Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

== Intelligens i akademia ==

[[Politiker]]e og [[byråkrat]]er har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]], noe som blant andre [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] var talsmann for.<ref name="SNL romanifolk"/> Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}}

Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> Samtidig var det hele et spørsmål om kapasitet: i et [[Etterkrigstida|etterkrigssamfunn]] som fremdeles overveiende var [[rural]]t og [[industri]]elt, var det grenser for hva slags [[kompetanse]] og [[ressurs]]er som lot seg oppdrive.

[[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler.

Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/>

[[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.