Ingolf Elster Christensen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Cheristensen var sønn av amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–95) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).  
Cheristensen var sønn av amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–95) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).  


Han tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1889 og begynte deretter på [[Krigsskolen]], hvor han ble uteksaminert som [[sekondløyntant]] i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til [[Kristiania]] hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble cand.jur. allerede i 1897.  
Han tok [[examen artium]] ved [[Bergen katedralskole]] i 1889 og begynte deretter på [[Krigsskolen]], hvor han ble uteksaminert som [[sekondløytnant]] i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til [[Kristiania]] hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble cand.jur. allerede i 1897.  


Han giftet seg 24. august 1897 med Else Marie Helberg (6. desember 1869–4. april 1946).
Han giftet seg 24. august 1897 med Else Marie Helberg (6. desember 1869–4. april 1946).
Linje 12: Linje 12:


== Virke som offiser og sakfører==
== Virke som offiser og sakfører==
Han fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte deretter en periode som sakfører i [[Førde]], der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han også knyttet til Forsvarsdepartementet som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han bl.a. sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning. Som jurist kom han 1907 tilbake til departementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. 1910 ble han konstituert [[amtmann]] i [[Nordre Bergenhus amt]] (fra 1918 [[Sogn og Fjordane fylke]]), og satt i denne stillingen til 1929.
Han fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte deretter en periode som sakfører i [[Førde]], der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han også knyttet til Forsvarsdepartementet som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han bl.a. sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning.  


Han kjempet i skrift og tale for forsvarssaken og utgav sammen med broren Hjalmar Christensen skriftet ''Fædrelandet i verdenskrigens lys''.
Han kjempet i skrift og tale for forsvarssaken og utgav sammen med broren Hjalmar Christensen skriftet ''Fædrelandet i verdenskrigens lys''.


== Embetsmann og politiker ==
== Embetsmann og politiker ==
[[Amtmann]] i [[Nordre Bergenhus amt]] i 1910, [[fylkesmann]] i [[Fylkesmenn i Sogn og Fjordane|Sogn og Fjordane]] 1910-1929 og i Oslo og Akershus 1929–40.  
Som jurist kom han 1907 tilbake til Forsvarsdepartementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. I 1910 ble han konstituert [[amtmann]] i [[Nordre Bergenhus amt]] (fra 1918 [[Sogn og Fjordane fylke]]), og satt i denne stillingen til 1929, da han ble [[fylkesmann]] i Oslo og Akershus.


Stortingsrepresentant 1922–27, justisminister 1926 og forsvarsminister mars–juli 1926 og jan.–juli 1928 i [[Ivar Lykkes regjering]].  
Stortingsrepresentant 1922–27, justisminister 1926 og forsvarsminister mars–juli 1926 og jan.–juli 1928 i [[Ivar Lykkes regjering]].  

Sideversjonen fra 7. jan. 2018 kl. 17:01

Ivar Lykkes regjering. Christensen sittende til høyre.
Foto: Gustav Borgen? (1926).

Ingolf Elster Christensen (født 28. mars 1872 i Førde i Sunnfjord, død 3. mai 1943 samme sted), var offiser, embetsmann og politiker (H).

Bakgrunn og utdannelse

Cheristensen var sønn av amtsingeniør, kaptein Michael Sundt Tuchsen Christensen (1827–95) og Frederikke Sophie Elster (1838–1927).

Han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1889 og begynte deretter på Krigsskolen, hvor han ble uteksaminert som sekondløytnant i 1893. I årene 1894–1896 tjenestegjorde han som adjutant ved Bergens linjebataljon, men reiste så til Kristiania hvor han gjennomførte jusstudiet på rekordtid og ble cand.jur. allerede i 1897.

Han giftet seg 24. august 1897 med Else Marie Helberg (6. desember 1869–4. april 1946).

Han virket en tid som fullmektig hos Sunnfjord sorenskriverembete, og ble året etter utnevnt til kaptein i Sogns linjebataljon.

Virke som offiser og sakfører

Han fikk sakførerbevilling i 1899 og praktiserte deretter en periode som sakfører i Førde, der han i 1900 også overtok slektsgården Skei. I årene 1899–1906 var han også knyttet til Forsvarsdepartementet som kaptein før han atter vendte tilbake til jussen. I denne perioden var han bl.a. sekretær i utvalget som skulle utarbeide en ny hærordning.

Han kjempet i skrift og tale for forsvarssaken og utgav sammen med broren Hjalmar Christensen skriftet Fædrelandet i verdenskrigens lys.

Embetsmann og politiker

Som jurist kom han 1907 tilbake til Forsvarsdepartementet, først som kontorsjef og senere på året som ekspedisjonssjef. I 1910 ble han konstituert amtmann i Nordre Bergenhus amt (fra 1918 Sogn og Fjordane fylke), og satt i denne stillingen til 1929, da han ble fylkesmann i Oslo og Akershus.

Stortingsrepresentant 1922–27, justisminister 1926 og forsvarsminister mars–juli 1926 og jan.–juli 1928 i Ivar Lykkes regjering.

Han var fra 15. april til 25. sept. 1940 formann i Administrasjonsrådet, en ytterst vanskelig og utsatt stilling. Avsatt av Terboven sammen med resten av rådet sept. 1940, gikk samtidig av som fylkesmann og bodde senere på sin gård i Førde.

Kilder