lokalhistoriewiki.no

Intelligens: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Intelligens (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. feb. 2018 kl. 05:06

1 448 byte lagt til ,  8. feb. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 38: Linje 38:
[[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.
[[Pedagogisk Forskningsinstitutt]] gjennomførte tidlig i [[1970-årene]] en undersøkelse blant [[grunnskole]]elever i «det sydlige Norge». Av 3.400 elever hadde 1.100 elever (en tredjedel) intelligenskvotient fra 100 til 115, hvorav 697 elever (62 prosent) ikke gikk videre til [[gymnas]], mens 590 elever (under en femtedel) hadde intelligenskvotient fra 115, hvorav 173 (29 prosent) ikke gikk videre til gymnas.<ref name="RA 19720201"/> Det formodes at 1.710 øvrige elever (en halvdel) hadde intelligenskvotient på inntil 100.


== Intelligens i befolkningsutviklingsspørsmål ==
== Intelligens i atferdsforskning ==
I flere grupper, blant andre i filosofiske miljøer på [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]], er intelligens gjenstand for drøftelse og forskning, og behandles så vel på filosofiske premisser som (neuro)psykologisk og biologisk. Herunder er intelligens gjerne en av flere variabler som inngår i atferdsforskning.
I flere grupper, blant andre i og ved [[Universitetet i Oslo, Blindern campus|Blindern]], er intelligens gjenstand for drøftelse og forskning, og behandles så vel på filosofiske premisser som (neuro)psykologisk og biologisk. Herunder er intelligens gjerne en av flere variabler som inngår i atferdsforskning.


Etter flere tiår hvor sammenheng mellom gener og intelligens var et ømtålig tema som følge av befolkningsflertallets overgrep mot [[minoritet]]er som [[jøder]], [[rom]] og [[homofil]]e på [[1900-tallet]], har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd på [[2000-tallet]] vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> I samme kontekst kan [[Harald Eia]]s populariserte TV-program ''[[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]]'' forståes. Ikke desto mindre møtes arvetilnærmelsen ofte med (emosjonelle) argumenter fra tilhengere av miljøtilnærmelsen.
Etter flere tiår hvor sammenheng mellom gener og intelligens var et ømtålig tema som følge av befolkningsflertallets overgrep mot [[minoritet]]er som [[jøder]], [[rom]] og [[homofil]]e på [[1900-tallet]], har arvetilnærmelsen til menneskelig atferd på [[2000-tallet]] vunnet ny oppslutning.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> Således gav biolog [[Bjørn Grinde]] ut boken ''Genene – din indre guru'', mens biologer Terje Bongard og Eivin Røskaft ved [[NTNU]] kom med boken ''Det biologiske mennesket''.<ref name="Morgenbladet 20120823"/> I samme kontekst kan [[Harald Eia]]s populariserte TV-program ''[[Hjernevask (TV-program)|Hjernevask]]'' forståes. Ikke desto mindre møtes arvetilnærmelsen ofte med (emosjonelle) argumenter fra tilhengere av miljøtilnærmelsen.
Linje 47: Linje 47:
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/>}}
{{Sitat|Mange lesere vil kunne føle ubehag ved dette forslaget, som det er lett å se i relasjon til eugenikkbevegelsen på 30-tallet, og kanskje spesielt nazistenes medisinske og genetiske eksperimenter helt fram til slutten av 2. verdenskrig. Vi skal ikke argumentere videre langs denne linjen, men snarere forsøke å argumentere logisk og faglig mot Moens ideer. Vi skal altså ikke gå i den fallgruven som så mange lett vil gjøre i en slik sak, nemlig å henfalle til følelsesmessig argumentasjon|[[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] ([[2017]])<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/>}}


Mennesker med lav og alminnelig intelligens er vanligvis mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282. Sitat: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious, and are less likely to be either violent or the victims of violence.»</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]]. De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker. De står dermed for en anselig samfunnsbelastning, blant annet gjennom å nødvendiggjøre store økonomiske overføringer til [[politi]], [[domstol]]er og fengselsvesen som følge av forbrytelser og til [[trygd]] og [[helsevesen]] som følge av usunne vaner som [[pengespill]] og [[røyking]]. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en kontraproduktiv faktor som motarbeider eller rett og slett stanser andres produktivitet i bred forstand.
== Intelligens i moralfilosofi ==
{{Utdypende artikkel|Transhumanisme}}


Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da [[filosof]] [[Ole Martin Moen]] i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Det hører for øvrig til historien at Moen forsker på etisk betente spørsmål.
I visse åndsretninger som har fullkommen [[lykke]] (fravær av nød, vold med mer) som filosofisk ideal, og som med andre ord søker å avskaffe lidelser, er lav og alminnelig intelligens problematisk på grunn av lidelser som dette fører med seg. Blant annet skaper [[rasisme]] lidelser hos den som rammes av slik vold. Mennesker med høy intelligens i gjennomsnitt bedre mennesker. Som moralfilosof [[Ole Martin Moen]] har uttrykt det: «On average, people with a high IQ have better jobs, eat healthier, are less superstitious [overtroiske], and are less likely to be either violent or the victims of violence.» Derfor vil flere mennesker med høy intelligens gi en bedre verden, blant annet med mindre rasisme, er logikken.<ref name="Morgenbladet 20160422"/>
 
Mennesker med lav og alminnelig intelligens er på sin side i gjennomsnitt mer sosialt dysfunksjonelle (mindre samfunnsdyktige) enn mennesker med høy intelligens.<ref>Moen 2016:282.</ref> De er mer [[kriminell]]e, og ender herunder oftere i [[fengsel]] for asosial atferd som [[sjikane]], [[voldtekt]] og [[drap]].<ref name="AP 20170328"/> De er mer irrasjonelle, og tar herunder oftere skadelige valg på områder som [[økonomi]] og [[helse]].{{Trenger referanse}} De er mer uvitende, og viser herunder oftere hat og fordommer mot ting som er for fremmede eller for vanskelige, og føler seg herunder oftere krenket av informasjon som de ikke liker.{{Trenger referanse}} Med andre ord skaper de lidelse for andre, herunder for mennesker som uten forutgående provokasjon utsettes for rasistisk vold. Av noen oppfattes mennesker med lav og alminnelig intelligens derfor som en utfordring for samfunnet. Det finnes ulike svar på utfordringen. Noen, kanskje særlig [[transhumanist]]er, ønsker å forbedre menneskers mentalitet og fysikk gjennom bruk av teknologi, for eksempel genredigerende teknologi. Dermed vil lav og alminnelig intelligens til slutt utryddes. Andre legger på sin side vekt på politiske eller sivile løsninger, for eksempel avvikling av [[offentlig velferd]] (jf. sosialdarwinisme) eller [[avtalerett]]slige ordninger for distribusjon av relevant genmaterial. Dermed vil høy intelligens på lengre sikt få litt større utbredelse enn i dag uten at lav og alminnelig intelligens nødvendigvis forsvinner.
 
Noen har således tatt til orde for at reproduksjon av mennesker med høy intelligens bør fremmes på bekostning av reproduksjon av mennesker med alminnelig og lav intelligens. Et slikt ordskifte ble innledet da Ole Martin Moen i [[2016]] publiserte kronikken «Bright New World» i [[tidsskrift]]et ''Cambridge Quarterly of Healthcare Ethics''. Der gikk Moen inn for å subsidiere kvinner som velger biologiske barnefedre med høy IQ.<ref>Moen 2016:283.</ref> Dermed kan man på forholdsvis kort tid frembringe flere «forskere, oppfinnere, entreprenører og aktive borgere», samtidig som kriminelle personer blir færre, mente Moen.<ref>Moen 2016:284.</ref> Forslaget ble i ''[[Norsk filosofisk tidsskrift]]'' imøtegått av [[Kjetil K. Haugen]], [[Knut P. Heen]] og [[Stål K. Bjørkly]] med kronikken «Verdien av IQ [...]», som mente at uforutsigbarheten som diversifisert genbasseng representerer for menneskeutryddende [[bakterier]], gir større risikospredning enn hvis mange mennesker har veldig likt genom.<ref name="NFT 2017 nr 52-4"/> Andre tilbakemeldinger var mindre saklige, blant andre påstanden om at Moens forslag var en «avskyelig idé».<ref name="Morgenbladet 20160422"/> Det hører for øvrig til fortellingen at Moen forsker på etisk betente spørsmål.


== Sitater ==
== Sitater ==
Linje 96: Linje 101:


<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>
<ref name="Morgenbladet 20120823">[[Markus Lindholm|Lindholm, Markus]] [[2012]]. «Biologi i farlig selskap». ''[[Morgenbladet]]'', [[23. august]]. Senest besøkt 7. februar 2018. https://morgenbladet.no/debatt/2012/biologi_i_farlig_selskap</ref>
<ref name="Morgenbladet 20160422">[[Jon Kåre Time|Time, Jon Kåre]] [[2016]]. «En avskyelig idé». ''[[Morgenbladet]]'', [[22. april]]. Senest besøkt 8. februar 2018. https://morgenbladet.no/aktuelt/2016/04/en-avskyelig-ide</ref>


<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
<ref name="NKEB hvaernkeb">[[Norsk kompetansesenter for evnerike barn]] [uten angitt år]. ''Hva er Nasjonalt kompetansesenter for evnerike barn?'' Senest besøkt 21. januar 2018. http://www.nkeb.no</ref>
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1013658»