Ingrid Tyldum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Ingri Tyldum (fødd 8. januar 1929 på VemeRingerike, død 12. mars 2008) var lærar og lyrikar.

Ingrid Tyldum budde mesteparten av sitt vaksne liv i Aurdal i Valdres. Ho var utdanna lærar frå Sagene lærerskole i Oslo, med toårig forminslærarskule etter lærarskulen. Før ho kom til Valdres, var ho lærar i barneskulen på Ringerike og i realskulen på Hov i Land. I Valdres var ho lærar på realskulen i Aurdal, og seinare i barne- og ungdomsskulen fram til ho vart pensjonist.

Berre omlag 2 mil frå heimstaden åt Ingri vaks den kjende teatermannen og lyrikaren Tormod Skagestad opp, og diktsamlingane hans gjorde sterkt inntrykk på Ingri og var med og førde henne inn i poesien. Like eins var ho glad i diktinga til Erling M. Solheim som var sambygdingen hennar. Arne Garborg hadde også mykje å seia for lyrikkinteressa hennar. Som lyrikar brukte ho dialekt og nynorsk, og nynorsk var språket hennar også i det ho elles skreiv.

Ho gav ut to diktsamlingar, Snø og symre, som ho debuterte med i 1970, og Risen og hjarta hans i 1973. Ho hadde òg ein del dikt og kronikkar i Avisa Valdres og i NRK Oppland. Som kronikør hadde ho gjerne utradisjonelle standpunkt, og ho kunne stille seg opp med ein plakat og demonstrere mot nedlegging av postkontor og jernbane. Ho var ein fargerik person, i følje Allkunne.no, både i framtoning og i meiningar. Ofte laga ho dikt festa til ein blomedekorasjon som ho gav til biblioteket, eller ho leverte ei dikthelsing til folk som ho meinte fortente det.

Tyldum sat i styret i Noregs Mållag fra 1959-1962.


Bibliografi

  • Snø og symre. Dikt. Fonna forlag, 1970.
  • Risen og hjarta hans. Dikt. Fonna forlag, 1973.

Kjelder


05 Oppland vapen.png Ingrid Tyldum er basert på en artikkel fra Forfatternett Oppland, en nettside som drives av Oppland fylkesbibliotek. Artikkelen er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Mal:Kvinner i lokalhistorien