7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Intelligens i politikk: rase og etnisitet == | == Intelligens i politikk: rase og etnisitet == | ||
[[Politiker]]e og [[byråkrat]]er har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]], noe som blant andre [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] var talsmann for.<ref name="SNL romanifolk"/> | [[Politiker]]e og [[byråkrat]]er har benyttet intelligens som argumentasjon for å forskjellsbehandle innbyggere på etnokulturell basis. Blant annet var påstått lav intelligens et premiss for [[steriliseringspolitikk]]en overfor [[romanifolk]], noe som blant andre [[Johan Scharffenberg (1869-1965)|Johan Scharffenberg]] var talsmann for.<ref name="SNL romanifolk"/> | ||
Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}} | Også overfor [[same]]r ble påstått lav intelligens benyttet til å rettferdiggjøre diskriminerende statspraksis.{{Trenger referanse}} | ||
| Linje 15: | Linje 13: | ||
== Intelligens i politikk: skole == | == Intelligens i politikk: skole == | ||
Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | Under [[arbeiderpartistaten]] var erkjennelsen av variasjon i intelligens samtidig en erkjennelse av at folk er forskjellige, og kom dermed i strid med [[Arbeiderpartiet]]s uttalte ønske om [[likhet]] på alle [[samfunn]]sområder. Dette viste seg blant annet i Arbeiderpartiets [[skolepolitikk]]: for en [[offentlig]] [[enhetsskole]] som dyrket gjennomsnittselever, fantes det lite rom for høy intelligens. Elever med alminnelig og høy intelligens fikk samme undervisning, mens elever med lav intelligens kunne få tilpasset undervisning.<ref name="SNL intelligens"/> | ||
| Linje 24: | Linje 21: | ||
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | ||
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> | Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Ystenes 2003"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> | ||
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | ||
Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | Ved [[Haugaland videregående skole]] innledet man [[2000]] et forsøk hvor man tidlig i skoleåret testet elever, før disse etter to uker ble fordelt på separate klasser ut fra intelligens, ferdigheter og ambisjoner.<ref name="SA 20000803"/> Skolens assisterende rektor ønsket dermed å forlate det som han betegnet som gjennomsnittsundervisning. [[Jens Stoltenbergs første regjering]] ved [[Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet]] reagerte på prosjektet, som de mente var på kanten av [[opplæringsloven]]s bestemmelser om at undervisning ikke skal innrettes etter faglig trinn, kjønn eller etnisitet.<ref name="KR 20000803"/> Det samme gjorde [[Lærerforbundet]]. | ||
[[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler. | [[Stiftelse]]n [[IMPIGRO]] søkte i [[2015]] om å opprette [[MentlQ-Olympus]] i [[Tønsberg]]: en [[friskole]] for inntil 150 høyt begavede elever på [[grunnskole]]trinn. Mot [[rådmann]]ens innstilling vedtok Tønsbergs bystyre med 20 mot 19 stemmer å godkjenne IMPIGROs søknad.<ref name="KR 20151117"/> Senere gav [[Utdanningsdirektoratet]] avslag.<ref name="KR 20160418"/> I denne og liknende saker ble det retoriske begrepet ''eliteskole'' benyttet av motstandere av skoler for høyt begavede elever. Høy intelligens er utfordrende for mange menneskers selvfølelse, idet noens høye intelligens nødvendigvis må bety at andres intelligens er lavere. I tillegg til et slikt politisk aspekt, har skoler for høyt begavede elever et økonomisk aspekt, idet friskoler i alminnelighet konkurrerer med offentlige skoler. | ||
Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> | Foruten [[fagbøker]] finnes det [[avhandling]]er på [[master]]nivå og på [[doktor]]nivå som handler om høyt begavede barn.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> | ||
[[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100. | [[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100. | ||
== Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål == | == Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål == | ||
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. | Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand. | ||
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som får barn med sperm fra menn med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref>[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref> | Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som får barn med sperm fra menn med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref>[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref> | ||