7 556
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | I en interpellasjonsdebatt i [[Stortinget]] ble det i [[1982]] drøftet at elevers [[regne]]ferdigheter på ti år var blitt dårligere. I denne forbindelsen advarte Arbeiderpartiets [[Reiulf Steen]] mot å besvare nedgangen med «pugg og rendyrking av snever intelligens».<ref name="Nordisk Tidende 19820520"/> | ||
Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name=" | Som reaksjon på at elever med høy intelligens har fått utilstrekkelig skoleopplæring, har man både fra [[fag]]lig hold og fra [[interesseorganisasjon]]er også tatt til orde for tilpasset undervisning for slike elever.<ref name="SNL intelligens"/> [[Professor]] [[Martin Ystenes]] omtalte i [[2003]] høy IQ som «det forbudte talent», og mente at elever med høy intelligens ikke hadde noen [[rettighet]]er. <ref name="Forskningno 20031212"/> I [[2007]] ble [[Lykkelige barn]] stiftet: en [[forening]] som fremmer evnerike eller høyt begavede barns interesser.<ref name="LykkeligeBarn omoss"/> ''Lykkelige barn'' eier i tillegg [[Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn]], som ble stiftet i [[2015]].<ref name="NKEB hvaernkeb"/> Videre har [[Mensa Norge]] startet programmet [[Gifted Children Program]].<ref name="Mensa GCP"/> | ||
Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | Under [[Erna Solbergs regjering]] satte [[Kunnskapsdepartementet]] i 2015 ned [[Jøsendalutvalget]] for å bidra til «langsiktig og mer helhetlig satsning for elever som presterer på høyt faglig nivå, elever som har spesielle talent og elever som har potensial til å nå de høyeste faglige nivåene».<ref name="Kunnskapsdept 20150921"/> Utvalget kom for øvrig frem til at 2-5 prosent av skoleelever har intelligenskvotient på minst 130.<ref name="Budstikka 20160611"/> | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
{{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}} | {{Sitat|Etter mange år med stor tro på miljøets evne til å forme menneskesinnet betraktes nå stadig mer av vår personlighet som ekko av vår biologiske arv. Det kommer til å kreve at fagfolk tar mer bevisst stilling til en del brune skygger fra forrige århundre. For nå forfektes stadig oftere synspunkter som dekker seg med klassisk sosialdarwinisme|[[Markus Lindholm]] ([[2012]])<ref name="Morgenbladet 20120823"/>}} | ||
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name=" | {{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/>}} | ||
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand. | Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand. | ||
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name=" | Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Det hører for øvrig til historien at Moen forsker på etisk betente spørsmål. | ||
== Sitater == | == Sitater == | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
{{Reflist| | <small>{{Reflist|2|refs= | ||
<ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]] | <ref name="AP 20170328">[[NTB]] [[2017]]. «En av ti innsatte er lettere psykisk utviklingshemmet». ''[[Aftenposten]]'', [[28. mars]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenposten.no/norge/i/woBK1/En-av-ti-innsatte-er-lettere-psykisk-utviklingshemmet</ref> | ||
<ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]] | |||
<ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]] | <ref name="Budstikka 20160611">[[Trude Blåsmo|Blåsmo, Trude]] [[2016]]. «Vil satse på evnerike elever». ''[[Budstikka]]'', [[11. juni]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.budstikka.no/evnerike-elever/skole/lommedalen/vil-satse-pa-evnerike-elever/s/5-55-326659</ref> | ||
<ref name=" | |||
<ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]] | <ref name="FLV 20141008">[[Tormod Flem Vegge|Vegge, Tormod Flem]] [[2014]]. «Sørlending kåret til verdens niende smarteste person». ''[[Fædrelandsvennen]]'', [[8. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a0RpL/Sorlending-karet-til-verdens-niende-smarteste-person</ref> | ||
<ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]] | |||
<ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]] | <ref name="Forskningno 20031212">[[Martin Ystenes|Ystenes, Martin]] [[2003]]. «Høy IQ - det forbudte talent». ''[[Forskning.no]]'', [[12. desember]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://forskning.no/meninger/kommentar/2008/02/hoy-iq-det-forbudte-talent</ref> | ||
<ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]] | |||
<ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt | <ref name="KR 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «- Feil å sortere elever ut fra tester». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/artikkel/feil_a_sortere_elever_ut_fra_tester</ref> | ||
<ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt | |||
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]] | <ref name="KR 20151117">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2015]]. «Vil starte eliteskole i Tønsberg». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[17. november]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/skole/2015/11/vil-starte-eliteskole-i-tonsberg</ref> | ||
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt | |||
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]] | <ref name="KR 20160418">[[Berit Almendingen|Almendingen, Berit]] [[2016]]. «Sier nei til eliteskole». ''[[Kommunal Rapport]]'', [[18. april]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://kommunal-rapport.no/oppvekst/2016/04/sier-nei-til-privatskole-evnerike</ref> | ||
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]] | |||
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]] | <ref name="Kunnskapsdept 20150921">[[Kunnskapsdepartementet]] [[2015]]. ''Nytt utvalg om høyt presterende elever'' [[21. september]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nytt-utvalg-om-hoyt-presterende-elever/id2440524/</ref> | ||
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]] | |||
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]] | <ref name="LykkeligeBarn omoss">[[Lykkelige barn]] [uten angitt år]. ''Om oss'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.lykkeligebarn.no</ref> | ||
<ref name=" | |||
<ref name=" | <ref name="Mensa GCP">[[Mensa Norge]] [uten angitt år]. ''Gifted Children Program'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.mensa.no/iq/gcp/</ref> | ||
<ref name=" | |||
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref> | |||
<ref name="SNL | |||
<ref name=" | <ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref> | ||
<ref name="Nordisk Tidende 19820520">N.N. [[1982]]. «Norske elever vet mindre». ''[[Nordisk Tidende]]'', [[20. mai]], 92 (20): 7. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordisktidende_null_null_19820520_92_20_1</ref> | |||
<ref name="NRK 20090306">[[Dan Robert Larsen|Larsen, Dan Robert]] [[2009]]. «– For intelligent til å være urfolk». ''[[NRK]]'', [[6. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6511920</ref> | |||
<ref name="NRK 20090310">[[Eilif Andreas Aslaksen|Aslaksen, Eilif Andreas]] & [[Thor Werner Thrane]] [[2009]]. «– Beklager, sørsamer». ''[[NRK]]'', [[10. mars]]. Senest besøkt 22. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/1.6517525</ref> | |||
<ref name="NRK 20160801">[[Oscar Henrik Biti Næss|Næss, Oscar Henrik Biti]] [[2016]]. «Dropper NASA og Google – jakter «meninga med livet»». ''[[NRK]]'', [[1. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/sapmi/xl/1.13061701</ref> | |||
<ref name="NRK 20161021">[[Ruth Barsten|Barsten, Ruth]] [[2016]]. «Superintelligente Finn var håpløs på skolen». ''[[NRK]]'', [[21. oktober]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.nrk.no/ho/1.13183607</ref> | |||
<ref name="NFT 2017 nr 52-4">[[Kjetil K. Haugen|Haugen, Kjetil K.]], [[Knut P. Heen]] & [[Stål K. Bjørkly]] [[2017]]. «Verdien av IQ – en kommentar til «Bright new world» av Ole Martin Moen». ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' 52 (4): 180-186. https://www.idunn.no/nft/2017/04/verdien_av_iq_en_kommentar_til_bright_new_world_av_ole_</ref> | |||
<ref name="RA 19720201">N.N. [[1972]]. «Hver tredje toppbegavede ungdom tar ikke gymnaset». ''[[Rogalands Avis]]'', [[1. februar]], 74 (26): 14. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_rogalandsavis_null_null_19720201_74_26_1</ref> | |||
<ref name="SA 20000803">[[NTB]] [[2000]]. «Sorterer elever etter intelligens, evner og ambisjoner». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[3. august]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/kQ9Kv/Sorterer-elever-etter-intelligens_-evner-og-ambisjoner</ref> | |||
<ref name="SNL intelligens">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''intelligens'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/intelligens</ref> | |||
<ref name="SNL IQ">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''IQ''. Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/IQ</ref> | |||
<ref name="SNL romanifolk">[[Store norske leksikon]] [[2009]]. ''romanifolk'' Senest besøkt 21. januar 2018. https://snl.no/romanifolk</ref> | |||
}}</small> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' | * [[Jan Terje Bakler|Bakler, Jan Terje]] [[2015]]. ««De smarte klarer seg selv»». ''[[Bedre skole]]'' (1): 88-89. https://cld.bz/bookdata/beYHKGt/basic-html/page-88.html | ||
* [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]] | * [[Kjell Lars Berge|Berge, Kjell Lars]] [[2010]]. «Skaper fiktive motstandere». ''[[NRK]]'', [[20. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://www.nrk.no/kultur/bok/1.7088478 | ||
* [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]] | * [[Harald Eia|Eia, Harald]] & [[Ole-Martin Ihle]] [[2010]]. «Intelligens går i arv». ''[[Aftenposten]]'', [[7. mars]]. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/X82do/Intelligens-gar-i-arv | ||
* [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]] | * [[Tone B. Jamholt|Jamholt, Tone B.]] [[1971]]. «Familie-institusjonen inne i krisesituasjon». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. mars]], 1971 (74): 3. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19710329_null_74_1 | ||
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25: 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf | * [[Mosse Jørgensen|Jørgensen, Mosse]] [[1970]]. «Der skolen svikter». ''[[Arbeiderbladet]]'', [[29. august]], (200): 8. http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19700829_0_200_1 | ||
* [[Ole Martin Moen|Moen, Ole Martin]] [[2016]]. «Bright New World». ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics'' 25 (2): 282-287. http://www.olemartinmoen.com/wp-content/uploads/BrightNewWorld.pdf | |||
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]]. «Slik lever de supersmarte». ''[[VG Nett]]'', [[1. januar]]. http://pluss.vg.no/2018/01/01/3025/3025_24192211 | |||
* [[Kaja Storrøsten|Storrøsten, Kaja]] [[2018]] | |||
* [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | * [[Jon Martin Sundet|Sundet, Jon Martin]] [[2015]]. ''Hva er intelligens'' [[Oslo]]: [[Universitetsforlaget]]. https://issuu.com/universitetsforlaget/docs/hva_er_intelligens | ||
* [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]] | * [[Sidsel Winding-Stavseth|Winding-Stavseth, Sidsel]] [[2015]]. «For smart for Norge?». ''[[Tønsbergs Blad]]'', [[6. november]]. https://www.tb.no/tonsberg/skoler/barn/for-smart-for-norge/f/5-76-210355 | ||
* ––– [[2013]]. «- Skolen forsømmer de flinke». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. Senest besøkt 21. januar 2018. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/1j4WK/--Skolen-forsommer-de-flinke | |||
* ––– [[2013]]. «- Spesialundervisning ingen løsning for de flinke, mener skolesjefen». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[15. februar]]. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/EmAjG/--Spesialundervisning-ingen-losning-for-de-flinke_-mener-skolesjefen | |||
* ––– [[2013]]. «Var for flink, måtte gi opp norsk skole». ''[[Stavanger Aftenblad]]'', [[16. februar]]. https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/MPldK/Var-for-flink_-matte-gi-opp-norsk-skole | |||
* ––– [[2013]]. «For smart for norsk skole». ''[[NRK]]'', [[2. november]]. https://www.nrk.no/dokumentar/1.11329504</ref> | |||
== Utgående lenker == | == Utgående lenker == | ||