Ilebu fengsel
Mal:Portal Ilebu fengsel var et fengsel, brukt også den første tiden til varetektsfengsling, for landsvikdømte etter andre verdenskrig.
Den ble etablert i Grini fangeleir og de første landsvikmistekte ble arrestert og fengslet allerede om kvelden 7. mai 1945. Dette var 70 av Grinifangene som var mistenkte som angivere og spioner. Ytterligere 80 Grinifanger, løslatt kort tid før frigjøringen, ble også de følgende dagene arresterte og sendt rilbake. Også andre mistenkte landsvikere ble sendt til varetektsfengsling før Grnifangene var ute, allerede på formiddagen 8. mai mens utsendelsen av krigens Grinifanger var i full gang.
I påvente av at krigens fangelleir skulle bli avviklet, ble de nyankomne innsqatte plassert i fengselsbygningen, da denne var tømt for Grinifanger, siden kvinnefangene var løslatte og de fangene som hadde sttet oi straffeavdelinge, kalt Haft, var sluppet ut i leiren.
Grini fangeleir opphørte å eksistere fredag 11. mai kl 12:00 da de siste av krgstiden fanger var sluppet fri. Grinifangen politifullmektig Peter Vogt hadde imidlertid sagt seg villig til å bli igjen som fungerende fengselsdirektør for Ilebu fengsel som ble opprettet samtidig.
1. juni 1945 ble idrettsmannen, major og tidligere Grinifange Helge Gleditsch fra Stabekk ansatt som direktør. Fengselet ble først kalt «Ihlen fangeleir», men dette navnet medførte protester både fra lokalbefolkningen og fra bystrøket Ila i Oslo, som sterkt ønsket og ikke bli forvekslet eller identifisert med de innsatte på dette stedet.
Etter at siste landsvikdømte ble løslatt i 1950 ble anlegget omdøpt i januar 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag Ila fengsel og forvaringsanstalt.
Kilder
- Per Vollestad: Livet på Grini, ss. 307–309, Kagge forlag, Oslo, ISBN 978-82-489-2644-3
- [1] Ila fengsels historie