i [[Sverige]]. Det var fra 1838 til innlemmelsen i storkommunen Halden i 1967 [[Idd kommune|egen kommune]]. [[Idd prestegjeld]] omfatta til [[Idd sokn]] også [[Asak sokn|Asak]], [[Enningdalen sokn|Enningdalen]] og [[Tistedal sokn|Tistedal]].  
{{thumb|Idd Kirke. - no-nb digifoto 20160108 00302 bldsa PK13703.jpg|Middelalderkirka på Iddesletta har gjennom århundrer samla bygdefolket i Idd.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Idd]]''' er et bygdelag i den sørlige delen av [[Halden kommune]] i [[Østfold]], fra den gamle bygrensa til [[riksgrensen]] mot Tanum og Dals-Ed kommuner i [[Sverige]]. Det var fra 1838 til innlemmelsen i storkommunen Halden i 1967 [[Idd kommune|egen kommune]]. [[Idd prestegjeld]] omfatta til [[Idd sokn]] også [[Asak sokn|Asak]], [[Enningdalen sokn|Enningdalen]] og [[Tistedal sokn|Tistedal]].  


Den folkelige forklaringa på navnet er at det var to søstre, Ida og Ara, som rydda hver sin bygd i grenseområdet. Noen sikker forklaring på navnet finnes ikke, men en mulighet er at det henger sammen med norrønt ''ið'', som betyr 'gjerning'. Dette skal i så fall ha sin bakgrunn i det rike jordbruket i bygda, i motsetning til skogbruket nord for Halden.  
Den folkelige forklaringa på navnet er at det var to søstre, Ida og Ara, som rydda hver sin bygd i grenseområdet. Noen sikker forklaring på navnet finnes ikke, men en mulighet er at det henger sammen med norrønt ''ið'', som betyr 'gjerning'. Dette skal i så fall ha sin bakgrunn i det rike jordbruket i bygda, i motsetning til skogbruket nord for Halden.  


Idd ligger som ei jord- og skogbruksbygd langs [[Iddefjorden]]. Det har vært mye steinbryting i området, der man særlig har henta ut [[iddefjordsgranitt]]. Den delen av bygda som ligger nærmest Halden er i større grad utparsellert til boligbygging enn områdene lengere sør.
Idd ligger som ei jord- og skogbruksbygd langs [[Iddefjorden]]., og særlig Iddesletta er et fruktbart område. Det har også vært mye steinbryting i området, der man særlig har henta ut [[iddefjordsgranitt]]. Den delen av bygda som ligger nærmest Halden er i større grad utparsellert til boligbygging enn områdene lengere sør.


[[Idd og Enningdalen Historielag]] dekker de to bygdene Idd og [[Enningdalen]].
[[Idd og Enningdalen Historielag]] dekker de to bygdene Idd og [[Enningdalen]].
Linje 14: Linje 15:
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Grender og bygdelag]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. sep. 2022 kl. 11:05

Idd er et bygdelag i den sørlige delen av Halden kommune i Østfold, fra den gamle bygrensa til riksgrensen mot Tanum og Dals-Ed kommuner i Sverige. Det var fra 1838 til innlemmelsen i storkommunen Halden i 1967 egen kommune. Idd prestegjeld omfatta til Idd sokn også Asak, Enningdalen og Tistedal.

Middelalderkirka på Iddesletta har gjennom århundrer samla bygdefolket i Idd.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket

Den folkelige forklaringa på navnet er at det var to søstre, Ida og Ara, som rydda hver sin bygd i grenseområdet. Noen sikker forklaring på navnet finnes ikke, men en mulighet er at det henger sammen med norrønt , som betyr 'gjerning'. Dette skal i så fall ha sin bakgrunn i det rike jordbruket i bygda, i motsetning til skogbruket nord for Halden.

Idd ligger som ei jord- og skogbruksbygd langs Iddefjorden., og særlig Iddesletta er et fruktbart område. Det har også vært mye steinbryting i området, der man særlig har henta ut iddefjordsgranitt. Den delen av bygda som ligger nærmest Halden er i større grad utparsellert til boligbygging enn områdene lengere sør.

Idd og Enningdalen Historielag dekker de to bygdene Idd og Enningdalen.

Litteratur