Innersetra: Forskjell mellom sideversjoner
Linje 30: | Linje 30: | ||
I [[Skattematrikkelen 1647]] står ''Carll Jnderset'' nemnt med 1 [[rdr.]] skatt. Som eigar og bygslar står ''Oden Wgelstad'' med 1 øre skyld. | I [[Skattematrikkelen 1647]] står ''Carll Jnderset'' nemnt med 1 [[rdr.]] skatt. Som eigar og bygslar står ''Oden Wgelstad'' med 1 øre skyld. | ||
[[image: | [[image:Fiskberga_ved_Innersetra_ca_1950.jpg|thumb|right|300px|Pause i [[kleppfisk]]arbeidet på [[fiskberg]]a ved Innersetra på Tustna på Nordmøre kring [[1950]]. Fjellet i bakgrunnen er Stabben på [[Stabblandet]]. Folka bå bildet er: '''Bak frå venstre:''' Peter Halle ([[1929]]–[[2007]]), Asbjørn Knutshaug (f. [[1925]]). '''Midten frå venstre:''' Birger Nordvik (f. [[1930]]), Gunnvor Glomstad (f. [[1930]]), Arne Kaald (f. [[1931]]), Erling Glomstad (f. [[1927]]), Ova Stabben (f. [[1928]]). '''Fremst:''' Harald Glomstad (f. [[1928]]). {{byline|Ukjent}}]] | ||
==== Skipsbygging og fiskeindustri ==== | ==== Skipsbygging og fiskeindustri ==== | ||
Sideversjonen fra 18. okt. 2007 kl. 12:13
Innersetra (IPA ["iɲ:əˌse:tɾa] (N/A), ["iɲ:əˌse:tən] (D)), òg skrive Indresæter, eller Øygarden (IPA ["ʌ:ˌgɑ:’n] (N/A), ["ʌ:ˌgɑ:ɾa] (D)) er ein matrikkelgard på Tustna i Aure kommune på Nordmøre i Møre og Romsdal.
Garden ligg på vestsida av Solåsundet og grensar til Hals i sør og Storsetra i nord.
Historiske namneformer inkluderer Indsettir (1590), Inndersedt (1643), Jnderset (1647), Indersetter (1661, 1667) og Indre Sætter (1723).
Næringsliv
I matrikkelutkastet for 1723 er det opplyst at det låg ei lita bekkekvern til Innersetra som det vart svara 4 skilling i kverntoll for. Det låg tidlegare laksevorpe under garden, men i nyare tid har det vore bruka kilenot i staden.
Gardsbruk
Bnr. 1: Indresæter
I Skattematrikkelen 1647 står Carll Jnderset nemnt med 1 rdr. skatt. Som eigar og bygslar står Oden Wgelstad med 1 øre skyld.
Skipsbygging og fiskeindustri
Bnr. 2: Teigen
Teigen (uttale: [tɛ:’n], D ['tɛɩa]) var opprinneleg husmannsplass. I folketeljinga i 1865 er det oppgjeve to kyr, fem sauer, ⅓ tynne havre og ½ tynne poteter.
Plassen vart frådelt b.nr. 1 ved skylddeling den 19. september 1870 og vart kjøpt ut som sjølveigande bruk den 5. oktober same året.
Bnr. 3: Trøa
Trøa (uttale ['trø:a] (Mal:NA), ['trø:’n] (Mal:D)) var òg opprinneleg husmannsplass. Første husmannen ein veit om i Trøa, Ola Andersson, fekk festeseddel den 24. oktober 1823. I folketeljinga i 1865 er det oppgjeve tre kyr og åtte sauer, og dei sådde ei tynne havre og sette ei tynne poteter. Trøa vart sjølveigande bruk i 1870. I 1877 kom smeden Gjermund Gjermundsson Berven til gards, og han fekk skøyte på Trøa i 1885. I 1900 kom det telefonstasjon til Trøa, og frå 1945 vart det postkontor i Trøa òg. Trøa var heimgarden til Johannes Berven.
Bnr. 4: Steinteigen/Slettet
Bnr. 5: Furuly
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 4 (Steinteigen/Slettet) i 1962.
Bnr. 6: Skogly
Denne eigedommen vart utskilt frå b.nr. 1 i 1966.
Andre
Kjelder
- Roaldset, Ottar: Tustna bygdebok. (3 b.) Tustna : Tustna bygdeboknemnd, 1986.
Skattematrikkelen 1647 : XIII: Møre og Romsdal fylke. Oslo (Universitetsforlaget), 1975. ISBN 82-00-01449-5