Inntrøndelag arbeiderparti: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Inntrøndelag arbeiderparti]]''' var et partilag av [[Arbeiderpartiet]]. Ved innføringen av den nye valgordningen i 1906 ble [[Nord-Trøndelag]] delt inn i fire valgkretser, [[Stjørdals-dalføret]], [[Verdal]], [[Snåsa]] og [[Namdalen]]. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal og Inntrøndelag kretsparti skilt ut som egen organisasjon i 1907, direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti. | {{Thumb|Inntrøndelag arbeiderparti 1937.jpg|Fra årsmøtet i Inntrøndelag Arbeiderparti i 1937}} | ||
'''[[Inntrøndelag arbeiderparti]]''' var et partilag av [[Arbeiderpartiet]]. Ved innføringen av den nye valgordningen i [[1906]] ble [[Nord-Trøndelag]] delt inn i fire valgkretser, [[Stjørdals-dalføret]], [[Verdal]], [[Snåsa]] og [[Namdalen]]. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal og Inntrøndelag kretsparti skilt ut som egen organisasjon i [[1907]], direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti. | |||
Inntrøndelag kretsparti var størst av de to, og besto av det meste av Nord-Trøndelag med unntak av Namsos og Ytre Namdal. Bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som var en del av Inntrøndelag. Kretspartiet splittet i 1921, men ble samlet igjen i 1927. | Inntrøndelag kretsparti var størst av de to, og besto av det meste av Nord-Trøndelag med unntak av Namsos og Ytre Namdal. Bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som var en del av Inntrøndelag. Kretspartiet splittet i [[1921]], men ble samlet igjen i [[1927]]. | ||
I 1946 møttes de to kretspartiene for å organisere samarbeidet i fylket. I 1951 ble et samarbeidsutvalg konstituert. Fra nyttår i 1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til [[Nord-Trøndelag Arbeiderparti]] i møtet på [[Steinkjer]] 2.-3. | 1930-åra ble så å si partiorganisasjonens glanstid. Ved hvert valg gikk partiet fram. Meråkermannen [[Kristian Andresen Rothaug]] (1883-1962) var formann på årsmøtet som ble avviklet på [[Verdalsøra]] siste helga i juni [[1934]]. Han kunne da rapportere om at 29 by og herredspartier sto tilsluttet kretspartiet som hadde økt medlemsoppslutningen med 355 til 1918 medlemmer, hvorav 438 sto tilsluttet kvinnegruppene og at det var 454 ungdomslagsmedlemmer. De eneste bygdelaga som partiet da manglet skikkelig fotfeste i var i [[Kvam]] og [[Mosvik]]. | ||
I [[1946]] møttes de to kretspartiene for å organisere samarbeidet i fylket. I [[1951]] ble et samarbeidsutvalg konstituert. Fra nyttår i [[1974]] ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til [[Nord-Trøndelag Arbeiderparti]] i møtet på [[Steinkjer]] 2.-3. mars 1974. | |||
Noen av lagene som var tilsluttet Inntrøndelag arbeiderparti var: [[Flora arbeiderlag]] (fra 1918), [[Leksdal arbeiderlag]], [[Malm arbeiderlag]], [[Skjelstadmark arbeiderlag]] (fra 1936). | Noen av lagene som var tilsluttet Inntrøndelag arbeiderparti var: [[Flora arbeiderlag]] (fra 1918), [[Leksdal arbeiderlag]], [[Malm arbeiderlag]], [[Skjelstadmark arbeiderlag]] (fra 1936). | ||
== Kilder == | |||
*[[Arbeiderbladet]] 29. juni 1934: «Inntrøndelag arbeiderpartis årsmøte». | |||
[[Kategori:Etableringer i 1907]] | [[Kategori:Etableringer i 1907]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1974]] | [[Kategori:Opphør i 1974]] | ||
[[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]] | [[Kategori:Lokallag av Arbeiderpartiet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Innherred]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Trøndelag fylke]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:03
Inntrøndelag arbeiderparti var et partilag av Arbeiderpartiet. Ved innføringen av den nye valgordningen i 1906 ble Nord-Trøndelag delt inn i fire valgkretser, Stjørdals-dalføret, Verdal, Snåsa og Namdalen. Med bakgrunn i denne valgordningen ble Namdal og Inntrøndelag kretsparti skilt ut som egen organisasjon i 1907, direkte tilknyttet Det norske Arbeiderparti.
Inntrøndelag kretsparti var størst av de to, og besto av det meste av Nord-Trøndelag med unntak av Namsos og Ytre Namdal. Bygdene i Øvre Namdalen tilhørte Snåsa, som var en del av Inntrøndelag. Kretspartiet splittet i 1921, men ble samlet igjen i 1927.
1930-åra ble så å si partiorganisasjonens glanstid. Ved hvert valg gikk partiet fram. Meråkermannen Kristian Andresen Rothaug (1883-1962) var formann på årsmøtet som ble avviklet på Verdalsøra siste helga i juni 1934. Han kunne da rapportere om at 29 by og herredspartier sto tilsluttet kretspartiet som hadde økt medlemsoppslutningen med 355 til 1918 medlemmer, hvorav 438 sto tilsluttet kvinnegruppene og at det var 454 ungdomslagsmedlemmer. De eneste bygdelaga som partiet da manglet skikkelig fotfeste i var i Kvam og Mosvik.
I 1946 møttes de to kretspartiene for å organisere samarbeidet i fylket. I 1951 ble et samarbeidsutvalg konstituert. Fra nyttår i 1974 ledet Samarbeidsnemnda arbeidet i både Namdal og Inntrøndelag Arbeiderpartier. De to kretspartiene ble slått sammen til Nord-Trøndelag Arbeiderparti i møtet på Steinkjer 2.-3. mars 1974.
Noen av lagene som var tilsluttet Inntrøndelag arbeiderparti var: Flora arbeiderlag (fra 1918), Leksdal arbeiderlag, Malm arbeiderlag, Skjelstadmark arbeiderlag (fra 1936).
Kilder
- Arbeiderbladet 29. juni 1934: «Inntrøndelag arbeiderpartis årsmøte».